Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Fakta om US lease – Cross Border Leasing (CBL)  (Lest 3668 ganger) Skriv ut

1 B


Martin  Fredag 4. April 2008, kl. 22:34

(19. 2. 2004) av Ib Kondrup

Kommunene hemmeligholder hva US lease av vannetaten egentlig går ut på og hvilken risiko man går inn i. Jeg lurer på om representantene i kommunestyrene ved hva de stemmer over. I det følgende skal vi gjøre rede for prinsippene i en typisk Cross Border Leasing (CBL).



Øverst i nedenstående fremstilling av pengekretsløpet ved en CBL skinnforretning med kommunal eiendom befinner seg den amerikanske stat og dens skattebetalende borgere. Derunder US egenkapital investor. Utenom er det banker, meglere, konsulenter osv., som alle vil tjene på store forretninger. Under er den norske eier – kommunen. Grunnen til disse forretninger er at den amerikanske investor søker etter ”legale” muligheter for å betale minst mulig skatt på sine overskudd. Løsningen er da CBL – en skattesparemodell som utnytter et skattesmutthull. En forretning som ikke innebærer noen som helst verdiskapning. Det er en ren ”papirsak”.

De amerikanske investorer lager en egen trust (stiftelse). Denne trust leier med en hovedleiekontrakt på 99 år en utenlandsk (cross border) kommunal eiendom – for eksempel vannforsyning, kloakkanlegg, renseanlegg, administrasjonsbygg, skoler, banenett osv. Da den amerikanske trust ikke har bruk for noen av disse objekter lages en tilbake-leiekontrakt for et tidsrom av 25 – 30 år med en tilbakekjøpsopsjon etter denne periode.

Etter amerikansk rett er den amerikanske trust etter 99 år den økonomiske eier og kan skattemessig oppføre leiebeløpene (transaksjonsvolumen) som utenlands-investering. På en måte forblir den norske kommune rettslig sett også eier. Det består da et dobbelt eierskap.

Leiebeløpene for 99 år (full løpetid) betales umiddelbart. Den norske kommune kan da beholde 3 – 5 % herav – den såkalte kontantfordelen. Hovedtyngden av pengene (ca. 95 %) går straks videre til de delaktige banker, som med enorme lånebeløp (ca. 80 %) har forut finansiert transaksjonen. De banker som er koblet inn sørger for regelmessig betaling av leie til US trusten i basisleietiden. Hos bankene deponeres pengebeløpet til tilbakekjøpsopsjonen etter utløpet av basisleietiden. Den største gevinst – ca. 20% - oppnår US trusten på grunn av skattefordeler i USA. Samme Trust får skatteutsettelse i 25 – 30 år.

Vi ser da at rike amerikanere får store skattelettelser på bekostning av den jevne eller fattige skattebetaler i USA, samtidig som norske kommuner håper å få løst et akutt kapitalbehov. En del av gevinsten for denne skatteutsettelse går til konsulenter, meglere, banker, advokater osv. i form av provisjoner, renter, garantiprovisjon etc.

CBL transaksjonen omfatter mer enn et dusin enkeltkontrakter på totalt mer enn l.500 sider forfattet på amerikansk juristengelsk. Amerikansk rett er gjeldende og verneting er alltid en amerikansk by, i regelen New York. Utnyttes gjenkjøpsopsjonen etter basis-leietiden på 25 – 30 år er transaksjonen avsluttet. Hvis den ikke utnyttes – for eksempel hvis en av de involverte banker går konkurs går anlegget i restløpetiden over til den amerikanske investor. Trusten kan da finne en egen driftsledelse for anlegget. Hvis trusten derved lider tap er kommunen forpliktet til å betale skadeerstatning, som lett kan bli det mangedobbelte av det som kommunen opprinnelig hadde som gevinst.

Hvis anlegget ikke drives etter betingelsene i kontrakten kan kommunen pådra seg store straffebeløp. Ved kontraktbrudd fra kommunens side har trusten rett til å si avtalen opp og forlange erstatning som også kan bli mange ganger det beløp som kommunen tjente. US trusten har rett til å overdra kontrakten til tredjemann. Amerikanske advokater vil sikkert i tidens løp kunne finne svake punkter i avtaletekstene, som i dag ikke er kjent, men som lett vil kunne utlegges til trustens fordel. Hvordan ligger valutakursene om 25 –30 år??

DIVERSE. I Holland er det vedtatt en lov som nå generelt forbyr CBL skinnforretninger. I Bayern (Tyskland) har innenriksminister Beckstein fremlagt lovforslag om å forby CBL. I mange byer i EU hvor CBL er gjennomført på grunn av slunkne kommunekasser er det store protester fra befolkningens side med underskriftskampanjer og demonstrasjoner mot det som er gjort. Det ser ut til at det virker.
Flere kommuner har nå stoppet sine planer om CBL. I USA er CBL transaksjonene omstridte. Senator Chuck Grassley fra Iowa (formann i US senatets finanskomite) og flere andre republikanske og demokratiske politikere ønsker å forby CBL. De ser deri skattetriks som er til ulempe for amerikanske skattebetalere. I slutten av 2003 ble et lovforslag om forbud lagt frem. Å være imot Cross Border Leasing er ikke et spørsmål om partitilhørighet, men et spørsmål om alminnelig sunn fornuft.

Et annet spørsmål er om CBL transaksjoner er legale – altså strider mot gjeldende rett. Er det legitimt – er det i lovens ånd? Er det riktig å spille hasard med vannforbrukernes eiendom, som kommunens politikere er valgt til å forvalte??

Loggført