Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Vannposten nr. 158 KS og Euro-KS sier nei  (Lest 1213 ganger) Skriv ut

1 B


Trude  Onsdag 2. September 2015, kl. 14:09

Det er lokale og regionale myndigheter som tar opp kampen mot TTIP og TISA

KS og Euro-KS sier nei

Av Dag Seierstad

Bak strengt lukkede dører forhandles det for tida om to internasjonale avtaler som kan endre grunnleggende maktforhold bÃ¥de mellom stater og innen stater.  

EU og USA forhandler om en mest mulig altomfattende handels- og investeringsavtale, den såkalte TTIP-avtalen (Trans-Atlantic Trade and Investment Partnership). I de forhandlingene er ingen andre land med.

Derimot forhandler noe over 50 land om en avtale som skal sette fart pÃ¥ handelen med tjenester, den sÃ¥kalte TISA-avtalen (Trade in Services Agreement.)  I disse forhandlingene deltar Norge sammen med EU og 23 andre land fra OECD-omrÃ¥det.

De utÃ¥lmodige pÃ¥driverne bÃ¥de for TTIP og TISA er konsern som vil ha vekk det som stenger dem ute fra markedene i andre land.  
USA har pÃ¥ mange omrÃ¥der et svakere regelverk enn EU.  Det gjelder blant annet miljø, helse, arbeidsliv og mattrygghet. Matkonsern i USA presser pÃ¥ for friere salg av GMO-mat og mer bruk av antibiotika og hormoner. Derimot synes EU at USA de siste Ã¥ra har innført for strenge regler mot finansspekulasjon.

Resultatet kan bli at EU må svekke sine regler for trygg mat, og USA sitt regelverk mot framtidige finanskriser. De reglene som EU svekker, blir automatisk regler også for EØS-landet Norge.

Det mest dramatiske ved TTIP-forhandlingene er likevel hvorvidt de tvinger fram den tvisteløsningsordningen som er den vanlige ved slike investeringsavtaler.  Det er regler som gir selskap adgang til Ã¥ kreve erstatning fra regjeringer som vedtar lover eller fatter beslutninger som pÃ¥fører selskapet «tap av framtidig fortjeneste». Hvert Ã¥r er det stadig flere eksempler pÃ¥ at selskap reiser erstatningskrav nÃ¥r vern om folkehelse, miljø og sosiale rettigheter forbedres.

Slike tvistesaker avgjøres ikke av vanlige domstoler, men bak lukkede dører av tre godt betalte handelsjurister som ofte ville vært vurdert som inhabile ved vanlige domstoler. Avgjørelsene kan ikke ankes.

TTIP kan derfor bli en avtale som åpner døra på vidt gap for å påtvinge alle EU-land genmodifisering og skifergass, som truer rettighetene til arbeidstakere og gir konsern rett – og makt – til å utfordre lovregler som de ikke liker.

TISA-avtalen forutsetter at hvert land setter opp ei liste av tjenester der full konkurranse ikke skal gjelde. Men når avtalen er inngått, kan ikke den lista utvides. Ingen regjering kan etterpå «komme på» at det var et par tjenester som burde ha vært med på denne lista – og velgerne kan ikke få flere tjenester unntatt konkurranse uansett hvordan de stemmer ved neste valg.
To særlige klausuler gjør TISA-avtalen til et varig overgrep mot det politiske demokratiet vårt, en «frys»-klausul og en såkalt «skralle»-klausul (rachet) skal sikre at vi aldri kan gjøre om vedtak om å konkurranseutsette eller privatisere bestemte offentlige tjenester.

Slik skal enhver liberalisering gjøres uopprettelig. En høyre-regjering som åpner et tjenesteområde for internasjonal konkurranse, skal føle seg trygg på at en venstre-regjering

Dagens norske regjering har klokkertro både på konkurranseutsetting og privatisering og vil mer enn gjerne sette varige spor etter seg. Da kan TISA bli til god hjelp.

Forhandlingene om TISA og TTIP føres i total hemmelighet. Det vi får vite skyldes lekkasjer som de aktuelle regjeringene skynder seg å dementere.

Her i Norge forsikrer regjeringen at vi skal ta både TTIP og TISA med stor ro. Derfor er det både oppsiktsvekkende og oppmuntrende at KS, organisasjonen for kommunene og fylkeskommunene våre, har sendt ut et klart varsko.
Hovedstyret i KS vedtok 22. juni å be regjeringen om å gå inn for å «sikre den lokale og regionale handlefriheten i forhandlingene om TTIP og TISA».
Et enstemmig hovedstyre la særlig vekt på at lokale folkevalgte organer har rett til å avgjøre hvordan tjenester som vann- og energiforsyning, renovasjon og avløp, redningstjeneste, de offentlige helse- og sosialtjenester, offentlig transport, boligbygging og tiltak innen byplanlegging, byutvikling og utdanning skulle organiseres.

Dette er uvanlig klar tale fra KS. Det er særlig grunn til å sette kryss i taket for at styremedlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre var med på slike enstemmige krav.
Hva har skjedd i KS?
Svaret er enkelt. Det som har skjedd i KS, har skjedd over hele Europa. Det er på lokalt og regionalt nivå at folkevalgte har gått til kamp mot å bli skjøvet til side av internasjonale avtaler som lar markedskonkurranse feie til side vedtak i demokratisk valgte organ.

Denne kampen er reist på brei skala av CEMR som er organisasjonen for 150 000 europeiske kommuner og regioner, altså det vi kunne kalle et Euro-KS der vårt eget KS også er med.

I mai gikk CEMR ut med et «posisjonsdokument» i forbindelse med TTIP-forhandlingene.  Der er hovedkravet at den lokale og regionale autonomien ikke mÃ¥ svekkes som følge av en framtidig TTIP-avtale.

CEMR krever at TTIP-avtalen må gi et generelt unntak for alle offentlige tjenester. Avtalen må respektere rettighetene og interessene til offentlige myndigheter, «og særlig prinsippet om lokalt sjølstyre og friheten til å regjere, regulere og oppfylle sine offentlige tjenesteoppgaver slik de er fastlagt i EU-traktaten».

I tillegg må EU sine standarder for helse, sikkerhet og miljø ligge fast - og lokale og regionale myndigheter må fortsatt ha fullt herredømme over alt som hører inn under deres myndighetsområde. CEMR avviser derfor investor-stat-tvisteløsningene.

CEMR retter også skarp kritikk mot opplegget av forhandlingene. Fra EUs side er det EU-kommisjonen som forhandler. Posisjonsnotatet kritiserer at verken EU-parlamentet, EUs 28 nasjonale parlamenter eller lokale og regionale myndigheter er involvert i forhandlingene. Parlamentene kan bare si ja eller nei til det endelige forhandlingsresultatet og har ingen mulighet til å endre det.
 
Artikkelen sto på trykk i Klassekampen 29. august

Loggført