Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Vannmålere - et ledd i strategien for å kommersialisere drikkevannet?  (Lest 3756 ganger) Skriv ut

1 B


Martin  Fredag 4. April 2008, kl. 23:16

(12. 10. 2004) Leserbrev sendt Haugesunds Avis fra Vannbevegelsen

Drikkevann verden over er under sterkt press for kommersialisering, Norge ikke unntatt. Det er snarere slik at vårt lille land er særdeles interessant for dem som ønsker å sko seg på vannmangel andre steder i verden. Norge er nemlig så rikt på ferskvann at vi kan forsyne hele verden med drikkevann, ifølge NVE. Dette har hverken gått myndighetene, de store offentlige vannforsyningsselskapene eller multinasjonal kapital forbi. Det er allerede gjennom mange år lagt opp til at Norge skal bli en stor eksportør av drikkevann.

Vi skal ikke bare eksportere vann på flaske, men gjennom ledning til Kontinentet og eventuelt på tankskip til fjernere strøk. Men først skal vannforsyningen liberaliseres på samme måte som strømforsyningen.

To faktorer er nødvendig for en liberalisering/kommersialisering av vannforsyningen. Den ene er et sammenhengende ledningsnett, den andre måling av forbruk. Uten et sammenhengende nett kan man ikke bestille vann fra en konkurrerende leverandør. Vi får selvfølgelig det samme vannet, akkurat som vi får den samme strømmen, men leverandøren er tilsynelatende en annen enn den lokale. Denne leverandøren kan pumpe "sitt" vann (eller "sin" strøm) ut på felles nett. I Sør-Norge er ledningsnettet snart sammenhengende rundt hele Oslofjorden.

Vannmålere er noen steder krav i nye boliger. I andre kommuner er det frivillig. Man frister i stedet med lavere vannavgift til dem som bruker mindre enn gjennomsnittet. Men det er bare lureri. Prisene er på vei oppover.

Vannverkene har allerede tillatelse til å beregne fortjeneste innenfor det som kalles 'selvkost'. Fortjenesten skjuler seg i begrepet 'kapitalkostnad'. De nye reglene for beregning av selvkost gjør vannforsyningen interessant som inntektskilde for den multinasjonale kapitalen. Norsk vannforsyning kan pr. dags dato gi en avkastning på titalls milliarder kroner.

For å få oss til å akseptere høyere vannpriser fokuseres det på 'dårlig drikkevann', noe som krever investering i nye renseanlegg, reservevannkilde som begrunner sammenkoblingen av vannforsyningsområdene, ledninger som lekker (investeringer) og vann som mangelvare (akseptabelt med høy pris). En SINTEF-rapport bestilt av Kommunaldepartementet skriver at betalingsvilligheten kan økes ved å fokusere på dårlig drikkevann. I det internasjonale vannåret 2003, fikk Kommunaldepartementet hjelp av Folkehelseinstituttet gjennom en "forsknings"rapport. I tråd med SINTEFs anbefaling konkluderte rapporten med at norsk vannforsyning trengte opprustning. Spesielt var det de små abonnenteide vannverkene som ikke tilfredsstilte kravene. Disse er naturlig nok isolert fra annen vannforsyning (grisgrendte strøk), og kan vanskelig kobles til et sammenhengende nett uten gjennom tvangstiltak.

Planene for norsk vannforsyning kan synes fantasifulle. Strategien ikke mindre. Men hvert trekk er valgt med omhu. Og de virker. Mange tror nå at det er lite drikkevann i Norge, at det er nødvendig å spare på vannet, at husholdningene har et overforbruk og at vannet er dårlig. Hver lille brikke i spillet om vannet bidrar imidlertid til måloppnåelsen; en organisering av vannforsyningen som gjør vannet til en vare på verdensmarkedet. Finnes det noe viktigere enn vann? Prisen vil overstige både olje og strøm.

Loggført