Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Vattenfall og Statkraft snuser på utbygging i Ofoten  (Lest 4311 ganger) Skriv ut

1 B


Martin  Fredag 4. April 2008, kl. 23:28

(20. 10. 2004) av Trude Malthe Thomassen

Dette melder nettavisen Fremover.no onsdag 20. oktober.

Det svenskbaserte energiselskapet Vattenfall AB har planlagt befaring i Ballangen og Tysfjord neste uke, for å se på utbyggingsmuligheter for kraftproduksjon. Selskapet har bebudet befaring ved Forsvatn/Sitasjaure, Langvatnet og Geitvatnet, eventuelt Isvatnet i Ballangen, samt Baugevatnet i Tysfjord.

Da Norge er på det smaleste her, ligger ingen av vannene langt fra grensen mot Sverige. Ja, Sitasjaure, som er en stor innsjø forbundet med flere andre vassdrag, ligger hovedsakelig i Sverige, mens den delen av innsjøen som kalles Forsvatn er på norsk side av grensen.

Langvatnet er allerede regulert i forbindelse med Skjomen- utbyggingen, som knytter flere vassdrag sammen. Statkraft vurderer imidlertid en sammenkobling av Langvatnet og Forsvatn/Sitasjaure.

Blir det noe av disse planene kan vi oppleve et sammenhengende vassdrag fra Skjomen via Langvatnet til Forsvatn (Norge), som er en del av Sitasjaure (Sverige). Sitasjaure er et lengre vassdrag med et stort nedbørsfelt. Innsjøen er forbundet med Akkajaure og Stora Luleåälven. Det vil med andre ord si et sammenhengende vassdrag fra Ofoten til Bottenviken.

Hva gjør at dette området tiltrekker seg to av Nordens største kraftaktører?

Eksport av energi
Årsakene er sannsynligvis flere, men den mest nærliggende er at overføringskapasiteten mellom Norge, Sverige og Finland her er god. I 2002 eksporterte Norge netto 2770 GWh til Sverige fra dette området, mens Sverige eksporterte 4.453 GWh videre til Finland. Finland har et forholdsvis stort underskudd på kraft, men har vedtatt bygging av atomkraftverk, slik at landet ikke vil være så avhengig av import i fremtiden. Sverige kommer imidlertid til å legge ned et atomkraftverk, slik at behovet for import vil øke.

Sterkt modifiserte vannforekomster
En annen årsak til interessen kan være implementeringen av EUs Vanndirektiv. Det har som overordnet målsetting at alle vannforekomster skal ha god økologisk status. Vanndirektivet åpner imidlertid for at de vassdrag som er sterkt modifiserte på grunn av vannkraftutbygging eller vannforsyning, kan unntas fra kravet. Det har ført til at myndighetene i Norge oppmuntrer til utbygging av flest mulig vassdrag, før man høsten 2005 er pliktig til å rapportere hvilke vassdrag som er sterkt modifiserte.

Grønne Sertifikater
En tredje årsak kan være det kommende fellesmarkedet Sverige/Norge for Grønne Sertifikater. Det innebærer at strømkundene må bestille en del av energiforsyningen sin fra nye investeringer i fornybare energikilder. I Norge kommer 99% av strømforsyningen fra vannkraft, som er fornybar energi. For å kunne påtvinge oss Grønne Sertifikater er det derfor nødvendig å ta med i ordningen at energien ikke bare skal være fornybar, den må også være ny. Vattenfall og Statkraft vil, gjennom å investere i nye utbygginger, få del i de Grønne Sertifikatene. Grønne Sertifikater er en subsidiering av selskapenes investeringer fra forbrukernes side.

Vannproduksjon
'Vannproduksjon' er et nytt begrep i omtalen av kraftprodusenter. Ordet synes å være ledd i et forsøk på å snikinnføre liberalisering av drikkevannsforsyningen. Energiverkene interesserer seg nemlig for drikkevannet også. Nylig fikk Øvre Eiker Energi AS konsesjon for regulering av og vannuttak fra Eikeren, det vil si konsesjon for både kraftproduksjon og vannforsyning i samme vassdrag. Den finske energiganten Fortum uttalte tidligere i år at selskapet vil satse på vannforsyning i Østfold og Akershus.

Hva har så dette med Ballangen og Tysfjord å gjøre?

En betingelse for liberalisering av vannforsyningen er at ledningsnettene og forsyningskildene er koblet sammen. På den måten kan vannet pumpes fra en kilde til en annen. Vi har en mistanke om at den planlagte koblingen mellom Langvatnet og Sitasjaure egentlig har sin begrunnelse her.

Retten til vann kan selges
Så kommer vi til det viktigste punktet, nemlig konsesjonen, retten til å regulere et vassdrag. Øvre Eiker Energi AS begrunnet sin søknad om konsesjon for vannuttak i Eikeren ved å henvise til Vanndirektivets krav om en helhetlig forvaltning av vassdraget. Øvre Eiker energi tolket dette dit hen at én konsesjonær burde gis retten til all regulering av vassdraget. Andre ville ha tolket utsagnet som et krav til miljøforvaltningen. Den er selvsagt ikke uavhengig av kraftproduksjon og vannuttak. Men det er liten grunn til å overlate ansvaret for en helhetlig forvaltning til et selskap som når som helst kan få nye eiere. Det synes heller ikke som om NVE har lagt vekt på Øvre Eiker Energis begrunnelse. Men konsesjon er allikevel gitt.

Å gi konsesjon for vannuttak til et energiselskap er imidlertid å snikinnføre liberalisering av vannforsyningen. Energisektoren er allerede liberalisert. Det er fritt frem for hvem som helst til å kjøpe seg inn i kraftverkene. Når kraftverk i tillegg sitter med retten til vannuttak, vil også denne retten kunne selges.

Den smule oppmerksomhet som hittil har vært rettet mot den begynnende kommersialiseringen av vannforsyningen, har konsentrert seg om konkurranseutsetting av driften. Det er imidlertid en "pølse i slaktetida" mot det støtet som nå settes inn fra motsatt kant, nemlig eiendomsretten til vannuttaket. Når konsesjon for vannuttak gis energiselskaper er norsk drikkevann blitt en vare på det internasjonale markedet!

I de områder som Vattenfall skal se på i Ballangen og Tysfjord, er det sterke reindriftsinteresser og ønsker om landskapsvern. Vannbevegelsen oppfordrer samene til å ta med seg alle reinsdyra til Ballangen og Tysfjord i neste uke og slå ring om drikkevannet.

Loggført