Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Vannposten nr. 111 New Public Management  (Lest 2031 ganger) Skriv ut

1 B


Trude  Onsdag 25. April 2012, kl. 13:51

GOOD  MANAGEMENT  PRACTICES


     BEST INSTITUTIONAL DESIGN FOR REFORM


EFFEKTIVE  LØSNINGER

                                     MODERNISERING

Ny offentlig styring – selskapsdannelser og teknokrati
Foreningen for internasjonale vannstudier, FIVAS, har nylig gitt ut den lesverdige rapporten From privatisation to corporatisation, - Exploring the strategic shift in neoliberal policy on urban water services. Den er skrevet av Jørgen Eiken Magdahl og tar for seg Verdensbankens nye strategi for kommersialisering av vannforsyninger i utvalgte afrikanske land.

Magdahl viser hvordan Verdensbanken grunnet sivil motstand mot privatiseringer, er blitt tvunget til å endre strategi samtidig som målsettingen opprettholdes. Verdensbanken har måttet akseptere offentlig eierskap og i noen tilfeller også offentlig drift. Vekten er derfor lagt på organisasjonsformer og økonomiske styringsverktøy som fremmer kommersialisering.

Fra norsk offentlig forvaltning kjenner vi igjen begrepene modernisering og effektivitet, benchmarking og et selvkostbegrep som omfatter fortjeneste. I perioden 2000 - 2004 skjedde det også en rekke selskapsdannelser innen kommunalt driftede vann- og avløpsverk. I interne notater ble selskapsdannelse omtalt som vesentlig for posisjoneringen i forhold til fremtidig konkurranseutsetting. Vi fikk Kommunale foretak (KF), Interkommunale selskaper (IKS) og AS. Omorganiseringen ble tvunget frem gjennom endring av Kommuneloven og opprettelsen av en særlov om interkommunale selskaper.

Ifølge Verdensbanken  er organisasjonsformen viktig: Fordi offentlig sektor tenderer mot å bli styrt av politisk press (les: demokratiske prosesser), er det nødvendig å danne egne foretak, der politikere ikke kan gripe inn og styre selskapets disposisjoner. Et foretak er et juridisk subjekt med en selvstendig økonomisk virksomhet.  Slik legges grunnlaget for at vann kan defineres som et ’økonomisk gode’.

Rådet for Drammensregionen har utarbeidet en rapport om hvordan man bør gå frem for å oppnå konkurranseutsetting og kommersialisering: Det fremheves at saksgangen må legges opp bevisst. Det kan være lurt å starte med interkom-munalt samarbeid, for deretter å gå over til eget foretak (IKS eller aller helst AS).

I et interkommunalt samarbeid utgjør kommunestyrene generalforsamlingen, mens styret gjerne består av ordførerne fra de samarbeidende kommunene, det vil si valgte politikere. Et IKS eller AS har derimot et styre som fortrinnsvis ikke skal bestå av politikere, fordi styret skal ivareta selskapets interesser, ikke kommunenes.

I Vestfold ble omorganiseringen av vannverket  fra interkom-munalt samarbeid til IKS omtalt som vedtektsendringer. Det var mer enn en sterk forenkling og bidro til at lokalavisene kunne ture frem med villedende PR for et paradigmeskifte for forvaltningen av vårt viktigste fellesgode.

Negative erfaringer med privatisering internasjonalt har ført til et kompromiss med offentlig eierskap, selskapsdannelser og konkurranseutsetting. PR-strategien har dreid seg om effektivitet og kvalitet. Journalister, beslutningsmyndigheter, teknokrater og befolkningen forøvrig, er utsatt for velrettede angrep gjennom rapporter, oppdragsforskning, hendige uhell (Jon Røstum, SINTEF: ”En epidemi øker betalings-villigheten”) og ulne superlativer som modernisering.

Omorganiseringen skal tilsynelatende være til fordel for konsumentene og inkluderer servicekontorer med fokus på kunden. Kommunen  viser sitt ansvar gjennom service-erklæringer. Forholdet mellom kommunen og innbyggerne er endret fra fellesskap til handel og forbrukerrettigheter. Relasjonen kunde - leverandør gir målbarhet, som igjen kan være gjenstand for benchmarking/sammenligning med tilsvarende virksomhet. På et slikt grunnlag kan for eksempel Verdensbanken fremheve Suez, som et selskap med ”best internasjonal praksis”…

Offentlige selskaper, enten de drifter virksomheten selv eller konkurranseutsetter den, vil kunne støtte seg til statlig makt og propaganda. Propagandaen kan lettere gis en positiv vinkling, uansett om det dreier seg om vannsparing (uten å begrunne hvorfor), miljøhensyn og klimaendringer. Kommersialiseringen kan samtidig benytte delvis motsatte argumenter: Klimaendringene gir tørke andre steder, derfor må vi selge vann. Eller kommunene trenger økte inntekter og vi har mer enn nok vann osv.

Svært overraskende planlegger Oslo kommune vann-sparende tiltak, som innføring av obligatorisk vannmåler. Et alternativ er høyere pris på vannet. Hvorfor? Det nye Oset renseanlegg produserer for lite vann… Oset ble imidlertid bygget med tanke på store leveranser fra Tyrifjorden og er det  største vannverket i Skandinavia. Så hva er problemet?  Kontrakten med Krüger (Veolia), som leverte anlegget var ytelsesbasert og for dårlig, hevdes det ved VAV. Men Oslo leverer vann til Ski og legger nå en ny og større ledning i denne retning. Oslo vann og avløp ønsker også nærmere kontakt med alle omkringliggende kommuner med tanke på et regionalt samarbeid. Nærmer vi oss gjennomføringen av planen om 3 vannverk rundt Oslofjorden – ett på østsiden, ett på vestsiden og ett i en region rundt Oslo?

Vi minner om underskriftskampanjen på www.reddvannet.no 

Du støtter arbeidet vårt ved å melde deg inn i Vannbevegelsen.
Medlemskontingenten betales til konto 1254.05.18244.
kr.   250 for vanlig medlemskap, gratis for
              familiemedlemmer
kr.    100 for studenter og andre med dårlig råd
kr. 1.500 for organisasjoner og bedrifter

Husk å oppgi e-postadresse! Vi har ikke økonomi til å sende informasjon i posten
VANNBEVEGELSEN
Buerstranda 6
3234 Sandefjord

Loggført