Velkommen, Gjest. Vennligst logg inn eller registrer deg.
Har du ikke mottatt e-post for aktivering ?
mandag 11. desember 2017, kl. 05:59
Hovedside Hjelp Søk Logg inn Registrer

Vannbevegelsen  |  Innlegg  |  Energi i Norge  |  Emne: Små kraftverk-små inngrep? 0 medlemmer og 1 gjest leser dette emnet. « forrige neste »
Sider: 1 Skriv ut
Skrevet av Emne: Små kraftverk-små inngrep?  (Lest 9363 ganger)
waterboy
Registrert bruker

Innlegg: 1


« på: fredag 20. mai 2011, kl. 14:01 »


Nødvendig?
Der planlegges for tiden en massiv utbygging av elver og vassdrag og vindturbinanlegg over det ganske land, også her i Troms, hvor flere allerede har fått klarsignal. Bare antallet alene vil, hvis planene gjennomføres, føre til et spindelvev av linjenett i fylket, i tillegg til tap av uberørt natur, endring i vannføring og temperatur og livsbetingelser i vassdrag. Betingelser for fisk og andre organismer vil endres. Anleggsveier og rørgater vil bli vanlige å støte på. Strømprisene vil øke vesentlig ("harmoniseres" mot EU), og det offentlige vil tjene mer. Vedfyring vil bli vanligere, også i tettbygde strøk (er på tur opp), med økt partikkelutslipp og luftforurensning (fram til dette blir forbudt).

Kraftutbygging i Norge er ikke lenger nødvendig for innenlands forbruk, det er blitt en egen næring for eksport, subsidiert av norske el-kunder som får regningen for nettutbyggingen.  I tillegg ønsker staten å true økosystemene i nord ved  å hente opp mer olje og gass, slik at vi fortsatt kan være med å bidra til økt forbrenning av fossil energi, stikk i strid med uttalte mål. For å pynte litt på dette sier staten at de skal elektrifisere sokkelen, med svære kraftlinjer gjennom Nord-Norge og Hardanger.

Regjeringens kraftbløff
Naturen må vike for olje- og kraftbransjen, og du og jeg får selvsagt regningen for denne unødvendige og skadelige utbyggingen da de bruker bløffen om forsynings-sikkerhet. Samme sier de om sjøkablene til utlandet "Statnett forsvarer kabelplanene med at økt over føringskapasitet gir bedre forsyningssikkerhet."  Men da er det selvfølgelig forsyningssikkerheten til Europa de mener, men ikke sier høyt.

Husstandene bruker mindre enn 30% av energiproduksjonen, og forbruket har i mange år vært synkende (gått ned 11% 2000-2009, mens ansatte i kraftbransjen har økt 14%). Også innen industrien er forbruket synkende. I perioden 1989-2007 eksporterte Norge gjennomsnittlig 3Twh (5 Altakraftverk) i året, og den samla nettoeksporten fra 2000 til 2009 var nærmere 50 TWh, tilsvarende årsforbruket til 2,5 millionar husstander, noe som viser klart at behovet for ny kraftutbygging ikke er til stede. Olje- og energidep. desinformerer på sin hjemmeside, se artikkel av Per Todal i dag og tid 28.jan 2011 der han konfronterer statssekretær Hjørnegård med dette; http://www.dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=1719
Også Jørgen Randers (professor i klimastrategi ved BI) er kritisk til regjeringens argumentasjon, og mener vi hadde vært bedre tjent med en ærlig debatt om kraftsituasjonen, der myten om Norge som nettoimportør av energi (som aktørene i markedet iherdig vil opprettholde) bør gravlegges. Han sier også;  "Om vi ikke eksporterer, kommer kraftprisene til å synke dramatisk. Og det er ingen interesserte i, bortsett frå strømkundene."

