Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Vannposten nr. 108 Elsertifikater  (Lest 1894 ganger) Skriv ut

1 B


Trude  Onsdag 18. Januar 2012, kl. 14:46







ELSERTIFIKATER

- En ny forbruksbeskatning

Strømprisen vil stige
Fra 1. januar begynte elsertifikatordningen. I tillegg til avgift og moms, kommer nå elsertifikatene på strømregningen. De er en økonomisk støtteordning for kraftprodusenter, som skal gjøre det mer lønnsomt å investere i fornybar energi, så som vann, vind, sol, hav- og bioenergi og geotermisk energi.

Fornybardirektiv II
Elsertifikatordningen er en mÃ¥te Ã¥ gjennomføre EUs Fornybardirektiv II. Direktivet omfatter bÃ¥de elektrisitet, oppvarming og transport og er sÃ¥ledes en utvidelse av direktivet fra 2001, som bare omfattet elektrisitet. Hver medlemsstat + EØS-landene skal bidra til Ã¥ oppfylle  mÃ¥let om 20 prosent fornybar energi i EU innen 2020. I tillegg kommer et bindende mÃ¥l om 10 prosent fornybarandel i transportsektoren. MÃ¥lene for de enkelte land stÃ¥r oppført i Anneks I i direktivet. Blant EU-landene ligger mÃ¥lsettingen mellom 11% og 49%.   

EUs krav til Norge er en andel på 67,5 prosent, som er det klart høyeste målet i Europa.

Tatt i betraktning at vi produserer langt mer fornybar strøm enn vi bruker selv, kan det fremstå som et mysterium hvordan man er kommet frem til at Norges målsetting skal være 67,5%. Det blir allikevel mulig når man tar med oppvarming som benytter andre kilder enn strøm. Oljefyringsanlegg skal gradvis fases ut til fordel for pellets, gass og fjernvarme. Dessuten skal vi ha flere elektriske biler eller biler på bioetanol.

Inngår i strømprisen
På grunn av Fornybardirektiv II vedtok Stortinget sommeren 2011 Lov om elsertifikater. Den gir kraftprodusenter som investerer i fornybar energi, rett til gratis elsertifikater. Kraftleverandørene er pålagt å kjøpe en nærmere bestemt andel elsertifikater hvert år. Strømkundene, vi, finansierer ordningen ved at leverandøren legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen.

Vil ha mer produksjon, mer eksport og dyrere strøm
Elsertifikater innføres  for Ã¥ stimulere til økt produksjon av blant annet strøm.
– Men vi har ikke diskutert hva vi skal bruke kraften til. Derfor har vi satt ned en kommisjon som skal kartlegge spørsmålet, sier miljøvernminister Erik Solheim.
– Dilemmaet er at hvis befolkningen i Norge fÃ¥r tilbud om mer kraft, betyr det  sannsynligvis lavere pris og det ønsker vi ikke. Derfor mÃ¥ det legges flere kabler til utlandet, slik at vi kan eksportere mer. Det ødelegger dessverre  landskapet. Men det er OK, ifølge Solheim.

Hvem får inntektene?
Anlegg som får tildelt elsertifikater må ha hatt byggestart etter 7. september 2009, eventuelt etter 1. januar 2004, dersom det er et helt nytt vannkraftverk og ikke bare et som har økt produksjonskapasiteten (slik flere store kraftverk har gjort, for å komme inn under ordningen). Produksjonsanlegg som settes i drift etter 31. desember 2020, kvalifiserer ikke til elsertifikater. Det skyldes at sertifikatene har 15 års varighet og at ordningen opphører i 2035.

Hvor mye mer må vi betale for strømmen?
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forventer at prisene vil stige frem mot 2020 for deretter Ã¥ synke igjen.          Basert pÃ¥ elsertifikatprisen i Sverige de siste Ã¥rene, forventer NVE at  strømutgiftene vil øke med omtrent 0,75  øre per kWh i 2012. Med et forbruk pÃ¥ 20.000 kWh i Ã¥ret, vil elsertifikatene føre til en ekstrakostnad pÃ¥ 150 kroner (inkl mva) i 2012. Kostnadene vil stige frem mot 2020 til ca. kr. 1.000, for deretter Ã¥ avta igjen til ordningen avvikles i 2035.

Kostnadene beregnes ut fra hvor mye strøm vi bruker, men også av utviklingen på markedet for elsertifikater, der tilbud og etterspørsel bestemmer prisen. Hva bestemmer så prisen på elsertifikatene?

En høy utbyggingstakt på fornybar energi gir et tilsvarende stort tilbud på elsertifikater. Strømleverandørene kan da kjøpe strøm fra produsenter som priser sertifikatene lavere enn andre. Utbyggingen av vindkraft i Sverige har vært forholdsvis høy de senere år. Dermed har sertifikatene fått en fallende pris i Sverige, som har hatt ordningen siden 2003.

Norge har felles elsertifikatmarked med Sverige. Prisene er i øyeblikket så lave at de ikke stimulerer til ny utbygging, ifølge Arne Lorentzen, konsernsjef i Nordisk Vindkraft. Investeringer i ny fornybar energi vil kunne stoppe opp inntil kravene til fornybarandel er økt såpass at prisen på sertifikatene igjen begynner å stige. Kravene til sertifikatandeler øker hvert år frem mot 2020.

Konsernsjef Lorentzen ser for seg den ideelle situasjon at det blir utbyggingsstopp i Norge, slik at vi blir tvunget til å kjøpe sertifikater fra Sverige.

Fram mot valgene i Norge i 2013 og Sverige i 2014 er det ifølge Lorenzen viktig for vindbransjen å jobbe for at politikerne får på plass mer langsiktige og ambisiøse mål, som går helt fram til 2030, slik at strømprisene kan holdes høye.

Loggført