Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Vannposten nr. 103 Vanndirektivet og industrialisert jordbruk  (Lest 2121 ganger) Skriv ut

1 B


Trude  Tirsdag 29. November 2011, kl. 18:26


VANNDIREKTIVET
OG
INDUSTRIALISERT
JORDBRUK

Rent vann krever ny landbrukspolitikk
Det industrialiserte landbruket er i dag den største aktive forurenseren av ferskvann i Norge, etter at det meste av industrien er lagt ned og landbruket tilsvarende industrialisert.
 
Avrenning av kunstgjødsel, sprøytemidler og husdyr-gjødsel skaper algevekst, forsuring og oksygenmangel. Ensidig jordbruk med konsentrasjon av husdyr til enkelte områder i landet sørger for overgjødsling av vassdrag og en overflod av tarmbakterier fra dyr.

Bør vi legge jorden brakk langs vassdragene, slik det ble foreslått på VA-jus-konferansen i november?

Et alternativ er økologisk landbruk. I München  har man fått 600 gårder lagt om til økologisk drift. Resultatet er at grunnvannskilden leverer drikkevann uten behov for rensing.
 
Vannforskriften (Vanndirektivet) krever at vannmiljøene skal ha god økologisk tilstand, definert som en akseptabel avstand til naturtilstanden. Samfunnsøkonomisk nytte (f.eks. vannkraftverk) åpner imidlertid for at vassdrag ikke kreves tilbakeført til ”en akseptabel avstand til” naturtilstanden. Da klassifiseres de i stedet som ”sterkt modifiserte”.

Tiden fra Vanndirektivet ble vedtatt i 2006 og frem til i dag, har Norges vassdrags- og energidirektorat  (NVE) brukt til å velge ut 4.600 elver, som i dag ikke er ”sterkt modifiserte”, men som er ment å bli det. Det vil si; de er prinsipielt forhåndsgodkjent for vannkraftutbygging. (NVE har til enhver tid 500-600 søknader om kraftutbygging på vent. Behandlingstiden er rundt 8 år.)

Vanndirektivet har foreløpig hatt størst betydning for vassdragene i grensetraktene mot Sverige. Nå skal gjennomføringen av Vanndirektivet ta et nytt steg i hele landet.
Ingen kan si hvor mye det vil koste å ruste opp alle landets innsjøer, elver, bekker, våtmarker og kystområder og hvor store belastninger hver enkelt kommune (innbyggerne!) vil kunne få. Løselige anslag antyder 10-30 milliarder.

Ny utvidelse av ”selvkost”?
Kommunaldepartementet arbeider i øyeblikket med en revidering av selvkostberegningen. Skal vannavgiften heretter inkludere kostnader forbundet med opprensing i vassdragene, slik NIVA antyder at det er planer om? (Se Vannposten nr. 102.)


Forurensingsforskriften (som bl.a. henviser til  EØS-avtalen vedlegg II kap. XVII nr. 1 (direktiv 75/716/EØF endret ved direktiv 87/219/EØF) og nr. 6 (direktiv 93/12/EØF endret ved direktiv 1999/32/EF), kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF), vedlegg X nr. 1 (direktiv 2006/123/EF), vedlegg XIII nr. 56i (direktiv 2000/59/EF endret ved direktiv 2002/84/EF), vedlegg XX (direktiv 76/464/EØF, 82/176/EØF, 83/513/EØF, 84/156/EØF, 84/491/EØF og 86/280/EØF endret ved direktiv 88/347/EØF og direktiv 90/415/EØF) og (direktiv 80/68/EØF endret ved direktiv 91/692/EØF), nr. 1ea (forordning (EF) nr. 761/2001 endret ved forordning (EF) nr. 196/2006), nr. 1h (forordning (EF) nr. 166/2006), nr. 2g (direktiv 96/61/EF), nr. 13 (direktiv 91/271/EØF endret ved direktiv 1998/15/EF), nr. 13d (direktiv 2000/69/EF), nr. 13e (direktiv 1999/30/EF), nr. 14a (direktiv 96/62/EF), nr. 21ab (direktiv 1999/13/EF endret ved direktiv 2004/42/EF) og nr. 21ad (direktiv 1999/32/EF endret ved direktiv 2005/33/EF), nr. 21ag (direktiv 2002/3/EF), nr. 21ak (direktiv 2004/107/EF), nr. 32g (direktiv 2002/49/EF) og direktiv 2008/50/EF.), gjelder oppsamling, rensing og utslipp av avløpsvann, samt spillvann fra  industrien.

Landbruket er unntatt, til tross for at det er fra det industrialiserte landbruket forurensingen av vannmiljøene hovedsakelig stammer. Det industrialiserte landbruket fórer alger og plantearter, som forstyrrer likevekten og forverrer vannkvaliteten.

Det oppleves som et problem for kommunen og fylkeskommunen, som er ansvarlige for gjennomføringen av Vannsforskriften, at de ikke har tilstrekkelig myndighet: at Forurensingsforskriften, som er kommunens verktøy for å hindre forurensing, ikke omfatter landbruket. Forurensingslovens §8 gir også unntak for ”vanlig forurensing fra jordbruk”. Man må nøye seg med å anbefale bøndene å pløye, eventuelt bare harve om våren, ikke om høsten.

Hvordan skal Vannforskriften oppfylles når den største forurenseren ikke er underlagt begrensninger?

Man har fått det til i München. Det bør være mulig i Norge også.

Loggført