Klimaendringer fører til betydelig  økt kraftoverskudd i framtiden pga mer nedbør og høyere temperaturer (særlig i nord-områdene). Institutt for energiteknikk (IFE) viser i en rapport noen av effektene, se  http://www.ife.no/index_html-no?set_language=no&cl=no , og http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article3769781.ece Statkraft sier de er en varm tilhenger av best mulig overføringskapasitet fra Norge og Norden til kontinentet. Med økte overføringsmuligheter kan vår fleksible vannkraftproduksjon få en enda større betydning i arbeidet med å redusere klimautslipp, sier pressetalsmann Knut Fjerdingstad.
Hans Erik Horn i E-CO; (se http://www.tu.no/energi/article133612.ece)  "Det vil ikke være behov for ny norsk fornybar energi i Norden de nærmeste 15 årene, minst. Både i Sverige, Finland og Danmark er det vedtatt programmer for biovarme for kraftproduksjon og for vindkraft. Hvis du legger sammen hva disse landene skal produsere av fornybar energi og antatt forbruk i de samme landene, er det overskudd av grønn kraft i Norden de kommende årene." Videre sier han at "dersom målet er å øke produksjonen av fornybar energi, må produksjonen legges der hvor det virkelig er behov for den, og ikke langs Finnmarkskysten". En rapport fra NVE sier også at vindforholdene i Europa er like bra som i Norge, og de beste vindressurser i Norge er i Nordsjøen ifølge NVE´s vindressurskart (http://www.nve.no/no/energi1/fornybar-energi/vindkraft/) .Dette er vi helt enig i, men det er jo dette staten nå legger opp til, med utrolige utgifter og unødvendige naturinngrep. I tillegg er der store overføringstap i linjer, se bl.a. ; http://aktuelt.industrienergi.no/modules/m02/article.aspx?CatId=29&ArtId=21162
Samtidig som Statnetts Auke Lont har sa han manglet 16 TWh med kraft før vinteren i magasinene, så fortsatte Statnett å eksportere kraft ut av landet. Se link: http://www.tu.no/energi/article262971.ece

"Grønne sertifikater"(- omdøpt til el-sertifikater), er dette en bra strategi?

"Jeg mener kraftutveksling er bra, fordi det gir oss stabile priser", sier Stoltenberg. Er det slik vi opplever det?
Norge har inngått et kraftsamarbeid med Sverige om disse sertifikatene, som i korte trekk kommer til å øke inntektene til kraftverkseiere (staten, fylker , og kommuner), øke regningen til den vanlige forbruker, og stimulere til massive naturinngrep.
"Grønne sertifikater vil ikke redusere klimagassutslipp
Ordningen med grønne sertifikater vil gi økt krafteksport subsidiert av norske kraftkunder. Dette vil imidlertid ikke redusere utslipp av klimagasser i utlandet siden Norge er en del av det europeiske kvotemarkedet. Resultatet kan bli dyr og formålsløs moro i milliardklassen."

Dette sier fagdirektør Torstein Bye (Statistisk sentralbyrå) og professor Michael Hoel (Universitetet i Oslo), publisert i Samfunnsøkonomen nr 7 2009. Oppsummering av artikkelen; http://www.ssb.no/forskning/artikler/2009/10/1256026120.44.html

Om el-sertifikater skriver Vannposten (http://www.vannbevegelsen.no/index.php?topic=6956.0);
"El-sertifikatene utstedes av staten og gis til nye produsenter av fornybar kraft hvert år i 15 år
-   Alle el-leverandører er pliktige til å inneha et visst antall el-sertifikater 1. april hvert år.
-   Deretter slettes de og nye el-sertifikater må kjøpes innen 1. april neste år.
-   Det vil si at de som ikke produserer fornybar energi må kjøpe el-sertifikater av dem som har fått dem av staten.
-   Kravet til andeler av el-sertifikater vil stige hvert år frem til 2020. (Innen 2020 skal det være lagt fem nye undersjøiske kabler til utlandet.)
- Kjøp og salg av el-sertifikater vil være belagt med 25% moms.
-   El-sertifikatordningen skal tre i kraft f.o.m. 1. januar 2012.
-   Regningen for el-sertifikatene blir belastet norske forbrukere.

