Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Vannposten nr. 125 Utenlandskabler  (Lest 2014 ganger) Skriv ut

1 B


Trude  Lørdag 2. Mars 2013, kl. 16:04

Utenlandskabler

Av Geir Vollsæter, energirådgiver i Industri Energi  Artikkelen sto på trykk i Klassekampen 31. januar.


NHO kveler industrien
NHO, med sterk støtte fra blant annet Høyre, har tatt parti med kraftleverandørene og Energi Norge fremfor landbasert næringsliv og industri når de vil ha flere krafteksportkabler til utlandet. NHO påfører med dette norsk næringsliv en indirekte skatt gjennom høyere strøm¬priser og nettleie. Både Statnett og statsminister Jens Stoltenberg advarte fornuftig nok mot NHOs strategi på deres årskonferanse.

Norge har i dag mer en nok kapasitet for krafteksport.
I 2012 ble det satt rekord på om lag 18 terawattimer (TWh) i krafteksport. 18 TWh tilsvarer det årlige forbruket hos om lag 1,1 millioner husholdninger eller kunne økt Norges aluminiumsproduksjon med om lag 1,4 millioner tonn. Statnett er nå i ferd med å ferdigstille ytterligere en ny kabel til Danmark på 700 megawatt (mW) som tilsvarer om lag 5,5 TWh eksportkapasitet på årlig basis. Samlet overstiger norsk eksportkapasitet 50 TWh når denne kabelen er ferdig. Dette er mer enn nok kraft¬eksportkapasitet for alle kraft¬scenarier i Energiutredningen som myndigheten la frem i fjor.

Så hva skal vi da med mer eksportkapasitet når Norge allerede snart kan eksportere over 50 TWh i året? Kraftbransjens primære formål er å sørge for at kraftprisen ikke går ned mot tidligere og mer rettferdige nivåer, og at kraftbransjen i større grad kan manipulere strømprisen opp maksimalt hver eneste time gjennom årets 8760 timer.

Når den relativt nye kabelen mellom Norge og Nederland har vært ute av drift grunnet tekniske problemer, noe som ser ut til å skje ofte med kabler, så hagler beskyldningene mot Statnett fra kraftbransjen. Omkvedet er da at Statnett påfører kraftselskapene milliarder i inntektstap siden kraft¬prisen går ned i markedet når kablene er ute av drift. Inntektstap for kraftbransjen er synonymt med lave kraftpriser til husholdninger og næringsliv.

Men blir det kraftoverskudd? Som elektriker vet jeg at det ikke kan produseres en kWh som ikke blir brukt. Det vi snakker om er dermed et teoretisk effektoverskudd eller en effektreserve som dette i realiteten er. Skulle det være slik at kraftbransjen ikke får tatt ut all magasinkraft til enhver tid, så er det nok ikke mange sluttbrukere i Norge som vil motsette seg økt nasjonal forsyningssikkerhet og bedre magasinfylling gjennom året, spesielt med utfall av svensk kjernekraft og kraftkrisen i Midt-Norge friskt i minne.

Grådigheten kan ikke energibransjen lastes for, ettersom Stortinget vedtok energiloven som legger opp til maksimal profitt i kraftsystemet. Statkrafts Knut Fjerdingstad sa det kanskje best: «Vi skal få mest mulig penger ut av hver dråpe vann, og hver krone som ligger i anleggene.» Men er det slik vi vil ha det?

Har energiloven levert slik politikerne forventet og slik velgerne og industrien er tjent med?
Siden det er sluttbrukere (næringsliv, industri, husholdninger) som har nedbetalt kraftverkene og betaler for all ny kraftproduksjon og distribusjonsnett, bør ikke sluttbrukerne få redusert sine kostnader? Når slike spørsmål stilles, blir det ofte sagt fra offentlig hold og bransjen at høye kraftpriser sørger for at vi ikke sløser med krafta.
 
Men Statistisk sentralbyrå forteller oss at utetemperatur betyr mye mer for kraftforbruket enn kraftprisen, og at kraftprisen ikke er nevneverdig priselastisk i det store bildet. Kraft, som ingen i Norge greier seg uten, koster det samme om man er fattig eller rik. En lik kraftpris til alle tar ikke høyde for betalingsevne, være seg husholdninger, enslige, næringsliv i kalde strøk eller i kraftforedlende industri.

Det er ikke bare kraftprisen som skal opp. Statnett skal investere opp mot 70 milliarder de neste årene i Norge for å legge til rette for blant annet krafteksport og elektrifisering av oljeindustrien. Dette vil anslagsvis tredoble nettleien til sluttbrukerne i Norge i årene som kommer. De fleste involverte, inkludert Statnett, vil ha en rettferdig kostnadsfordeling på disse investeringene. Det vil si at olje-industrien betaler for det de utløser av investeringer, likesom at en ny og i økende grad privat kraftprodusent-utvikler/grunneier (vannkraft-vindmølle) skal betale for alt de utløser av investeringer i nettet.
 
«Nei», sier Energi Norge til dette, som jobber intensivt for å skyve milliardregninger for investeringer de tjener grovt på over til sluttbrukerne. En stygg form for kryssubsidiering vil noen si.
 
Norske Skog i Halden har allerede varslet store problemer med økt nettleie, og jeg tipper annen treforedling og smelteverk vil gjøre det samme om ikke så lenge. For industrien i distriktene er dette kanskje kroken på døra. Smelteverk, treforedling og annen viktig industri i Norge tåler hverken tredobling av nettleien eller gjennomsnittlige tyske, engelske eller nederlandske kraftpriser, hvor den høyeste prisen i disse markedene i stor grad vil sette prisen i Norge hvis Norge kobles opp mot disse landene.
 
At Norge har rimeligere kraftkostnader enn andre land skulle bare mangle. I de fleste europeiske land får husholdninger kjøpe blant annet norsk gass til å varme opp hus og vann til en brøkdel av det kraften koster, om lag seks eurocent (45 øre) per kWh i eurosonen.
 
Regjeringen gjorde en kjempeinnsats for industrien da de i tillegg til en rekke andre nødvendige ordninger, vedtok CO2-kompensasjonen til industrien. Men denne ordningen kan bli fullstendig marginalisert hvis NHO får gjennomslag for sine planer med flere kabler til utlandet.
 
Hvis regningene for NHO og Energi Norges planer sendes til landbasert industri, er det svært sannsynlig at eksisterende produksjon kan bli nedlagt og nyinvesteringer uteblir, samt at annet næringsliv og husholdningen får atskillig høyere kostnader i årene som kommer. Nedlagt industriproduksjon i Norge vil føre til en betydelig øking av globale CO2-utslipp gjennom karbonlekkasje, kanskje atskillig større en Stortingets klimaforlik.

Loggført