Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Vannposten nr. 142 Er kommersialisering det egentlige innholdet i "robuste" komm  (Lest 1332 ganger) Skriv ut

1 B


Trude  Torsdag 3. April 2014, kl. 13:49

Er
KOMMERSIALISERING
det egentlige innholdet i «robuste» kommuner?


Av Fanny Voldnes
Registrert revisor, Cand.philol
Leder Samfunnsøkonomisk enhet
Fagforbundet


31. mars tok kommunalminister Jan Tore Sanner imot ekspertutvalgets første delrapport om hvordan kommunene skal gjøres «robuste». Det er varslet store endringer for norske kommuner framover. Ny kommunelov utredes, det lages nye kvalitets¬indikatorer og det snakkes om kommunesammenslåinger. Dette høres tilforlatelig ut, men begrunnelsene er uklare, skiftende og til dels uforståelige. Hva ligger egentlig bak Regjeringens snakk om «robuste kommuner»?
Det har skjedd store endringer i offentlig sektor de siste 30 årene. Hvem hadde trodd den gangen at det skulle bli lov og mulig å tjene private penger på barnevern og helse, eller arbeidsformidling, for den del? Reformer er gjennomført under påskudd av at vi må vite hva den enkelte tjeneste koster, selv om det er dokumentert at regnestykkene er feil.
Det har på alle vis vært vanskelig å få til en reell diskusjon om hva reformene egentlig innebærer, selv om noe begynner å bli synlig. Mange tidligere offentlige tjenester utføres nå av private aktører. Lønns- og arbeidsvilkår for ansatte og kvaliteten på flere tjenester er svekket, kontrollen med offentlige midler er dårligere, og ansvaret for at dette skjer, er pulverisert. Tendensen er at politikerne ikke lenger på samme måte er ansvarlige for tjenestene overfor oss som har valgt dem.

Mye tyder på at kommunene er i ferd med å endres til forretningslignende virksomheter. De kommersialiseres. Selv om de fleste oppgaver fortsatt løses på tradisjonelt vis og av kommunene selv, ser vi klare endringer. I tillegg til at private utfører flere og nye oppgaver, har kommuner flyttet flere av sine oppgaver ut i egne selskaper. Hvor mange vet for eksempel at Oslos kollektivtrafikk drives som et forretningskonsern med 20 datterselskaper? Slik følger de oppskriften i «Verdensbankens beslutningstre for aksjeselskapsreform», som viser hvordan kommersialisering av offentlig sektor kan gjennomføres, og hvor formålet er å åpne offentlig sektor for private aktører.
Det er dette som er bakgrunnen for at kommunale oppgaver deles i en bestiller- og en utførerfunksjon – det er nødvendig for å få til konkurranse med private om å utføre oppgaven. Videre må det selvsagt beregnes en pris på den kommunale tjenesten. Mange kommuner er allerede godt i gang med slik kommersiell tilpasning. Det som gjenstår, er styringsformen. 

En kommersiell virksomhet krever andre styringsformer enn den kommunene styres etter. I kommersiell virksomhet trengs nemlig ikke politikere, bare flinke økonomer som kan sikre bunnlinja for «sin» virksomhet. Folkevalgte derimot, skal ivareta alle oppgavene i kommunen. Det krever helhetlige løsninger, og står i motsetning til å oppnå maks profitt for den enkelte oppgave – det har vi aksjeselskapsformen til. Med den følger også forretningshemmeligheter og manglende innsyn for offentligheten, delvis også for folkevalgte.
I fortsettelsen av en slik modell vil politikere stenges ute eller holdes unna. De kan gjerne være folkevalgte – på avstand – bare de overlater styringen av tjenester og oppgaver til ansatte økonomer eller innleide konsulenter. Slikt er erfaringsmessig lettere å få til i større og mer uoversiktlige kommuner enn i mindre og mer gjennomsiktige.
Er vi som innbyggere tjent med denne utviklingen? Mange har nok allerede fått erfare at det skjer noe fundamentalt med samfunnet når oppgaver omgjøres fra å være utført av det offentlige og finansierte over skatteseddelen, til å bli tjenester i et marked.

For hva er en kommune? Ut fra gjeldende lover er den et folkevalgt organ som i vid forstand er til for dem som bor i den. Vi velger, eller velger vekk, de som vi vil skal representere oss, for at de skal ivareta våre interesser. Til grunn ligger viktige demokratiske prinsipper om innbyggernes medvirkning og deltakelse.
Hvis kommunene fortsatt skal være slik vi kjenner dem, må de styres ut fra prinsipper og systemer som sikrer kort vei fra innbyggerne, slik at politikerne står til ansvar. Det er det som gjør lokaldemokratiet verdt å kjempe for.
Økt press for kommunesammenslåing og diffuse argumenter om å gjøre kommunene bedre rustet for framtiden tyder på at kommersialisering er det egentlige innholdet i «robuste kommuner». I så fall handler den varslede kommunereformen om viktige demokratiske valg. Startskuddet for slaget gikk i går, med lanseringen av ekspertutvalgets rapport. 

(Artikkelen var Kronikk i Klassekampen 1. april 2014)

Loggført