Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Vannposten nr. 90 Bomber og finans  (Lest 1960 ganger) Skriv ut

1 B


Trude  Onsdag 18. Mai 2011, kl. 14:37


NORGE I VANNKRIG
Den følgende artikkelen er skrevet av Hans Ebbing og sto pÃ¥ trykk i Klassekampen 14. mai. Vi er glad for  Ã¥ kunne innlemme den i Vannposten. Den viser et eksempel pÃ¥ at krig om vann ikke er fremtidssenario. Krigen er ikke bare aktuell, men den angÃ¥r ogsÃ¥ oss! Vi er med og bomber for noens ønsker om kontroll med vannressursene i Libya. Artikkelen viser hvor snedig propagandaen arbeider for Ã¥ dekke til harde realiteter.


BOMBER OG FINANS I LIBYA
I Libya vil vann bli en viktigere handelsvare enn olje på lang sikt. Under landets ørken finnes verdens største underjordiske vannreservoar, nok til å forsyne Nord-Afrika for jordbruk og daglig forbruk i flere hundre år. Hvilken mulig kilde til profitt!

Alt før de libyske opprørerne hadde opprettet sin provisoriske regjering tok sentrale aktører mellom dem initiativ til å opprette en ny sentralbank 19.mars i Benghasi. Noe slikt har aldri skjedd under noen revolusjon før, i følge Ellen Brown, presidenten for Public Banking Institute, et alternativ til kommersielle banker for finansiering av offentlige investeringer og virksomheter i USA.

Wesley Clark var US-generalen som hadde overkommandoen i den humanitære bombingen av Jugoslavia i 1999, der Kristin Halvorsen som kjent debuterte som ”NATOs bombeflyvertinne” (Georg Johannesen). I et intervju i /Democracy Now/ fra 2007 opplyser han at i 2001, ti dager etter 11. september, ble han informert av en annen US-general om at USA planla ”to take out” sju stater de kommende fem årene: Irak, Syria, Libanon, Libya, Somalia, Sudan og Iran.

”Hva er det disse sju landene har til felles?” spør Ellen Brown i /Asia Times Online/ 14. april. Svar: Ingen av dem står på listen over de nasjonalbanker som kan reguleres av sentralbankenes sentralbank i Sveits, Bank for International Settlements (BIS). Seks måneder før USA angrep Irak hadde Irak tatt initiativ til å akseptere euro i stedet for dollar som valuta i sin oljehandel. Det ville ha vært en ny trussel mot dollaren som dominerende valuta i all oljehandel og som global reservevaluta. Trusselen ble forhindret ved USAs innføring av demokrati i Irak.

Gaddafi derimot tok et initiativ til å erstatte både dollar og euro som handelsvaluta – og fikk støtte til dette fra nesten alle afrikanske og arabiske land. Planen var å innføre en ny valuta, gulldinar, for handel mellom disse landene. Dette ble dårlig likt av USA og EU, særlig Frankrike. Sarkozy kalte Libya ”en trussel mot menneskehetens finansielle sikkerhet” lenge før opprøret tok til. Italiensk sikkerhetstjeneste har nylig lekket opplysninger om at Frankrike startet forberedelser i Beghasi til opprøret i november 2010 (www.voltairenet.org).

Den libyske sentralbanken er eid av staten, mens ”sentralbankenes sentralbank” i Sveits, BIS, har til oppgave å styrke det /private/ banksystemet globalt for å sikre frie kapitalbevegelser utenfor statlig-politisk styring. Når andre land har gjort forretninger med Libya, har disse transaksjonene blitt kanalisert gjennom landets sentralbank. Det har gjort det vanskeligere å presse Libya med bruk av monetære og finansielle midler. Libya har altså ikke latt seg ”globalisere”. Uansett hva vi måtte mene om Gaddafis regime, må vi innrømme at Libyas uavhengige banksystem ironisk nok er et nødvendig vilkår for et /framtidig/ demokrati i Libya som ikke er prisgitt finanskapitalens manipulasjoner og politisk press.

Oppsummert: For sentrale aktører i opprøret med gode forbindelser til Sveits og Frankrike dreier det seg /i første omgang/ ikke om olje eller vann. Disse ressursene ligger der de ligger. Det dreier seg om å innføre et bankregime som kan gjøre Libyas naturgitte rikdommer om til global handelsvare via frie kapitalbevegelser på verdens børser. Opprettelsen av en ny sentralbank i Libya er ledd i en global finanskapitalistisk strategi og stadfester sammenflettingen av finanskapital og imperialisme. Libyas naturressurser må konverteres til pengekapital og verdipapirer for å kunne innlemmes i profittjaktens logikk. Det forteller oss en helt ny historie mellom NATOs humanitære bombetokter – med eller uten bombeflyvertinner.

Loggført