Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Vannposten nr. 115 Klima og energi  (Lest 2148 ganger) Skriv ut

1 B


Trude  Lørdag 18. August 2012, kl. 12:51

Av Odd Handegård

Innlegg Tromsø SV 31. mai 2012


Kort om klima og energi
Jeg går ut fra at en del av forsamlingen er klar over at jeg kommer til å si ting som det har vært lite vanlig å høre på SV-møter de siste årene. Argumentene er riktignok rasjonelle, men som Gudmund Hernes skriver i den siste boka si, er det ingenting det er så vanskelig å få gjennomslag for, som rasjonelle argumenter.....

Elektrifisering
Tidligere i vinter var det viktig å mene noe om elektri-fiseringen av norsk sokkel. Men etter at klimameldingen er sendt ut av regjeringen, er det kanskje unødvendig å ta en reprise på synspunktene mot elektrifisering, fordi klimameldingen stort sett ser ut til å ha droppet de mest illusoriske forslagene.

CO2 eller TWh?
Jeg skal derfor gå rett over på det som etterhvert er blitt hovedspørsmålet mitt i energi og klimadebatten. Jeg har den siste tida lest offentlige og private utredninger og en haug artikler som har vært fulle av tall om CO2, tusener og millioner av tonn med CO2. Side opp og side ned.
Transport sektoren slipper ut 17.3 millioner tonn, industrien 12.3 millioner tonn. Til og med kyrne slipper ut CO2, nemlig en stor del av landbrukets andel på 5.2 millioner tonn.

Det merkelige er at nokså essensiell informasjon i stor grad behandles overfladisk i disse utredningene, nemlig svaret på to helt grunnleggende spørsmål:
1. Hvor mye ny, fornybar energi trenger egentlig Norge for å erstatte det meste av den fossile energien i industrien og i transportsektoren?
2. Og hvor skal vi hente all denne nye energien fra?

Klimameldingen handler mest om andre ting. Det samme gjør utredningene fra miljøorganisasjonene, fra industrien og fra kraftselskapene. Fokus blir på en måte litt feil. De tallene det etterhvert har vært mulig å administrere fram, finnes i den Energiutredningen som kom i mars, den som heter NOU 2012:9. Men også der utgjør slike problemstillinger bare en bitte liten del av teksten.

Jeg skal nevne et par punkter som illustrerer det reelle volumet av det norske energiproblemet.
- Det samlede energiforbruket i fastlands-Norge i 2010 var 247 TWh (TWh = Terrawattimer = kwh med 9 nuller bak [pluss 49 TWh på sokkelen].


Noen begreper
For å få et begrep om hva 247 TWh betyr, så får Norge årlig omtrent 130 TWh i energi fra vassdragene (det siste året nesten 144  TWh). Oslo har et årsforbruk av elektrisk energi på ca 10 TWh. Kraftverket i Alta produserer ca. 0.5 TWh i året. Den samla vedfyringen i Norge er på 7-8 TWh, og norske vindmøller produserer i underkant av én TWh.

Så til de to sektorene som klimameldingen konsentrerer seg om. Jeg skal starte med industrien, fordi den er enklest:


Industriens energibehov
Norsk industri bruker ialt omtrent 67 TWh energi, fordelt med vel 50 TWh på vannkraft og omtrent 15 TWh på fossil energi. Industrien bruker altså i realiteten nokså lite fossil energi.


Transportsektorens behov
Når det gjelder transportsektoren, er den litt mer komplisert, bortsett fra personbiltrafikken og skinnegående trafikk. Det framgår at transportsektoren bruker ialt 57 TWh – det meste er fossil energi. En del av privatbilbruken skal erstattes av kollektivtrafikk, en del av bensinbilene skal erstattes av el-biler eller hybridbiler og resten av bilene skal effektiviseres og  slippe ut vesentlig mindre CO2 enn de gjør idag. Resultatet av disse endringene er usikkert. Men energimeldingen regner i alle fall med at en del-elektrifisering av  bilene vil kreve 10 TWh.

