Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Vannposten nr. 98 Energipolitikk  (Lest 1822 ganger) Skriv ut

1 B


Trude  Torsdag 29. September 2011, kl. 14:13

Rødt eller grønt?

Av Odd Handegård

Konklusjonen til Solheim og Lysbakken i Klassekampen lørdag 24. september om ”ja takk” til både rødt og grønt er grei nok, men svaret gir likevel grunnlag for en kommentar til forholdet mellom miljøpolitikk og energipolitikk.

Selv om svaret skal være grønt og rødt, kan det tenkes at begge områder trenger litt nytenkning og noen justeringer, det gjelder spesielt energipolitikken til SV (og Rødt, for den del).

Norge er mer enn selvforsynt med grønn, fornybar energi. Likevel opplever vi at kraftbransjen eksporterer så mye strøm om sommeren og høsten at det ofte blir mangel på vann i magasinene om vinteren. Prisen på strøm har derfor periodevis vært over ei krone pr. kilowattime, selv om produksjonsprisen er under 10 øre. Og strømregningen blir fort godt over 30.000 kroner for de som skulle ha vært SVs velgere.

Dette er ikke et tilfeldig utslag av markedskreftenes ville herjinger, men en utspekulert plan som er knyttet til andre meningsløsheter, som SV (og de andre partiene) dessverre ikke har funnet ut av.

Mange tror at Norge skal forsyne Europa med fornybar energi. Nå er EUs mål for oppgradering til mer fornybar energi, en nokså beskjeden oppgradering fra 8.5% fornybar kraft i dag, til 20% i 2020. Men for å bidra til dette beskjedne løftet, skal Norge sette i gang enorme prosjekter som kan bli ødeleggende for det norske samfunnet, nemlig en hysterisk utbygging av ulike typer fornybar energi (mest vindkraft).

Nå er vindmøller et forretningsområde som det i utgangspunktet ikke er mulig å tjene penger på. Selv om hele hurtigruteleia skulle bli ”dekorert” med vindmøller (eller tilsvarende i områdene rundt Mjøsa, som det faktisk er planer for!), ville denne tvilsomme ”pynten” i utgangspunktet ikke gi mange øre i slunkne kommunekasser. Det må statlige subsidier i flere hundre-millionersklassen pr. anlegg til, for at slike prosjekter skal bli ”lønnsomme”. Og subsidiene må kombineres med et finurlig avgiftsysten (grønne sertifikater) som kan sikre at strømprisen blir doblet, i første omgang.

Statnett planlegger dessuten å bygge en rekke eksportkabler til EU – norske forbrukere skal trolig finansiere disse milliardinvesteringene over nettleien.

Faktum er altså at kraftselskapenes ambisjoner påfører egne eiere og kunder – kommunene og husholdningene – betydelige utgifter, til ingen nytte.

Vannkraften skal ikke lenger primært være en inntektskilde for kommuner/fylker og slett ingen velsignelse for husholdningene. De offentlige inntektene skal ikke nødvendigvis maksimeres, og Ola og Kari – de egentlige eierne - skal betale titusener i overpris for strømmen, dels i misforstått veldelighet til EU og dels for å dekke tapene etter kraftselskapenes spekulasjoner i tvilsom, fornybar energi.

Dette idiotiet må SV bidra til å stanse.

Loggført