Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Vannposten nr. 88 Markedsmotivert naturvandalisme  (Lest 1844 ganger) Skriv ut

1 B


Trude  Tirsdag 3. Mai 2011, kl. 12:55

Markedsmotivert naturvandalisme
Flere titalls ekstremt nedtappede vann ligger igjen i den norske fjellheimen etter vinterens anstrengte strøm-situasjon. Fiskedød og andre konsekvenser for naturen denne vinteren kan være omfattende.

Hva er det som gjør at vi har hatt den fjerde anstrengte vinteren på åtte år? Når Statkraft tapper Ringedalsdam-men i Odda så ekstremt som vi har sett denne vinteren; er dette et signal om at det liberale strømmarkedet ikke er et egnet verktøy? Kraftanlegget i Ringedal står til alt overmål på UNESCOs tentative liste over kulturminner.

I et markedsperspektiv er kraftprodusentene som markeds-aktører tvunget til å se på vannkraftmagasinene på samme måte som for eksempel en klesbutikk ser på lager-beholdningen sin. Klær som ikke blir solgt og blir liggende igjen på lager er tapte penger for butikkeieren. Vann som ikke blir brukt og blir liggende igjen i magasiner er tapte penger for kraftselskapene. Derfor er det gjerne slik at direktørene i kraftselskapene synes det er flott når vann-kraftmagasiner tappes ekstremt ned. Utnyttelse av hver dråpe tenker gjerne kraftverksdirektørene med markeds-korrekt kalkulatoriske og kyniske tilnærming til natur-ressursene de er satt til å forvalte. Fiskedød og
terrengforandringer ofres ikke en tanke og inngår ikke i
likevektskrysset. Reguleringer for å ivareta fisk og natur ansees kun som effektivitetstap som vil begrense strømeksport til utlandet.

Klær som selges til høy pris er god butikk for klesbutikker. Strøm som selges til høy pris er god butikk for kraft-selskapene. Klesbutikker tjener lite på vinterklær om sommeren. Kraftprodusentene tjener mindre på å selge strøm om sommeren. For å få større marked flytter gjerne
butikkeieren butikken til ett større marked eller kjøpesenter.

Strømprodusentene på sin side kan ikke flytte selve "butikken" (kraftverket), men de kan flytte strøm til større markeder gjennom nett og sjøkabler. I motsetning til butikkeieren som må betale for å flytte butikken selv, ønsker kraftprodusentene å la sine "gamle kunder" betale
for tilgangen til nye markeder. Strømeksportnettet de ivrer for skal betales gjennom nettleien til de norske strømkundene.

Når kraftbransjen skal fungere som et marked må det bli slik som dette, med mindre noen streker opp noen fornuftige og forsvarlige grenser og lar de som har nytte av infrastrukturen få betale for infrastrukturen.
Strøm er en annerledes vare en klær. Vi kan uten problemer gå med vinterklærne fra året før dersom vi skulle få mangel på klær en sesong, men vi kan ikke bruke strømmen vi brukte i fjor om igjen på samme måte.
Strømprodusentene et betydelig ansvar for landets forsyningssikkerhet ved å sikre at det faktisk er vann i magasinene.

Å hevde det er forsyningssikkerhet å bygge sjøkabler til Europa som selv må importere omlag 50 % av all energi er en selvmotsigelse. Uten norsk gass har Europa betydelig mangel på energi selv. Det blir aldri forsyningssikkert å satse på at noen som har for lite av noe selv skal
lever forsyningssikkerhet til andre. Det er Norge som bidrar til Europas forsyningssikkerhet og ikke omvendt,  selv om kraftbransjen har klart å innbille både norske politikere og en stor del av befolkningen om noe annet.

Statkraft kontrollerer i dag 70 % av vannkraftproduksjonen. Statkraft som kan bygge ut store vannkraftprosjekt, eie i atomkraft (EON) og drifte gasskraft i andre Europeiske land - kan ikke bygge ut særlig mye kraft i Norge selv om strømprisen er høyere en noensinne. Det såkalte
kraftmarkedet kan minne om en sosialøkonomisk livsløgn. Hvem er det som tviholder på livsløgner - og hvorfor?
Situasjonen i Ringedal og mange andre ekstremt nedtappede vann nå i vår er ingen løgn. Det er en tragisk
sannhet når kulturminner og natur skamferes og fisk dør. Det liberale strømmarkedet er nå i ferd med å spille seg selv ut.

Loggført