Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Klage pÃ¥ vedtak av NVE vedr. Øvre Eiker Energi  (Lest 3679 ganger) Skriv ut

1 B


Martin  Fredag 4. April 2008, kl. 23:21

(18. 10. 2004)

KLAGE PÅ VEDTAK VEDRØRENDE ØVRE EIKER ENERGI A/Ss KONSESJON FOR REGULERING AV OG VANNUTTAK FRA EIKEREN TIL KRAFTPRODUKSJON OG VANNFORSYNINGSFORMÅL

Folkebevegelsen for bevaring av vann som fellesgode er, siden vi skrev vår høringsuttalelse til Øvre Eiker Energi ASs konsesjonssøknad, organisert som registrert forening under navnet Vannbevegelsen. Organisasjonen har som en av sine oppgaver å ivareta befolkningens interesser vedrørende drikkevannsforsyningen. Vi ser med stigende engstelse på de kommersialiseringstiltak som fremmes når det gjelder vannforsyningen og nå også rettighetene til vann.

Vi registrerer at NVE har behandlet søknaden etter Vannressurslovens §8, mot søkers ønske om utvidelse av gjeldende konsesjon. Det setter vi pris på. Vi setter også pris på at tillatt uttaksmengde av vann er redusert til 600 l/s, og at man dermed har valgt å se bort fra Glitrevannverkets eventuelle fremtidige tilkobling til Eikeren. Vi vil allikevel be om at uttaksmengden reduseres til 500 l/ s, da dette er den mengde NIVA anser som et bæredyktig uttak.

Vår hovedinnvending mot tildelingen av konsesjon for alminnelig vannuttak dreier seg imidlertid om følgende: Jarlsberg Avis hadde et oppslag 13. ds. med tittelen "VIV ennå uten konsesjon". Det er oppsiktsvekkende og korrekt. Allikevel er tittelen villedende, fordi VIV (som kjent for NVE) aldri har søkt konsesjon for vannuttak fra Eikeren. Det ville vekket enda mer oppsikt, men blir forsøkt holdt unna folks kunnskap.

Søknaden sendt av Øvre Eiker Energi AS (ØEE) er møtt med en rekke innsigelser. Blant annet er det rettet kritikk mot at et energiverk og aksjeselskap skal kunne sitte med rettighetene til salg av vann. Søknaden gjelder i tillegg alminnelig vannforsyning - ikke reservevann. VIV har alltid begrunnet utbygningen av ledningsnettet mot Eikeren med behovet for reservevann. Når konsesjonen gis et annet selskap, får imidlertid VIVs begrunnelse liten betydning.

Vann kan nå kjøpes og leveres til dem som er villig til å betale, liksom ØEE kan selge til dem de vil. Det finnes ikke noen vedtatt avtale mellom ØEE og VIV. Det er planer om å opprette et innkjøpsselskap, Eikeren Vannverk IKS (EVIKS), som skal selge vannet videre til VIV m. fl. Dette selskapet er ikke dannet enda. Og vedtektene vil aldri nå noe kommunestyre, siden VIV er omdannet til IKS.

Ved å gi konsesjon for vannforsyning til et energiselskap, som i tillegg er aksjeselskap, vil retten til vannet raskt kunne forsvinne ut av befolkningens kontroll. Vi har ingen garanti for at ikke selskapet selges og med det: rettighetene. Offentlig innsyn er minimal i et aksjeselskap.

Som NVE skulle være tilstrekkelig informert om, er energisektoren liberalisert. Det innebærer at et hvilket som helst selskap, nasjonalt eller multinasjonalt kan kjøpe seg inn i norsk energiforsyning. Når rett til uttak av vann gis sammen med retten til energiforsyning (regulering av vassdrag), kan i praksis hvem som helst erverve seg retten til norsk drikkevann. Norsk drikkevann er dermed på vei ut av nasjonal kontroll.