Norge hadde i 2011 i alt 5500 el-biler, men NOU 2012:9 regner med at ekspansjonen av el-biler først kommer etter 2030  (den samme antagelsen gjelder EU). Men i 2050 regner NOUen med at el-bilene vil forbruke nesten 10 TWh fornybar energi  (mens en del av biltrafikken forutsettes overført til bane).

Skinnegående trafikk
Når det gjelder energiforbruket i den skinnegående trafikken, (tog og trikk), er det nokså lite idag, bare i underkant av        1 TWh. Mindre enn halvparten av dette er fossil energi). Klimameldingen har ingen tall verken for lyntog eller for utbygging av Inter-city-forbindelsen i Oslo-området. I Nasjonal transportplan for 2014-2023 står det mye om hastigheter og kroner og øre, men ingenting om energi. Ut fra det  beskjedne forbruket på dagens linjenett, vil det kun være behov for et par TWh med fornybar energi, selv i forbindelse med en omfattende utbygging av det kollektive transportsystemet. En full elektrifisering av det eksisterende jernbanenett, inkludert Nordlandsbanen, kan kreve så lite som 0.3 TWh (evt. i form av bioenergi).


Fly, gods på vei etc.
Så et par ord om de mer problematiske delene av transportsektoren: Det gjelder fly, gods på vei, innenlands båttrafikk, fritidsbåter, snøscootere og fiskeriene. Samlet bruker hele transportsektoren som nevnt 57 TWh. Trekker vi fra privatbilene som bruker ca. 23 TWh,  sitter vi igjen med ca. 34 TWh fossil energi fra  disse fem - seks kategoriene. Så vidt jeg kan se, står det ingenting i offentlige dokumenter om hvor mye av disse 34 TWh’ene som skal erstattes med fornybar energi, eller hvor mye av godstrafikken som skal overføres til bane. Dokumentene sier bare at vi skal bruke en del bioenergi, at motorene i fly, trailere og båter skal bli mer effektive, og at vi vil få en viss overgang av gods fra vei til bane. Men det foreligger ingen forslag om en reduksjon av flytrafikken eller av de norske fiskeriene. Ettersom myndighetene har utelatt tallene, må vi altså gjette.






Transport   Fossil energi  brukt nå   Behov for ny  fornybar energi   Fossil energi etter 2050
Privatbiler   23 TWh   10 TWh   5 (-10)
Tog, trikk   1   2   0
Gods på vei   ca. 14   6   10
Båt, ferjer   ca. 7   3   5
Lystbåter, snøscootere   ca. 4   1   3
Fly, innenlands   ca. 4   1   3
Fiskeri   ca. 4   1   3
Sum transport   57 TWh   24 TWh   ca. 31 TWh
Industri   15 TWh   10 TWh   0
Sum   72 TWh   34 TWh   31 TWh

Min gjetning er at det er praktisk mulig å redusere utslippene fra fly, gods, båt, snøscootere og fiskerier med minst 15 TWh. Det betyr at vi fortsatt vil bruke vel 20 TWh fossil energi i 2050 på disse fem områdene av transportsektoren, pluss noe til privatbilene. Samlet for industri og samferdsel må vi derfor erstatte rundt 40 TWh fossil energi, eventuelt 50 TWh, dersom vi plusser på 10 TWh for den framtidige befolkningsøkningen i landet.


Hvor skal vi hente den fornybare energien?
Lista handler om Norges muligheter til å produsere den nye, fornybare energien vi trenger. Tallene er hentet fra Energimeldingen:

Innsparing i yrkesbygg og boliger      6 TWh
Energieffektivisering industrien       15
Sjøvarmepumper          16
Nye passivhus               3-5
Småkraft               6
Vindkraft               9
Solenergi               5
Ny bioenergi (ikke klimanøytral)    15
Grunnvarme             17
Oppgradering eksisterende kraftverk      7.4
Spillvarme fra industrien         1
Overskudd av vannkraft       20
«Pumpekraft»  - Ingen tall

Sum:             Over  100 TWh


Energimeldingen opererer med mange forskjellige tall, fra små «realistiske» tall, til det store teoretiske potensialet, som er vesentlig høyere enn de realistiske tallene som jeg har brukt i tabellen ovenfor. Jeg har ikke tatt med de mer hypotetiske, framtidige muligheter, som fusjonskraft, havvind, saltkraft og bølgekraft, der teknologien ennå er umoden.


