Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Vannposten nr. 162 NÃ¥r skal Folkehelseinstituttet undersøke helsemessige konsekv  (Lest 1505 ganger) Skriv ut

1 B


Trude  Fredag 22. April 2016, kl. 17:01

NÅR SKAL FOLKEHELSEINSTITUTTET UNDERSØKE HELSEMESSIGE KONSEKVENSER AV UV-BESTRÅLT DRIKKEVANN?


Vi er av den oppfatning at rent vann er et betimelig krav. Men like viktig er forståelsen av hva som er sunt vann.

Folkehelseinstituttet foretrekker UV-bestråling som desinfisering. Men undersøker instituttet konsekvensene for folkehelsen? Ikke det vi kjenner til.

Siden de fleste av oss drikker UV-bestrålt vann, er vi med på et gedigent eksperiment?
 

Folkehelseinstituttet på krigsstien igjen
Med artikkelen Vannbårne utbrudd i Norge i perioden 2003-12 er Folkehelseinstituttet igjen på krigsstien for «rent» vann.[1]

I artikkelen får vi blant annet vite at det pågår en revisjon av drikkevannsforskriften. De sju artikkelforfatterne mener det er aktuelt med krav om desinfeksjon også av vann fra grunnvannskilde. Artikkelen omtaler blant annet danske forhold, der drikkevannet hovedsakelig er grunnvann, og hvor man har det laveste antall sykdomstilfeller i Norden forbundet med drikkevann. Det som ikke sies er at dette vannet ikke desinfiseres.

Artikkelen «beskriver status for vannbårne utbrudd». Legg merke til ordene ‘beskrive’ og ‘vannbårne’. For i neste setning får vi vite at drikkevannet ble oppgitt som mistenkt årsak. Deretter er det tale om «28 vannbårne utbrudd, med totalt 8 060 rapportert syke». Av disse er imidlertid 6 000 antatt syke. I neste avsnitt er ordet ‘antatt’ igjen fjernet. Langsomt formes forestillingen om at 6000 mennesker ble syke av giardia i Bergen 2004, og at årsaken var forurensing av drikkevannskilden og mangelfull rensing av drikkevannet før det ble sendt ut på nettet.

Men kilden til giardiaen ble aldri funnet.


En søkt konklusjon for å fremme
UV-bestråling av drikkevannet
For første gang i norsk historie ble en rekke mennesker syke av giardia høsten 2004. Stedet var Bergen. Så mange mennesker ble plaget av en illsint magesjau at man mente de måtte være smittet gjennom byens vannforsyning.
Vanligvis blir det registrert ca. 400 giardia-syke hvert år på landsbasis. Disse har gjerne fått smitten i utlandet. Denne gangen dreide det seg om 905 tilfeller konsentrert til Bergen.
Altså en mangedobling av det normale innenfor samme tidsrom og sted. De fleste tilfellene soknet til Svartediket vannverk.
To mulige smitteveier
Det var to mulige veier smitten kunne ha kommet inn i drikkevannsforsyningen. Den ene var ved forurensing av vannkilden. Den andre var direkte inn i ledningsnettet.
Giardia er så mangt. Den aktuelle sykdomsfremkallende varianten forekommer i menneskelig avføring, og måtte på et eller annet vis stamme fra et menneske. Det var derfor naturlig å undersøke avrenning fra kloakk til drikkevannskilden eller direkte tilføring til ledningsnettet.

Det skal svært mye til før kloakk tilført en drikkevannskilde som Svartediktet, som har et volum på 7,6 millioner m3 og en årlig tilrenning på 21,9 millioner m3 vann, skal nå vanninntaket. Dette gjelder selvsagt i enda større grad for en så sjelden parasitt som den humant patogene[2] giardia lamblia. Etter at man hadde funnet en giardia-cyste i en prøve fra renset vann, ble det slått alarm. Men det ble aldri påstått at denne var av den humant patogene typen.

Prøver fra alle landets større vannforsyninger viser jevnlig giardia-cyster uten at disse har ført til, eller vil kunne føre til, epidemier. De er helst naturlig forekommende parasitter fra dyrs avføring og angriper ikke mennesker.

Er det usannsynlige skjedd?
En teoretisk betraktning ville konkludert med at det er nær usannsynlig at en humant patogen giardia lamblia-parasitt ville kunne nå vanninntaket til Svartediket vannverk. Er det usannsynlige allikevel skjedd?

