Velkommen, Gjest. Vennligst logg inn eller registrer deg.
Har du ikke mottatt e-post for aktivering ?
mandag 23. oktober 2017, kl. 13:47
Hovedside Hjelp Søk Logg inn Registrer

Vannbevegelsen  |  Informasjon  |  Vannposten  |  Emne: Vannposten nr. 165 Hva gjør vi med ACER 0 medlemmer og 1 gjest leser dette emnet. « forrige neste »
Sider: 1 Skriv ut
Skrevet av Emne: Vannposten nr. 165 Hva gjør vi med ACER  (Lest 366 ganger)
Trude
Redaktør
Registrert bruker
**
Innlegg: 328


« på: tirsdag 21. mars 2017, kl. 13:44 »

Ny jobb for ESA: å hevde Norges interesser i energiunionen til EU!

Hva gjør vi med ACER?

Av Dag Seierstad

Norge er et energirikt land med stor produksjon både av fornybar og fossil energi. Med de energi- og klimautfordringene Europa og hele kloden står overfor, kunne Norge vært et foregangsland både energipolitisk og klimapolitisk. I stedet har regjeringene våre stått for en perspektivløs tilpasning til EUs energi- og klimapolitikk.

EU har i mange år brukt store ord om hvilken energiunion som skal utvikles. Det siste store prosjektet, den såkalte «tredje energimarkedspakka», ble vedtatt midt i verste krisa i 2009.  Den omfatter en serie med forordninger og direktiv som etter EU sine planer skal inn i EØS-avtalen.

Pakka handler om energieffektivisering, bygningsenergi, fornybar energi og regelverket for el-markedet, risikoberedskap og energisikkerhet, grensekryssende krafthandel og om hvordan EU skal koble sammen de nasjonale energimyndighetene til en effektiv overnasjonal styring av energiunionen. Til sammen dreier det seg om over ett tusen sider med nytt regelverk, og det aller meste er såkalt «EØS-relevant». EU vil ha det inn i EØS-avtalen

Kjernen i denne energipakka er et nytt styringssystem for det som skal bli EUs energiunion. Fra 2021 skal medlemsstatene sende inn årlige energiplaner som EU-kommisjonen skal godkjenne – eller kreve endringer i.

Norge skal inn i dette virvaret av nødvendig teknisk samarbeid for et land som ikke bare er et utaforland politisk, men samtidig en storprodusent av energi både av vannkraft, olje og gass. Ett av problemene er at vi i mange sammenhenger har – eller burde ha - helt andre energipolitiske interesser enn store EU-land som Tyskland, Frankrike og Polen.

Skiftende regjeringer har vært i årelange forhandlinger med EU om hvordan denne pakka av energiregler skal tas inn i EØS-avtalen. Vanskeligst har det vært å bli enige om hvordan Norge skal forholde seg til ACER, det EU-byrået som knytter sammen de nasjonale reguleringsmyndighetene innen energisektoren.

Mye av virksomheten til dette byrået dreier seg om teknisk samarbeid som ikke har overnasjonal
karakter. Mange vedtak dreier seg om ikke-bindende anbefalinger, men i noen viktige sammenhenger kan ACER fatte vedtak som binder statene. Det kan blant annet dreie seg om oppbyggingen av infrastruktur som krysser grenser og om det som så vakkert kalles «prosjekter av felles interesse».

Hvis deltakerne i et slikt felles prosjekt ikke blir enige om hvordan utgiftene skal fordeles, kan ACER bestemme hvem som skal betale hvor mye. Det kan f.eks. bety at ACER kan pålegge oss å betale for kraftkabler fra Norge til andre land.

På vassdragsområdet er tilbudet at NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) deltar i virksomheten til ACER på vegne av Norge, men uten stemmerett.

Vi tilbys samme opplegg som Stortingsflertallet godtok når det gjaldt koblinga til EUs finanstilsyn: Det overlates til ESA, overvåkingsorganet for EØS-avtalen, å fatte vedtak som gjelder Norge, Island og Liechtenstein. Det skrives uttrykkelig at ESA da skal vedta det som ACER har sendt over som forslag.

