Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Vannposten nr. 160 Hellas - bit for bit  (Lest 1348 ganger) Skriv ut

1 B


Trude  Fredag 9. Oktober 2015, kl. 11:17

HELLAS - BIT FOR BIT?


Planlagt krise?
Da Hellas skulle gå over til euro, ble de offentlige finansene pyntet på, for å tilfredsstille kravene fra EU. Økonomien var langt verre enn de offisielle tallene tydet på.

Det økonomiske uføret Hellas var havnet i og som regjeringen, ved hjelp av Goldman Sachs, ønsket å skjule for å bringe landet inn i eurounionen, skyldtes blant annet innkjøp av militært utstyr fra Tyskland og Frankrike.

Da krisen var et faktum, kom krav om innstramminger i offentlig virksomhet. Masseoppsigelsene og den sosiale nøden som fulgte, førte til et ras av nedleggelser i privat sektor.  Nøden eksploderte.

Tyske, franske og greske banker skulle reddes
EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbank (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF) var raskt på pletten for å redde tyske, franske og greske banker fra kollaps.

Motytelsen, som skulle betales av den greske befolkningen, var foruten innstramminger i pensjon, sosialhjelp og helsevesen, salg av offentlige virksomheter. Salget skulle omfatte havner, flyplasser, energiselskaper og vannverk.


Folkeopprør og svik
Et folkelig opprør førte til nyvalg og en regjering som ønsket å stoppe privatiseringene. Men ettersom repet til EU-kommisjonen, ESB og IMF (kalt troikaen) ble strammet til, viste det seg at et flertall i regjeringen, nær sagt for enhver pris, ønsket å beholde euroen. Det gjør det imidlertid umulig å drive en motkonjunktur-politikk. Finansministeren, som var en hard negl i forhandlingene med troikaen, innså dette. I stedet for å ofre euroen, skiftet regjeringen ham ut. Det håpet Hellas hadde gitt, blant annet til Podemos i Spania, ble brått en blek skygge, da Syriza-regjeringen godtok kravene til «hjelpepakken» fra IMF og ESB.

Et nytt folkeopprør fulgte og det ble holdt folkeavstemming om neste «hjelpepakke» inkludert kravene til privatisering. Folkeavstemmingen viste et klart NEI. Med noen få justeringer godtok allikevel regjeringen vilkårene for nye lån.


Bak kulissene
Før de to siste Syriza-regjeringene kom til makten var det allerede opprettet et organ for salg av offentlig virksomhet (HRADF-TAYPED). I januar 2012 overførte regjeringen en eierandel på 27,3 prosent av vann- og avløpsverket i Athen til HRADF-TAYPED. Og i mai ble enda 34,03 prosent overført. Hensikten var at disse aksjene, som gir en Salget kontrollerende eierandel, skulle selges til private investorer.

Salget grunnlovsstridig
Sommeren 2014 avgjorde imidlertid Høyesterett at salget ville være grunnlovsstridig.

Avgjørelsen satte nytt mot i motstanderne av privatiseringen av vannverket i Thessaloniki (EYATH). Her var salget nært forestÃ¥ende.  HRADF-TAYPED) ønsker Ã¥ selge en kontrollerende andel til en av to investorer som ble godkjent allerede i mai 2013; enten konsortiet Suez/Ellaktor eller Merokot/G. Apostolopoulos/Miya/Terna Energy.


Hovedmålsetting - varige strukturelle endringer
Initiativ 136, som er et abonnentinitiativ for å overta vannverket i Thessaloniki, ble ikke godkjent som anbydere! Det skyldes mest sannsynlig at EU-kommisjonen, ESB og IMF ikke «bare» ønsker privatisering, men like mye varige strukturelle endringer.

Det var liknende strukturendringer som gjorde at Pinoché kunne tillate valg i Chile: Samfunnsmessig grunnleggende endringer lot seg vanskelig gjøre om og ville binde senere regjeringer.

Jugoslavia fikk også smake denne medisinen: Milosovic fikk valget mellom bomber og salg av offentlig eiendom. Han valgte det første og fikk begge deler. Rambouille-«avtalen» foreskrev salg av offentlig virksomhet i et internasjonalt marked.

Syriza-regjeringens bestrebelser på å senke offentlige utgifter, omfattet et forslag til reduksjon i militær-budsjettene. Dette ble ikke godtatt av troikaen. Forslaget ville blant annet svekket tysk og franske økonomi. Men det ville også hindret grunnleggende strukturelle endringer.

Har så EU-kommisjonen, ESB og IMF tatt hensyn til Høyesteretts kjennelse om at salg av vannverket i Athen er grunnlovsstridig?
Vann- og avløpsverkene i Athen og Thessaloniki står fortsatt på listen over offentlige virksomheter som skal selges. Men andelen er redusert til henholdsvis 23 og 11 prosent.


Hvor mange ganger skal vi la oss lure til privatiseringer og grunnleggende strukturelle endringer? Mange av dem er for lengst omtalt i Naomi Kleins bok «Sjokkdoktrinen».
Den er forhåpentligvis fortsatt i salg. Kjøp den! Les den! Snakk om den!



Vern drikkevannet i Grunnloven!
GÃ¥ til:

http://www.opprop.net/vern_drikkevannet_i_grunnloven


Du støtter arbeidet vårt ved å melde deg inn i Vannbevegelsen.
Medlemskontingenten betales til konto 1254.05.18244.

kr.    250 for vanlig medlemskap, gratis for familiemedlemmer
kr.    100 for studenter og andre med dÃ¥rlig rÃ¥d
kr. 1.500 for organisasjoner og bedrifter

Husk å oppgi e-postadresse! Vi har ikke økonomi til å sende informasjon i posten.


VANNBEVEGELSEN
Buerstranda 6
3234 Sandefjord


Loggført