Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Vannposten nr. 107 Sjokkterapi  (Lest 1927 ganger) Skriv ut

1 B


Trude  Onsdag 11. Januar 2012, kl. 14:50


Tvangssalg av vannverk i Portugal
Tirsdag 10. januar 2012 tikker det inn en melding fra den europeiske fagbevegelsen EPSU om at EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) forlanger salg av statlige aksjer i det portugisiske kraftverket EDP, salg av strømnettet og salg av vannverket Aquas de Portugal, for å redusere den offentlige gjelden.

Sjokkdoktrinen
Mange vil være kjent med Naomi Kleins Sjokkdoktrinen. Den beskriver hvordan katastrofer benyttes til, i et raskt tempo, å omkalfatre et samfunn økonomisk. Hellas og Portugal er utsatt for en slik katastrofeterapi. IMFs og EUs såkalte hjelpepakker innebærer at offentlig eiendom skal selges for å betjene landenes gjeld. I Hellas selges flyplasser og havner, i Portugal står grunnleggende infrastruktur, så som strøm-ledninger og vannverk for tur.

Norge befinner seg ikke i samme økonomiske situasjon som disse landene. Vi har enn så lenge penger på bok. Men aksjespekulasjonen til Pensjonsfond utlandet (Oljefondet) er en risikosport. Hvor lenge beholder vi papirverdier i en verden under økonomiske omveltninger? Og hvor lenge varer oljen? Norge står også overfor tidenes innkjøp av jagerfly. En årsak til Hellas store offentlige gjeld, skyldes at landet ble presset til å kjøpe kostbart militært utstyr, blant annet fly. Landene som leverte, er også dem som sitter med økonomiske krav til Hellas i dag. Vil Norge i overskuelig fremtid befinne seg i samme situasjon som Hellas og Portugal?


Stortinget legger til rette for sjokkterapi
På samme tid som meldingen fra EPSU tikket inn, behandlet Stortinget forslag til Lov om kommunale vass- og avløpsgebyr. Loven sementerer kommunenes eierskap til vannverk og ledninger, i realiteten et ekspropriasjonsvedtak som overfører milliardverdier fra abonnentene til kommunene. Før vedtaket, ville det med tyngde kunne hevdes at vannverk og ledningsnett var eiet av abonnentene. Alle kostnader forbundet med drikkevannet belastes abonnentene via VAR-avgiftene (vann, avløp, renovasjon). Kommunene kunne ikke ta utbytte fra tjenestene og  regnskapene hadde vanntette skott mot kommune-økonomien. Ingen sammenblanding. Når man nå lovfester kommunalt eierskap, vil det ikke lenger herske tvil om at VAR-tjenestene er offentlige.

Samtidig er det blitt slik at offentlig virksomhet er en sektor utsatt for stadige angrep fra storkapitalen. Offentlig sektor er idag mer utrygg enn noe annet.  Det er derfor svært risikabelt å overføre vannverkene til kommunene – såfremt man ikke ønsker en kommersialisering.


Veien til helvetet er brolagt med gode forsetter
Forslag til Lov om kommunale vass- og avløpsgebyr ble opprinnelig fremsatt i beste mening, og i beste mening støttes det, riktignok endrede forslaget, av sosialt innstilte partier. Problemet er imidlertid at hverken forslaget, eller partiene som støtter det tar hensyn til realitetene: offentlig eierskap er den form for eierskap som er mest utsatt for storkapitalens angrep, hovedsakelig grunnet EØS-avtalen. Det er ikke overraskende. Offentlige tjenester er lukrative. De er grunnleggende og langsiktige. Men vann overgår dem alle. Hvorfor gjøre situasjonen enklere for den aggressive kapitalen ved å overføre vannverkene til kommunene?

I en nødsituasjon, vil vannverkene være de mest attraktive objekter i en sjokkterapi. Hvorfor risikere at IMF en dag banker på døren og forlanger salg av vannverkene?

En slik høyst reell fremtidig situasjon kan enkelt unngås ved å lovfeste at abonnentene skal være eiere av vann, avløp og renovasjon.


Verden forandrer seg – politikken er den samme
Abonnenteie ble ikke nevnt i stortingsdebatten. Saken på dagsordenen var offentlig kontra privat – egentlig en fiktiv motsetning, møtt med tradisjonelle partistandpunkter. Er ikke politikere i stand til å se at verden forandrer seg? Forholdet offentlig – privat er en fiksjon, så lenge vi har EØS-avtalen. Og sies denne opp, overtar WTO og GATS-avtalen.

Mindretallet (H og Frp) har gitt klart uttrykk for ønske om privatisering (hvilket innebærer kommersialisering). Partiene gikk imot lovforslaget, fordi det ikke går langt nok i privatiserende retning.  Der er sjokkterapi alminnelig dagsorden.

Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet støtter seg på en unntaksbestemmelse i EØS-avtalen, som sier at hensynet til sikkerhet og folkehelse garanterer kommunalt eierskap.
Vi synes å erindre at vi har fått lignende garantier før……

Det er imidlertid ennå tid. Loven er ikke endelig vedtatt, før Stortinget har behandlet den nok en gang.

Pr. d.d. er det 2.280 underskrifter på www.reddvannet.no  
Et bra resultat på kort tid i jule- og nyttårshelgen. Men vi ser frem til at det blir tre nuller etter!

Loggført