To konklusjoner
Den første konklusjonen blir ut fra dette at mye av den fossile energien Norge må bli kvitt, lett vil kunne fases ut.
Det gjelder 15  TWh i industrien og ca. 25 TWh i transport-sektoren. Vi ser samtidig at det finnes tre – fire områder av transportsektoren som er så problematiske at Norge ganske sikkert vil bruke en del oljeprodukter også etter 2050, minst halvparten av de 34 TWh som brukes i dag.
Den andre konklusjonen er at Norge uten store vansker vil kunne administrere fram nesten det dobbelte av de 50 TWh vi trenger av ny energi - uten store naturinngrep og uten at vi trenger å rasere det norske naturlandskapet med stygge, støyende og subsidierte vindparker og monstermaster, og uten at vi trenger å tørrlegge de mange små og middels store vassdragene som gir liv til norsk natur.

Disse fakta står i grell kontrast til den elendighets-beskrivelsen som har preget en del av SV og miljøorganisa-sjonene de siste  årene.


Realistisk klimaforlik
Jeg mener altså å ha vist at klimameldingen er realistisk, og at det norske forbruket av fossil energi i 2050 etter alt å dømme vil nærme seg 10-15 %. Norge vil til de grader være verdensmester i fornybar energi om 40 år - og det er vi forsåvidt allerede i dag.


Det kan likevel gå galt
Men det er naturligvis slik at veldig mye likevel kan gå galt, men det vil ikke skyldes at Norge mangler fornybar energi. Dersom klimameldingen blir en fiasko, vil det ha å gjøre med at Storting og Regjering likevel dropper de nødvendige oppfølgningsvedtakene for industrien og transportsektoren. Og det kan skje både under en framtidig rødgrønn og en framtidig borgerlig regjering. Marerittet for mange vil derfor være at  regjeringen ikke følger opp klimameldingen, og at vi kanskje vil sitte igjen med det meste av CO2-utslippene og en skog av vindmøller og noen tusen tørrlagte småelver og fosser - pluss en del kostbar kraft som ingen trenger.


Norge og Europa
Den norske klimadebatten dreier seg stort sett om noe helt annet enn det globale klimaet. Den handler i stedet om etablering av spekulative og ulønnsomme bedrifter i Norge, kamuflert som klimapolitikk.

Det er ufattelig at Erik Solheim, deler av SV og miljø-organisasjonene har latt seg lure av blårussen i kraft-selskapene, og av mer garva spekulanter i norsk næringsliv. Norge har mer enn nok av skånsomme, alternative kilder for ny, fornybar energi. Det er unødvendig å ty til tiltak som vil undergrave både norsk energipolitikk og norsk miljøpolitikk.
En del av miljøorganisasjonene er dessverre blitt SVs og miljøvernets verste fiender.


Norsk vindkraft betyr ingenting
Vindmøller og småkraft produserer veldig lite energi som kan erstatte den fossile energien ute i Europa. EU har allerede mer enn nok av denne ustabile og lite fleksible energien. EU trenger trolig et par tusen TWh for å komme i nærheten av sitt ynkelige mål om å nå 20 % fornybar energi i 2020 (i alle
fall dersom EU gjør alvor av Merkels forslag om å kutte ut kjernekrafta). EU befinner seg i en helt annen klimadivisjon enn Norge. Vi har snart passert 65 % fornybar energi, og vi kan passere 90 % før vi vet ordet av det.


