Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Vannposten nr. 163 Oppdiktet uenighet  (Lest 776 ganger) Skriv ut

1 B


Trude  Mandag 7. November 2016, kl. 13:22

Oppdiktet uenighet

Av
Odd Handegård


I forkant av debatten i Stortinget den 18. oktober om endringer i energiloven (tilrettelegging for flere eksportkabler til EU), forsøkte Arbeiderpartiet å dikte opp en slags uenighet mellom Ap og Høyre/Frp, selv om det i realiteten er nesten full enighet mellom de tre partiene i dette spørsmålet.




Uenigheten dreide seg ifølge Ap om hvorvidt den siste av de planlagte eksportkablene til EU skal ”privatiseres” eller ikke, dvs. om kabelen skal kunne legges av de regionale (i hovedsak offentlige) kraftselskapene, i stedet for av Statnett, altså om en bagatell.

Men de viktigste spørsmålene om norsk vannkraft handler selvfølgelig om noe helt annet: Norge tar som kjent sikte på å bygge 3-4 nye kabler for eksport av vannkraft som vi egentlig trenger selv. Ap fikk i siste stortingsperiode (med SV og alle andre partier på slep), vedtatt de to første kablene som nå er under bygging. Og Ap har ikke vedtatt å droppe den videre bygging av kabler til EU.

Det er pinlig at Ap suverent overser viktige fakta i energipolitikken: Norge har enkelte år hatt opptil 20 TWh i årlig kraftoverskudd. Vi har i dag en kapasitet på kablene som allerede kan eksportere det dobbelte av overskuddet i et toppår. I neste omgang skal eksporten firedobles – det samme skal importen av fossil energi, kjernekraft og ustabil sol- og vindkraft for å få regnestykket til å gå opp. Bruken av fossil energi i Fastlands-Norge er som kjent på vel 70 TWh årlig. Hvordan i all verden skal det meste av denne fossile energien kunne fjernes, hvis Norge ikke bare skal eksportere det lille fornybare overskuddet vi har, men faktisk mye, mye mer?


Myndighetenes voldsomme kjør for å få eksportert mest mulig av vår stabile og trygge vannkraft, må ses i sammenheng med et annet energipolitisk tiltak – innføringen av såkalte ”smarte” strømmålere i alle hus og hytter i Norge, til en ullen pris som foreløpig varierer fra 8 til 18 milliarder kroner (som forbrukerne skal betale). Angivelig skal de nye målerne gjøre tilværelsen enklere for norske forbrukere, men i realiteten skal de bidra til å hjelpe kraftbransjen med å administrere et energisystem som skal bli mer og mer kaotisk som følge av den fossile energien vi skal importere, og av all den ustabile vindkrafta fra EU, fra Nordsjøen og fra norske fjell- og kystkommuner som bransjen drømmer om å forurense Norge med.

Når norske forbrukere skal tvinges til å bli mer avhengige av ustabil og varierende EU-kraft og norsk vindkraft, trenger myndighetene et virkemiddel som kan regulere norske strømkunders forbruk. Ved hjelp av nye strømmålere håper man å ha funnet en løsning som i minste detalj skal regulere forbruket, enten via periodevise utkoplinger av energien enkelte steder lokalt, eller avstengning av bestemte forbruksområder det ikke er så farlig med (panelovner, varmtvannsberedere, komfyrer, kjøleskap m.m.). Det er dette bransjen kaller for digitalisering.


Loggført