Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Vannposten nr. 102 EU: Vannutfordringer i en verden under forandring  (Lest 2123 ganger) Skriv ut

1 B


Trude  Søndag 20. November 2011, kl. 14:36


Felles forskningsstrategi i EU/EØS
Lisboa-strategien fra 2000 har som mål å gjøre EUs transnasjonale selskaper verdensledende innen tjeneste-sektoren. ”Flaggskipsinitiativ” fra 2010 er en oppfølger.

Fri og uavhengig forskning?
Nå er EU-kommisjonen kommet med en ”anbefaling”  (med gyldighet fra 18.11.2011), der vann utpekes som et prioritert forskningsområde  for å fremme den europeiske vannindustriens lederposisjon på verdensmarkedet.

Forskning for å fremme politiske mål
http://europalov.no/rettsakt/felleseuropeisk-forskning-om-vann/id-5062   

Et strategisk forskningssamarbeid kan gjøre Europa, dvs. de transnasjonale selskapene, konkurransedyktige på de internasjonale markedene og styre utviklingen, slik at vann får en større betydning i den europeiske økonomien.

Vannsektoren i Europa har en vekstrate på 5 % pr. år og en årlig omsetning på ca. 80 milliarder euro, rundt 640 milliarder kroner. Det tilsvarer omkring en tredjedel av verdensmarkedet for vann, ifølge EU-kommisjonen.
Rådet (ministrene for konkurranseevne) uttaler: Forskning på vann er et sentralt område under EUs forsknings-rammeprogram, som i betraktning av vannutfordringenes globale dimensjon spiller en utpreget strategisk rolle som støtteredskap for den politiske prosess i Europa.

Vanndirektivet og forskningsprosjektet AQUAMONEY
EUs rammeprogrammer for forskning er ment å skulle støtte opp under politiske mål.(sic!)

NIVA har deltatt i prosjektet AQUAMONEY, som er ledd i gjennomføringen av Vanndirektivet. Vanndirektivet stiller bl.a. krav til økonomisk karakterisering av nedbørsfelt:

Hva koster det å rense opp i vannmiljøene og hva er folk villige til å betale for bedre vannkvalitet?

NIVA samlet store mengder brukerdata, men konkluderte med at et viktig argument for ikke å basere seg på folks betalingsvillighet, er prinsippet om at forurenser skal betale, ikke vannbruker: NIVA forventer også en sunn skepsis i befolkningen til spørreundersøkelser som grunnlag for  endringer i vann- og avløpsavgiften. 
I dag kan vann- og avløpsavgiften kun dekke kommunenes selvkost ved å håndtere avløp samt behandle og levere vann. Vanndirektivets fokus på miljø- og ressurskostnader  antyder imidlertid at selvkostprinsippet bør revideres til å inkludere kostnader som bidrar til å oppnå god økologisk status og beskytte vannforekomster, ifølge NIVA.

Er det meningen at befolkningen rundt Mjøsa, gjennom vann- og avløpsavgiften, skal bære utgiftene ved en opprenskning, etter årelang dumping av ammunisjon og industrielt utslipp av bromerte flammehemmere?

Det ser ut til at selvkostprinsippet er tøyelig som en strikk. I 2003 ble det utvidet til å romme profitt. Skal det nå også omfatte industriell ansvarsfraskrivelse?

Og hva med forskning med en klar politisk-økonomisk målsetting? Ikke særlig tillitvekkende.

Veolia og Suez har opprettet en rekke forsknings-professorater. Selskapene er også med i rådgivnings-grupper for EU-kommisjonen.

Den nærmeste norske parallellen til tendensiøs bruk av forskning, må være Folkehelseinstituttet (FHI). FHI kjøpte opp NIVAs-forskeren som satt med et register over norske vannverk. Han tok registeret med seg. Det er derfor Folkehelseinstituttet i dag besitter en god og misbrukt oversikt over vannverk i Norge.



Loggført