Regjeringen argumenterer for at dette ikke innebærer noen overføring av myndighet fra Norge til EU.
Den trøster seg -  eller oss andre – med at «ACER og ESA skal samarbeide tett i utarbeidelsen av vedtak, uttalelser og henstillinger». Tro det, når det står 27 land bak ACER, og når ESA til nå aldri har hatt noen annen oppgave enn å passe på at EUs regelverk overholdes i Norge.

Vi får også vite det utrolige at NVE kan slippe til «med sine synspunkter» og «kan be ESA om å vurdere vedtaket på nytt. ESA skal da videresende denne anmodningen til ACER, som skal overveie å utarbeide et nytt utkast.»

Forsker ved Fridtjof Nansens institutt, Torbjørg Jevnaker, skrev i 2014 om det regelverket som skulle sikre at energi kan flyte fritt over grensene: «Disse reglene vil gjelde også i Norge, men i mangel av stemmerett må norske myndigheter bringe overbevisende tekniske argumenter til bordet om norske interesser skal ivaretas.»

I juni 2011 var lovavdelingen i Justisdepartementet i tvil om et slikt opplegg innebar avståelse av suverenitet. Nå er tvilen borte fordi ACER bare skal fatte vedtak retta mot nasjonale myndigheter og ikke mot private instanser som f.eks. et energiselskap.

Lovavdelingen konkluderer friskt med at overføring av myndighet til ESA «kan skje med Stortingets samtykke etter Grunnlovens § 26». Det vil si med simpelt flertall.

For den som ikke har gått seg vill i tusen sider med lovtekst, kan det være vanskelig å forstå at suverenitet ikke er avstått fra Norge til EU hvis norske myndigheter må overlate avgjørelsesretten til EU-organ som ACER.

Regjeringen legger opp til at Norge skal godta dette opplegget som EU-kommisjonen dikterer. Det er det ingen grunn til. Det minste som må kreves, er at alt som innebærer overføring av myndighet, må behandles av Stortinget i henhold til Grunnlovens §115, altså med krav om ¾ flertall.

Stortinget praktiserte dessverre i mange år å overføre suverenitet med vanlig flertall i henhold til Grunnlovens § 26.2 når den aktuelle suverenitetsavståelsen angivelig var «lite inngripende». Dette er en lite prinsipiell framgangsmåte som det bør det bli slutt på.

En suverenitetsavståelse på et så sentralt område som energi kan i alle fall knapt anses som «lite inngripende». EU-kommisjonens vyer om hva ACER etter hvert kan komme til å stelle med, blir i hvert fall inngripende så det rekker.

Ut fra et slikt perspektiv bør en helt annen framgangsmåte velges fra norsk side. Det bør forhandles fram unntak i EØS for de overnasjonale elementene i energipakka som EU-statene bindes av. Det ville være å ta på alvor den grunnleggende forskjellen det bør være mellom det overstatlige samarbeidet i EU og det mellomfolkelige samarbeidet i EØS.

 Artikkelen sto på trykk i Klassekampen 18. mars 2017.






Du støtter arbeidet vårt ved å melde deg inn i Vannbevegelsen.
Medlemskontingenten betales til konto 1254.05.18244.

kr.    250 for vanlig medlemskap, gratis for 
               familiemedlemmer
kr.    100 for studenter og andre med dårlig råd
kr. 1.500 for organisasjoner og bedrifter

Husk å oppgi e-postadresse! Vi har ikke økonomi til å sende informasjon i posten.





* Vannposten nr. 165 Hva gjør vi med ACER.pdf (207.13 KB - lastet ned 10 ganger.)
Loggført
Sider: 1 Skriv ut 
Vannbevegelsen  |  Informasjon  |  Vannposten  |  Emne: Vannposten nr. 165 Hva gjør vi med ACER « forrige neste »
Gå til:  


Logg inn med brukernavn, passord og innloggingstid

Bygget på MySQL Bygget på PHP Powered by SMF 1.1.19 | SMF © 2006, Simple Machines XHTML 1.0 godkjent! CSS godkjent!