NVE som kjenner sektoren godt, burde ha forståelse for dette og her utvise samfunnsansvar. ØEE begrunner sin søknad (etter å ha lest høringsuttalelsene) med å henvise til Ot.prp. nr. 39 (1998-99). Under kapittel 4.4 EUs vannressursdirektiv kan vi lese: "Det er lagt vekt på en helhetlig forvaltning av vannressursene slik at ulike faktorer som påvirker vassdrag og grunnvann kan sees under ett. (...) alle forhold knyttet til vannressursene i dette distriktet skal vurderes samlet".

Uttalelsen i proposisjonen dreier seg imidlertid om miljøkonsekvensene. Derfra til å trekke den konklusjon at alle rettigheter til et vassdrag skal overlates til én konsesjonshaver, er søkt. EUs og WTOs målsetting om frihandel for tjenester og fri flyt av kapital innebærer blant annet at man ikke kan nekte kapital investert når som helst og hvor som helst. Å overlate konsesjonsrettigheter til all utnyttelse av vannressursene i et vassdrag til én konsesjonær, er en snikinnføring av å gjøre vannet til en vare.

Vannbevegelsen er klar over at det legges opp til en kommersialisering av vannforsyningen, i likhet med den vi har i energiforsyningen. Regional- og Kommunaldepartementet har blant annet utredet et system med benchmarking og et finansieringssystem for vannforsyningen som tilsvarer det vi har for energiforsyningen. Vi har også registrert at utenlandske selskaper (Fortum) kjøper opp offentlige energiselskaper (Østfold Energi AS), for deretter å søke seg inn i vannforsyningen.

Et nytt begrep er i tillegg i ferd med å snike seg inn i omtalen av energiselskapenes virksomhet. Energiproduksjon blir omtalt som "vannproduksjon". Det skal få oss til å tro at vannkraft og vannforsyning er ett og det samme. Kommersialisering av vannforsyningen skjer nå fra to kanter: Den ene er rettigheten til vannet, den andre konkurranseutsetting av driften. Det har vært fokusert en del på det siste. Konkurranseutsetting av driften er imidlertid ingen ting mot det støtet som nå settes inn i ervervet av rettighetene til vannet.

Konsesjonen til ØEE har ingen begrensninger hva gjelder salg til hvem og hvilket formål. Konsesjonen har også fått ubegrenset varighet. Konsesjon til ØEE, som er et heleid kommunalt aksjeselskap, blir en "tillitssak". Men vi vet hva det er verd. Kommunene har tidligere solgt energiverk. Vi har ingen grunn til å tro at Øvre Eiker Kommune ikke skulle selge Øvre Eiker Energi AS i en trengt økonomisk situasjon. Alle kommuner befinner seg i en trengt økonomisk situasjon, Øvre Eiker ikke unntatt.

Øvre Eiker Energi AS vil stige betraktelig i verdi etter at konsesjonen på vannuttak eventuelt blir endelig innvilget. Øvre Eiker Kommune kan da bli rik for en stakket stund. Det vil imidlertid befolkningen måtte betale for gjennom vannprisen - i generasjoner fremover. Et forventet ankepunkt mot våre innvendinger, vil være hjemfallsretten. Den er imidlertid bestridt av EFTA- domstolen ESA, fordi den strider mot konkurranselovene og fri flyt av kapital.

Så lenge Norge har EØS-avtalen og er medlem av WTO går hjemfallsretten en svært usikker fremtid i møte. Vi anser derfor konsesjonen til Øvre Eiker Energi AS som en katastrofe for befolkningens kontroll med norsk vannforsyning.


Konklusjon

1. Vi påklager vedtak om konsesjon til alminnelig vannforsyning gitt Øvre Eiker Energi AS. Konsesjon for alminnelig vannforsyning bør ikke gis et energiverk av hensyn til den folkelige kontrollen med drikkevannet.

2. Vi påklager vedtak om tidsubegrenset konsesjon.

3. Vi påklager vedtak om uttaksmengde. Uttaket bør reduseres til 500 l/s, som er et bæredyktig uttak.

VANNBEVEGELSEN
v/Trude Malthe Thomassen
daglig leder

Loggført