EUs appetitt på norsk vannkraft
EU har altså liten interesse av den norske vindkrafta. Men EU er interessert i den norske vannkrafta. Det EU ikke klarte da hjemfallsloven ble behandlet for noen år siden, håper de nå å oppnå med nye direktiver og nye avtaler. Norge skal inn under EU-kontroll, og bli et batteri for Europa - som det heter. Vi skal stille vannkrafta til disposisjon som regulator for EUs ustabile energi, i strid med norske interesser. Til det trengs det flere eksportkabler til kontinentet som norske forbrukere skal betale for! Kablene skal også brukes til å importere fossil energi fra EU til Norge når vi har eksportert så mye vannkraft om sommeren og høsten at det er lite vann igjen i magasinene etter jul - slik at prisspiralen kan skrus opp. Vi skal eksportere vesentlig mer enn vårt overskudd.

Småkraft og vindkraftutbygging har ingen ting med klimapolitikk å gjøre, men er et lureri som tar sikte på å subsidiere bedrifter som likevel er dømt til å gå med permanente underskudd (med mindre kineserne overtar butikken. Og det er de faktisk godt i gang med, i alle fall i Danmark og Tyskland).


Systemkrisen i EU
EU har alvorlige økonomiske problemer som Norge bør holde seg langt unna. Problemet er at EU nedprioriterer lønninger, sysselsetting og velferdsordninger til folk flest. EU prioriterer i stedet finansnæringen og akkumulering av kapital på de gale, private bankkontoene. EU har fordelings-problemer, men har egentlig ressurser og muligheter til å løse sine energiproblemer, dersom viljen hadde vært tilstede. Men EU er ikke interessert i å hente ressursene der de finnes. Uansett er det uakseptabelt at norske husstander via en flerdobling av nettpris og strømpris skal drive filantropisk virksomhet overfor en liten overklasse i Europa som sitter fast i alvorlige, og nærmest uløselige økonomiske struktur-problemer, mens folk flest må bære byrdene.

Det kunne helt til slutt ha vært fristende å avslutte med noen tiltak som bør inn i SVs nye program. Jeg skal bare begrense meg til et par punkter. Det aller viktigste er en programpost mot flere utenlandskabler. Begrunnelsen har jeg redegjort for i flere avisartikler, og den har å gjøre med at Norge ikke skal underkaste sin energipolitikk under EU. Dette burde også være en god sak for Nei til EU. Det andre gjelder en programpost som sier at nok er nok når det gjelder vindparker og småkraft.






Nøkkeltall for energisektoren i Norge (mest fra NOU 2012:9 (Energiutredningen).

Generelt om nå-situasjonen:
Kapasitet i norske vannkraftmagasin: 85 TWh i 800 mag.
(s. 27). Ant. enkeltkraftverk: 1400.
Den norske verneplanen: 392 vassdrag er vernet
(potensiale 47-48 TWh). Side 84 og 139.


Energiforbruket i Norge 2010: 247 TWh
(pluss 49 TWh på sokkelen). Klimameldingen.

Årlig norsk produksjon av vannkraft: ca. 120-143 TWh
Teoretisk vannkraftpotensiale: 600 TWh (s. 139).
Potensiale vannkraft utenfor vernede vassdrag: 33 TWh
(s. 139).

Oslos forbruk av vannkraft: ca. 10 TWh.
Årlig produksjon av vindkraft: 1 TWh.
Et Altakraftverk: 0.5 TWh.
Årlig norsk eksport av vannkraft: 3-19 TWh.
Bioenergi: 14-15 TWh, derav vedfyring: 7-8 TWh.
(s. 65, 144 og 150).
Årlig tilvekst biomasse i Norge: 424 TWh (derav 325 land, og 100 TWh akvatisk, s. 144)
Gass brukt 2010 i Norge: 24 TWh (s. 143).
Effekttap i nettet (svinn) ved transport av strøm: 10 TWh
(s. 165).
Varmepumper: Brutto alle typer ca. 5 TWh
(nokså lite fra luft-til-luft-pumper. SSB 2010).
Grunnvarme: 2.5 TWh
(Klimameldingen: ”Et betydelig potensiale”).
Fjernvarme: ca. 4.5 TWh (s. 29 og170).
Veibelysning: 0.3 TWh
El brukt på sokkelen nå: 4.7 TWh (s. 165).
Mulig ekstra fram til 2025: 6-11 TWh (s. 98).
”Pumpekraft”: Sentralt tema i NOU 2012:9,
men ingen tall om energi og potensiale.
Antall el-biler i Norge i 2011: 5500 (s. 151).