Beregninger viser at det mÃ¥ ha vært minst, og sannsynlig-vis mer enn, 10 cyster pr. 10 liter vann og en konsentrert tilførsel i nærheten av vanninntaket kombinert med store nedbørsmengder. 
Det ble målt en tiendedel av det nødvendige antall cyster, og lignende funn ble gjort på samme tid i andre vannverk i Bergen.
Det var ikke mulig å bevise at noen av cystene var av den humant patogene typen.
Det var altsÃ¥ svært liten forskjell pÃ¥ kvaliteten pÃ¥ vannet i de forskjellige vannverkene i Bergen. Det var derimot et faktum at de syke hovedsakelig tilhørte Svartediket vannverk. 

Det går to hovedvannledninger fra Svartediket. Begge områdene var omtrent likt berørt av sykdomstilfeller. ”Man” konkluderte med at Svartediktet måtte være kilden til forurensningen.

I Svartediket vannverk var det planlagt et UV-anlegg som skulle ferdigstilles i 2007. Med giardia-utbruddet fikk UV-forkjemperne et argument for ultrafiolett bestråling av, ikke bare vann fra Svartediket, men alt drikkevann i Norge.

Drikkevannsforskriften krever to barrierer[3]. Den ene kan være drikkevannskilden selv, såfremt den er beskyttet mot forurensende tilsig og ellers kan regnes som ren. Folkehelseinstituttet er imidlertid av den oppfatning at alt vann bør bestråles – for sikkerhets skyld. Giardia-utbruddet i Bergen 2004 var tilsynelatende et bevis for det.

Fire rapporter
Det ble skrevet fire rapporter etter sykdomsutbruddet. En ble skrevet av Folkehelseinstituttet og en annen av det svenske Livsmedelsverkets VAKA-grupp[4], mens Rådgivende Biologer AS skrev sin rapport på oppdrag fra Bergen Vann KF. Det er denne som er den offisielle.[5]

Bare én av rapportene nevner en hendelse som ikke ville hatt betydning for bruk av UV.


Den offisielle rapporten
Rådgivende Biologer AS skriver at vannledningen ut fra Svartediket ikke deler seg umiddelbart til de to forsyningsområdene sentrum og syd. Første del av nettet består av én ledning. I rapporten kan vi også lese at det i det berørte tidsrommet foregikk reparasjoner på denne strekningen. « (…) men undersøkelser foretatt av VA-etaten i Bergen kommune kunne ikke finne at det var skjedd noe i forbindelse med disse arbeidene som skulle ha forurenset vannet.»

Teoretisk er det to mulige årsaker til forgiftningen av drikkevannet. Den ene er forurensing av Svartediket, den andre er tilførsel direkte til ledningsnettet. Den første er praktisk talt umulig. Den andre langt mer realistiske teorien, velger ingen å gå inn på.

Tre rapporter nevner helt enkelt ikke muligheten for det mest realistiske alternativet. Den fjerde[6]  er tilfreds med Ã¥ referere til VA-etaten i Bergen, uten Ã¥ gÃ¥ inn pÃ¥ hvilke arbeider som ble utført eller hvilke undersøkelser som ble gjort i ettertid. Teorien om Svartediket er hypotetisk, og den eneste realistiske muligheten for forurensing er ikke analysert. Smittekilden er aldri funnet. Nødvendigheten av UV-bestrÃ¥ling i norsk vannforsyning er dÃ¥rlig fundert.



UV-bestråling
Solen avgir tre typer UV-lys[7], kalt A, B og C. UV B og C er kreftfremkallende. UV C er et spekter av sollyset som ikke trenger gjennom atmosfæren. Uten atmosfæren ville UV C-strålene hindret alt liv på jorden.

Norge er fremst i verden på bruk av UV innen vannforsyning. Det er UV C-lys som brukes. UV-lampene gir fra seg et begrenset, optimalt spekter som tar liv av bakterier og cyster.

Vann som inneholder humus er uklart. Det kan virke skittent, men er ufarlig. Når vannet skal UV-bestråles må det være krystallklart for at lyset skal kunne gjennomstråle vannet og treffe det det skal drepe. Derfor må vannet filtreres før bestråling. Etter filtreringen sirkulere vannet rundt UV-lyset. Deretter sendes det ut på nettet.[8]

Forskere har registrert at UV-bestrålt vann virker inn på bakterier som befinner seg i vannrørene. De muterer og formerer seg. Nå muterer bakterier stadig, mutasjon er i og for seg en naturlig prosess. Men usikkerhet forbundet med den kunstig frembrakte mutasjonen gjør at ledningsnettet må spyles med jevne mellomrom for å rense vannrørene for bakteriebelegg og sopp.[9]

Det er lite som tilsier at vannet blir mer naturlig igjen innen det når springen på kjøkkenet. Den kvalitetsendringen vannet har gjennomgått eksisterer fremdeles når vannet drikkes. Vårt tarmsystem inneholder en rekke bakterier, liksom vannrørene. Forskjellen er at våre tarmbakterier er livsviktige. Hva skjer med disse bakteriene når de utsettes for UV-bestrålt vann?

