Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Retten til vann på vei ut  (Lest 3477 ganger) Skriv ut

1 B


Martin  Fredag 4. April 2008, kl. 23:17

(14. 10. 2004) Leserinnlegg sent til aktuelle aviser i Vestfold fra vannbevegelsen

Jarlsberg Avis hadde et oppslag 13. ds. med tittelen "VIV ennå uten konsesjon". Det er oppsiktsvekkende og korrekt. Allikevel er tittelen misvisende, fordi VIV faktisk aldri har søkt konsesjon for vannuttak fra Eikeren. Det burde vekke enda mer oppsikt.

Søknad om uttak av drikkevann er sendt av Øvre Eiker Energi AS (ØEE). Søknaden er møtt med en rekke innsigelser fra diverse høringsinnstanser. Blant annet er det rettet kritikk mot at et energiverk og aksjeselskap skal kunne sitte med rettighetene til salg av vann. Det er også blitt reist kritikk mot mengden vann det søkes om. Søknaden gjelder i tillegg alminnelig vannforsyning - ikke reservevann. VIV har alltid begrunnet utbygningen av ledningsnettet mot Eikeren med behovet for reservevann. Når konsesjonen gis et annet selskap, får imidlertid VIVs begrunnelse ingen betydning. Vann kan nå kjøpes som VIV lyster og leveres til dem som er villig til å betale, liksom ØEE kan selge til dem de vil. Det finnes nemlig ennå ikke noen vedtatt avtale mellom ØEE og VIV. Det er planer om å opprette et innkjøpsselskap, Eikeren Vannverk IKS (EVIKS), som skal selge vannet videre til VIV m. fl. Dette selskapet er ikke dannet enda. Og vedtektene vil aldri nå noe kommunestyre, siden VIV er omdannet til IKS.

Strukturen er planlagt slik: ØEE gis rett til vannuttak. ØEE selger vann til EVIKS som selger videre til VIV som selger vannet videre til kommunene som selger det til abonnentene. Det er flere ting det er viktig å merke seg ved denne strukturen. For det første kan hvert ledd beregne seg fortjeneste. Den kalles blant annet kapitalkostnad. VIV la opp til 12% fortjeneste i år, Sandefjord Kommune 6%. (Nettselskapene i strømforsyningen kan, ifølge NVE, beregne seg 20% avkastning over en 5-årsperiode. Alt innenfor selvkostbegrepet.) Om avkastningen foreløpig ikke er like stor i vannforsyningen, merker vi allerede prisøkningen. Nå risikerer vi i tillegg to nye ledd i leveringen: ØEE og EVIKS. Myndighetene legger også opp til at finansieringssystemet for strømforsyningen skal overføres på drikkevannet innen få år. Det kjenner vi konsekvensen av. Da vil vi også få en statlig vannavgift i tillegg til momsen. (For strømforsyningen utgjør disse i dag 1/3 av prisen).

Det verste med å gi konsesjon for drikkevann til et energiselskap, som i tillegg er aksjeselskap, er imidlertid at retten til vannet raskt kan forsvinne ut av befolkningens kontroll. Vi har ingen garanti for at ikke selskapet selges og med det: rettighetene. Offentlig innsyn er minimal i et aksjeselskap.

ØEE begrunner sin søknad (etter å ha lest høringsuttalelsene) med å henvise til Ot.prp. nr. 39 (1998-99). Under kapittel 4.4 EUs vannressursdirektiv kan vi lese: "Det er lagt vekt på en helhetlig forvaltning av vannressursene slik at ulike faktorer som påvirker vassdrag og grunnvann kan sees under ett. (...) alle forhold knyttet til vannressursene i dette distriktet skal vurderes samlet". Uttalelsen i proposisjonen dreier seg imidlertid om miljøkonsekvensene. Derfra til å trekke den konklusjon at alle rettigheter til et vassdrag skal overlates til én konsesjonshaver, er drøy, om ikke overraskende for dem som kjenner EUs og WTOs målsetting om frihandel for tjenester og fri flyt av kapital. Fri flyt av kapital innebærer blant annet at man ikke kan nekte kapital investert når som helst og hvor som helst. Å overlate konsesjonsrettigheter til all utnyttelse av vannressursene i et vassdrag til én konsesjonær, er en snikinnføring av å gjøre vannet til en vare.

Vannbevegelsen har vært klar over at det legges opp til en kommersialisering av vannforsyningen, i likhet med den vi har i energiforsyningen. Vi har registrert at utenlandske selskaper (Fortum) kjøper opp offentlige energiselskaper (Østfold Energi AS), for deretter å søke seg inn i vannforsyningen. Et nytt begrep er også i ferd med å snike seg inn i omtalen av energiselskapenes virksomhet. Energiproduksjon blir omtalt som "vannproduksjon". Det skal få oss til å tro at vannkraft og drikkevann er ett og det samme. Kommersialisering av vannforsyningen skjer nå fra to kanter: Den ene er rettigheten til vannet, den andre konkurranseutsetting av driften. Det har vært fokusert en del på det siste. Konkurranseutsetting av driften er imidlertid ingen ting mot det støtet som nå settes inn i ervervet av rettighetene til vannet.

Øvre Eiker Energi AS fikk konsesjon på vannuttak fra Eikeren 7. ds. NVE begrenset riktignok mengden vann i forhold til søknaden, men konsesjonen har ingen begrensninger hva gjelder salg til hvem og hvilket formål. Her er det tale om tillit! Vi vet hva den er verd. Kommunene har tidligere solgt energiverk. Hva er grunnen til at Øvre Eiker Kommune ikke skulle selge Øvre Eiker Energi AS i en trengt økonomisk situasjon. Alle kommuner befinner seg i en trengt økonomisk situasjon, Øvre Eiker ikke unntatt. Og Øvre Energi AS har steget betraktelig i verdi etter at konsesjonen på vannuttak ble innvilget. Øvre Eiker Kommune kan nå bli rik for en stakket stund. Det vil befolkningen måtte betale for gjennom vannprisen - i generasjoner fremover. Konsesjonen til Øvre Eiker Energi AS er en katastrofe for norsk vannforsyning. Vedtaket kan påklages innen tre uker.

Trude Malthe Thomassen
daglig leder, Vannbevegelsen

Loggført