Fordeling av det norske forbruket av elektrisitet:
Kraftkrevende industri: Tredjeparten.
Husholdningene: Tredjeparten
Annen industri: 10 %. Offentlig og privat tjenesteyting: 20 %.
Industrien totalt: 67-69 TWh, derav ca. 15 TWh fossilt.
Kraftkrevende industri: 35-40 TWh (s. 67).

Innsparing og ny produksjon av energi
(iflg. NOU 2012:9):
Realistisk innsparing i yrkesbygg: ca. 4 TWh, og i boliger:
ca. 2 TWh (s. 92).
Mindretallet i NOU nr. 9, antyder innsparing på 10 TWh
i 2020 og 40 TWh i 2040.(s. 104-105)
Energiøkonomisering i industrien: 15 TWh (s. 96).
Teknisk potensiale: 27 TWh (s. 96).
Passivhus: 3-5 TWh (teknisk potensiale) (s. 93).
Småkraft: Potensiale inntil 6 TWh
(men til konsesjonsbehandling: 10 TWh). (s. 139)
Vannkraft har totalt et ”økonomisk potensiale” på 33 TWh
(s. 139).
Vindkraft: 9 TWh (fått konsesjon) pluss 9 TWh der det er søkt om konsesjon.
Havvind: Teknisk potensiale: 44 TWh (s. 141).
Solenergi: 5-25 TWh (i 2030) (s. 144).
Ny bioenergi: 15-19 TWh (ikke klimanøytral).
”Teknisk potensiale”: Inntil 35 TWh (s. 144).
Grunnvarme: 17-45 TWh (prisavhengig) (s. 146).
Sjøvannvarmepumper (teknisk potensiale): 16 TWh (s. 146).
Opprustning/utvidelser av eksisterende kraftverk: 7.4 TWh
Bruk av mer spillvarme fra industrien: 1 TWh (s. 144).
Overskuddet av vannkraft vil øke med 5-15 TWh
(”klimakorrigert tilsig” - Solheim-modellen).
Fjernvarme: ca. 4 TWh??? (s. 171).
«Pumpekraft»: Ingen tall i NOU 9.
Samlet disponible fornybare energiressurser: Vel 100 TWh
(kan brukes i industri og transport).

Behovet for ny, fornybar energi i industri og transport m.m. de nærmeste 30 - 40 år:
El-biler i 2050: 7-10 TWh (s. 99). Ekspansjon etter 2030, 
men mye skal bli kollektivt.
Lyntog og Inter-city rundt Oslo: ca. 2 TWh.
(Banetransport i 2009: 0.65 TWh elektrisk (s. 99)
Elektrifisering av hele jernbanenettet: 0.3 TWh
(bl.a. Nordlandsbanen)

Godstrafikk, fly og innenriks båttrafikk: 10-50 TWh
(hypotetisk). Begrensede muligheter!

Egen beregning (fossil energi som må erstattes):
Privatbilene: 23 TWh (10 TWh i elektrisitet kan brukes på
el-biler).
Fly: 4 TWh,
Innenlands
båttrafikk: 7 TWh,
Fiskeri: 4 TWh,
Gods på vei: 14 TWh.
Lystbåter o.l.: 4 TWh.
Innblanding av noe bioenergi, effektivisering av motorer, mindre reising (?) og noe gods over på bane) skal redusere utslippene. Summen er riktig, men delene unøyaktige.
Industrien: 15 TWh
«Nettskyer»: 12 TWh??? (s. 99)
(datamaskiner, servere og annen elektronikk. + SSB 2010).
Befolkningsøkningen: 0.6 – 2.2 mill. nye nordmenn i 2050
(s. 34) Behov: 5-20 TWh.
Realistisk samlet behov for ny, fornybar energi:
Omtrent 50 TWh.


Loggført