UV-bestråling kan sammenlignes med antibiotika
Antibiotika dreper bakterier. Men hyppig bruk har vist seg å føre til resistens. Bakterier som er blitt antibiotikaresistente er muterte bakterier. De er blitt mer hardføre og motstår antibiotikaens angrep.

Det er nærliggende å trekke den slutning at UV-bestråling er en parallell til antibiotika, med virkning på bakterier i drikkevannet, vannrørene og tarmene våre, en parallell som også bekreftes som sannsynlig av forskere ved våre universiteter.[10]
Internasjonal forskning (www.iuva.org) er åpen for at UV C-bestråling av vann kan ha konsekvenser ut over renseeffekten. Forskere er enige om at UV-forskningen fremdeles befinner seg på forsøksstadiet.

På en UV-konferanse i Karlsruhe, som Vannbevegelsen tok del i, var bare to av ca. nitti forskere ikke betalt av industrien. Vi fikk blant annet høre om forsøk med UV-bestråling av grunnvann for å fjerne skadelige virkninger av tungmetaller.

Men de to som ikke var betalt av industrien, hadde en mindre teknologioptimistisk innfallsvinkel enn de øvrige. En av dem hadde gjort forsøk med mus. Utsatt for UV C-stråler utviklet musene raskt hudkreft.

Kreft innebærer at det oppstår en celledeling med uhemmet vekst. De funksjoner som ellers begrenser og former celleveksten til forutbestemte oppgaver, f.eks. organer, opphører. UV C-strålingen er dels dødelig, dels endrer den cellefunksjonen (celledeling/kreft).

Hvorfor UV? Er drikkevannet blitt dårligere?
En årsak til at vi stadig oftere får høre om forurensninger i drikkevannet, skyldes ikke at vannet er blitt dårligere. Det er analysemetodene som er blitt bedre. Bakterier som tidligere ikke ble oppdaget, men som heller ikke førte til sykdommer, registreres nå stadig oftere med den konsekvens at vi tror at drikkevannskildene våre er dårlige. Det er de stort sett ikke.
Norge, som har de reneste ferskvannskilder i verden (altså råvann før eventuell rensing), er, som nevnt, i verdensklasse når det gjelder bruk av UV!
Er vi forsøksdyr?
Internasjonalt er forskere enig om at betydningen og konsekvensene av UV-bestrålingen fremdeles befinner seg på forsøksstadiet. Er befolkningen i Norge ufrivillig å regne som forsøksdyr?

Oppdragsforskning
Det er stor økonomisk interesse for verdens vannforsyning. Norske forhold er ikke mindre interessante, fordi vi har sÃ¥ rike vannressurser. Koblingen mellom forskning og politiske interesser, eller forskning og markedsinteresser, utgjør derfor en fare for den objektive formidlingen av forskningsresultatene.  Slik er det ogsÃ¥ innen UV-forsk-ningen, der store selskaper er involvert.
Satsingen på ”ren” og ”sikker” vannforsyning som vi er vitne til i Norge i dag, vil kunne ha som konsekvens at vi ikke ”bare” mister kontrollen over vannforsyningen, men også over vår egen helse.

1.Tidsskrift for den norske legeforening nr. 7 19. april 2016
2.Skadelig for mennesker
3.Sikkerhet mot forurensing
4.Begge på eget initiativ. Ingen av dem regnes som offisielle.
5.Byrådet ba senere om en rapport som også skulle vurdere
   hvordan myndighetene tok utfordringene. Den var ferdig i 2006.
6.RÃ¥dgivende biologer AS
7.Lysets ultrafiolette spekter
8.Det er ingen filtrering etter UV-bestrålingen, slik at alle døde bakterier og
   cyster fremdeles befinner seg i vannet. Skulle disse vært filtrert bort, noe
   som er fullt mulig, kunne man like gjerne droppet UV-bestrÃ¥lingen, og
   bare benyttet filtrering.
9.Hvis vannet ikke bestråles, er disse soppene og bakteriene
   ufarlige.
10.De nevnes ikke her ved navn, da temaet er tabubelagt, og enkelte har
     vært utsatt for ubehageligheter.




Loggført