Bakgrunnen for innføringen av el-sertifikatordningen er EUs Fornybar-direktiv. EU krever at Norge skal øke produksjonen av fornybar energi (selv om vi har en andel fornybar energi  andre land aldri vil komme i nærheten av). Det er pr. d. d. ikke enighet om hvor stor økningen skal være. Men Stortinget vedtok allerede i 2007 å øke produksjonen med 30 TWh innen 2016.

Norge har alltid produsert nær sagt 100% fornybar elektrisk kraft. Til tross for et mikroskopisk folketall i verdensmålestokk er vi den sjette største vannkraft-produsenten. Og vi skal altså bli enda større gjennom utbygging av 4.600 elver. I tillegg kommer planlagte vindmølleparker både på land og til havs.
For å kunne eksportere det eksisterende overskuddet, for ikke å snakke om det økte overskuddet fra planlagte vannkraftverk og vindturbinanlegg, er det nødvendig å bygge ut overføringsnettet.

•   Høyspentmastene i Hardanger er en del av dette.
•   Fem nye undersjøiske kabler til utlandet er planlagt ferdigstilt innen 2020.
•   Det er også inngått intensjonsavtale om et nettverk av kabler over Nordsjøen som skal levere strøm fra havvindturbiner (og har sammenheng med høyspentmastene i Hardanger).
•   Nye kraftverk krever at nettet bygges ut eller oppgraderes. EU tolererer ikke flaskehalser i overføringsnettet.
•   Straffen for flaskehalser er bøter til nettselskapene.
•   Prisen for nye kabler, oppgradering og bøter får forbrukerne plusset på nettleien.

Vi skal m.a.o. betale for ny kraftutbygging, som vi ikke trenger, og nye kabler for at enda mer strøm skal gå til utlandet, uten at dette bidrar til reduserte utslipp!

El-sertifikatene har støtte fra alle partiene på Stortinget." Har de din støtte?

Overskuddskraft må gjerne ekporteres
Det som måtte være tilgjengelig av overskuddskraft må gjerne eksporteres, men det er helt åpenbart at det ikke er behov for nye utbygginger av vannkraft eller vindmøller innenlands. Likeledes mener vi at industrien også, i tillegg til husstandene må kunne nyte godt av det naturgitte fortrinnet vi har i Norge med ren og rimelig kraft.  Derfor mener vi det er feil å strebe etter en kraftprisharmonisering med EU, og også feil å produsere kraft langt unna forbruker. Ny teknologi som geotermisk varme (http://www.ntnu.no/gemini/2010-03/24-27.htm og http://www.bt.no/meninger/kronikk/article403887.ece )  og bedre og billigere solceller, billigere kjøle og varmepumpeteknologi (også med jordvarmeslynger) , tidevanns-/havstrømskraftverk osv, bidrar også til å gjøre utbygging av våre siste elver og vassdrag  unødvendig.  Prisen på kraft til forbruker bør være to-delt og forutsigbar; med rimelig energi opptil ca. 10-15000 kwh årlig pr husstand, og deretter kostbar (og evt. progressivt økende.) Hvis dette er uforenlig med EU-direktiver bør vi minne oss selv om at vi ikke er med i EU, og ta konsekvensen av det. Vi har ofret nok av unik uberørt natur og vakre elver til kraftspekulanter og profitører.
Loggført
Sider: 1 Skriv ut 
Vannbevegelsen  |  Innlegg  |  Energi i Norge  |  Emne: Små kraftverk-små inngrep? « forrige neste »
Gå til:  


Logg inn med brukernavn, passord og innloggingstid

Bygget på MySQL Bygget på PHP Powered by SMF 1.1.19 | SMF © 2006, Simple Machines XHTML 1.0 godkjent! CSS godkjent!