Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Vannposten nr. 97 Vann - en allmenn økonomisk tjeneste  (Lest 1899 ganger) Skriv ut

1 B


Trude  Mandag 19. September 2011, kl. 15:45

Er det mulig å forhindre konkurranseutsetting av tjenester av allmenn økonomisk betydning?
 
EU-kommisjonen har lagt frem et utkast til forordning vedrørende offentlig støtte til foretak som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning. Forordningen er EØS-relevant. (En forordning er et diktat som gjelder umiddelbart etter at den er vedtatt i EU. Stortinget kan ikke innføre forordningen gjennom ny lov. De kan ikke diskutere den. Derfor innføres forordninger gjennom ny fortolkning av eksisterende lov, f.eks. via forskrift og behandles utelukkende av et departement.)
 
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet med statsråd Rigmor Aasrud (Ap) lister opp aktuelle tjenester som faller inn under den ventede forordningen. En av dem er vannforsyning.
 
 
 
Vi spør Rigmor Aasrud, Per Olav Lundteigen, For Velferdsstaten og Fagforbundet om det vil være mulig med kommunal egenregi, hvis Lov om kommunalt eigarskap og kommunale vass- og avløpsgebyr blir innført.
 
Vi kommer tilbake til svarene.
 
Vannposten nr. 97 VANN - EN ALLMENN ØKONOMISK TJENESTE
 
Det er ikke lenger noen tvil:
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet  definerer vannforsyning som en økonomisk tjeneste.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/konkurransepolitikk/regler-om-offentlig-stotte/list/offentlig-stotte-tjenester-av-allmenn-ok.html?id=430123

”Tjenester av allmenn økonomisk betydning
EØS-avtalen artikkel 59 nr. 2 åpner for at forbudet mot offentlig støtte kan fravikes dersom det er nødvendig for å få utført oppgaver av allmenn økonomisk betydning.

Tjenester av allmenn økonomisk betydning kan defineres som visse økonomiske tjenester som myndighetene anser som særlig viktige for innbyggerne og som ikke vil bli levert på en tilfredstillende måte av markedet alene. Det offentlige kan ha ønske om å tilby en annen type tjeneste, tjenester av et annet omfang eller til en annen pris eller kvalitet. For å oppnå disse behovene kan myndighetene gjennom å pålegge foretak visse forpliktelser sikre at disse målsettingene nås. Det kan dreie seg om regler om forsyningsplikt, krav om enhetlig pris som for eksempel lik porto for post uavhengig av avstand.

En forpliktelse om å tilby en tjeneste av allmenn økonomisk betydning er særlig aktuelt innenfor områder som elektrisitets- og vannforsyning, posttjenester, transporttjenester.

Særskilte forpliktelser vil kunne pålegges enkelte eller flere foretak og disse foretakene vil på sin side ha krav på kompensasjon for å utføre de forpliktelsene de er pålagt. Det har vært omstridt i hvilken utstrekning kompensasjon til foretak for utførelsen av tjenester av allmenn økonomisk betydning utgjør offentlig støtte.

For at en tjeneste skal kunne omfattes av unntaket for tjenester av allmenn økonomisk betydning må det kunne godtgjøres at det genuint dreier seg om en slik tjeneste. Det må vises til at et foretak er pålagt en spesiell tjeneste som ivaretar bestemte allmenne hensyn. Forpliktelsene må være klart definert. Foretaket må være pålagt å utføre en slik tjeneste i en offisiell akt, for eksempel gjennom avtale eller lov/forskrift. Endelig må det ikke foreligge overkompensasjon. Dette er de generelle kravene som stilles for å kunne anvende EØS-avtalen artikkel 59 nr. 2.

I hvilken utstrekning støtteregelverket kommer til anvendelse vil videre være avhengig av hvordan kompensasjonen fastsettes.  (….)”

I forbindelse med valget oppfordret vi alle til å stille partiene og de enkelte representantene spørsmål om hvordan de stiller seg til organisering av vannforsyningen.
Mange av våre medlemmer fulgte denne oppfordringen og valgte parti utfra svarene de fikk.

Forslag til lov om offentlig eie av vannverkene med konkurranseutsetting av driften ble vedtatt i statsråd i sommer. Fremdeles er veien til endelig vedtak en lengre prosess. Men det er på høy tid at vi får en offentlig debatt om drikkevannets skjebne.

Hvor er politikerne?
Det er kommet nye politikere inn i kommunalt styre og stell. Disse kan gripe saken og foreslå at det lokale vannverket omorganiseres til samvirke eiet av abonnentene. Det er viktig at omorganiseringen skjer før den nye loven eventuelt blir vedtatt!

Vannet går med strømmen
Det fremgÃ¥r med all tydelighet av  Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets  utredning ovenfor, der vannforsyning defineres som en økonomisk tjeneste, at lovbestemt offentlig vannforsyning ikke er noen garanti mot kommersialisering av vannet. Snarere tvert imot. Vi vet hvordan det er gÃ¥tt med strømmen. Departementet omtaler elektrisitets- og vannforsyning i samme setning…..

I 2003 beredte Kommunaldepartementet v/Erna Solberg (H) grunnen, ved å innføre Nye retningslinjer for beregning av selvkost. Det ble mulig å beregne fortjeneste innenfor selvkostbegrepet. I europeisk sammenheng kalles det Cost+. Kommunaldepartementet fikk også utarbeidet en rapport om rammefinansiering for vannforsyningen som tilsvarer inntektssystemet for strømnettet. Vannverkene ble oppfordret til å være med på benchmarking, en liksomkon-kurranse vannverkene imellom og en forutsetning for senere prissetting og norm for ”effektivitet”.

Nå følger statsråd Rigmor Aasrud (Ap) i Erna Solbergs spor: Vann vil på samme måte som strømmen, bli en konkurranseutsatt vare.

På den annen side kan hverken den norske Konkurranseloven eller EUs krav til fri flyt av tjenester, kapital og etableringsrett gjøres gjeldende overfor abonnenteide, ideelle samvirker. Abonnenteide samvirker er vår eneste sikkerhet mot kommersialisering.

Vannbevegelsen støtter derfor ikke Lov om offentlige eie av vann og avløp. Intensjonen  stiller vi oss imidlertid fullt og helt bak, men ordlyden mÃ¥ endres:

’Offentlig’’ må erstattes av ’Abonnenteide samvirker’.

Vannbevegelsen arbeider for at vann skal være et fellesgode og mot at det gjøres til vare.

 




Loggført