Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Vannposten nr. 95 Selvmotsigelsene i energipolitikken  (Lest 2043 ganger) Skriv ut

1 B


Trude  Lørdag 16. Juli 2011, kl. 13:10


Selvmotsigelsene i energipolitikken

Av Odd Handegård

Følger man med i avisene og på TV, får man et nokså forvirret budskap fra kraftpolitikere og kraftbransje. På den ene siden blir det hevdet at Norge har for lite vannkraft til å dekke eget forbruk – jeg har kjelleren full av utklipp om slike påstander fra politikere i alle partier. Denne svartmalingen kan lett tilbakevises om man ser på Statsnetts årsstatistikk fra 1960 til i dag. Nærmere en kollektiv politikerbløff kommer man neppe.

Når avisene med jevne mellomrom har vært preget av påstander om kraftkriser, ligger forklaringen i kraftbransjens oppfinnsomme strategi - som går ut på å eksportere så mye kraft det ene året at man har vært tvunget til å importere nesten like mye kraft det neste, altså en berg-og-dalbane-strategi. Egentlige ”tørrår” har det vært lite av.

Jeg sjekket forresten Statsnetts eksportstatistikk forleden. Den viste at nettoeksporten den siste måneden allerede er på 1,5 TWh (Drammens forbruk i halvannet år eller det tre-dobbelte av et Alta-kraftverk). Fortsetter det slik, er vi i desember i den situasjon at kraftbransjen igjen kan begynne å sende ut pressemeldinger om at det er lite vann i magasinene, og at ”markedet” må skru opp strømprisen igjen.




Kabler til EU
Bløffen om norsk kraftmangel, er fortsatt en del av politikernes retorikk, men de siste par Ã¥rene har bransjen likevel nyansert argumentene noe. Vi har angivelig fortsatt en noksÃ¥ permanent kraftkrise, samtidig  som Statnett nÃ¥ planlegger minst 6 kabler til ulike EU-land, bl.a. to til Tyskland. Kabelen til Holland som kom i drift for et par Ã¥r siden kostet nesten 6 milliarder. Det forutsettes at kostnadene for disse kablene og kablene i Hardanger (som ikke skal transportere strøm til Bergen, men til Nordsjøen), i stor grad skal belastes norske husholdninger. Men alle vet jo at elektrifiseringen av oljesektoren er meningsløs – det blir ikke mer utslipp av klimagasser om vi bruker litt av gassen selv enn om vi eksporterer alt til EU.


Vindmøller
Årsaken til bransjens investeringslyst, er troen på kraft fra vindmøller. I utgangspuktet er vindmøllene riktignok komplett uproduktive, uhensiktsmessige, stygge, ulønnsomme og uinteressante for næringsliv, kommuner og fylker. Når utbygging likevel er i gang mange steder, er grunnen enorme offentlige subsidier, og en forventet prisstigning på strøm (hjulpet av det ”frie”markedet (Nord Pool) og de fordyrende grønne sertifikatene), som skal bidra til å få vindmølle-prosjektene i balanse. Vindmølleparker skal nå – til liten nytte - reises som små, heslige underskudds-bedrifter langs kysten. Man skulle kanskje tro at EØS ville stoppe den offentlige støtten til disse kraftbedriftene, slik dette EU-organet stadig har prøvd med mer fornuftige tiltak, men nei. Hvorfor skulle EU si nei til at Ola og Kari tar på seg spanderbuksene for at EU skal få litt grønn energi fra Norge?




Medlemskap i VANNBEVEGELSEN kan tegnes ved å betale inn medlemskontingenten til konto 1254.05.18244.

kr.    250 for vanlig medlemskap, gratis for familiemedlemmer
kr.    100 for studenter og andre med dÃ¥rlig rÃ¥d
kr. 1.500 for organisasjoner og bedrifter

Husk å oppgi e-postadresse! Vi har ikke økonomi til å sende informasjon i posten.


Loggført