Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Vannposten nr. 20 Hvilken troverdighet har Nasjonalt folkehelseinstitutt  (Lest 1918 ganger) Skriv ut

1 B


Trude  Onsdag 6. April 2011, kl. 21:04

Rockefeller Foundation tok initiativ til og fullfinansierte opprettelsen av Statens institutt for folkehelse i 1930. Tilsvarende institusjoner ble opprettet i Sverige, Danmark og flere andre land. Målsettingen var sterilisering av sigøynere, tatere og andre individer det var uønsket at reproduserte seg. I tillegg ville man utbre vaksinasjons-programmer.
I 2002 skjedde det en større omorganisering av instituttet i Norge under navnet Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Finansiering
Instituttet får store statlige tilskudd: Faste tilskudd i henhold til Smittevernloven, og varierende tilskudd etter søknader til grunnforskning og prosjekter.

Instituttet er registrert som organisasjonsledd. Men ”ledd” under hva? På forespørsel hos Helse- og omsorgsdepartementet kan ingen svare(!), men man henvises til Folkehelsa. Mange er imidlertid av den oppfatning at Folkehelsa er et direktorat, i alle fall en myndighet. Ingen av delene er tilfellet.

Instituttet blir allikevel ofte omtalt som ”myndighetene”, og instituttet passer seg vel for Ã¥ korrigere en slik misoppfatning. 

Sammenblandingen av statlig finansiering, private samarbeidsprosjekter og oppdragsforskning gjør at regnskapene, inkludert utenlandske finansieringskilder, ikke er offentlig tilgjengelige. Begrunnelsen er konkurransehensyn i vaksinemarkedet.

Millionbidragene fra National Institute of Health, den tilsvarende institusjonen i USA, disponeres i sin helhet av familien Stoltenberg, men kanaliseres gjennom Folkehelseinstiuttet.

Interesse for vannforsyningen
I noen år har drikkevannsforsyningen vært et av instituttets interesseområder. Folkehelsa har blant annet opprettet et register over norske vannverk. Registeret omfatter ca.1/3 av de rundt 5.000 vannforsyningene som finnes i Norge.

Registrering av alminnelig drikkevannsforsyning
Instituttet registrerer opplysninger om antall abonnenter, eierforhold, sikkerhetsbarrierer, råvannskvalitet og type rensing (filtrering, klor, andre kjemikalier, UV- bestråling).
Instituttet gir inntrykk av at vannverkene er forpliktet til å registrere seg i Folkehelsas register. Det er ikke tilfellet.

Stiller kvalitetskrav uten myndighet
Folkehelsa gikk i 2005 ut med opplysninger om at 200-400 vannverk ikke tilfredsstiller instituttets kvalitetskrav. Hvilke vannverk det dreier seg om, vil man ikke offentliggjøre. ”Det er en tillitssak mellom vannverkene og Folkehelseinstituttet”, påstås det. Man kan imidlertid kjøpe opplysninger om vannverkene for noen tusen kroner, så ”tilliten” er til salgs.

Ønsker kontroll over vannforsyningen
Folkehelsa søkte Ã¥ fÃ¥ ansvaret for implementeringen av EUs Vannrammedirektiv. Det ble det ingenting av. I stedet har Statens forurensingstilsyn (SFT) fÃ¥tt et begrenset ansvar. Det er vedtatt at drikkevannsdirektøren skal være fra  Miljøverndepartementet og at Mattilsynet skal ha ansvaret for kontrollen av vannkvaliteten.
Nasjonalt Folkehelseinstitutt har ingen myndighet.

Forskning fra Folkehelseinstituttet
Folkehelsa har imidlertid ikke gitt opp å blande seg inn i norsk vannforsyningspolitikk. Det gjøres gjennom ”forsknings”rapporter, råd og pressemeldinger.

En ”forsknings”rapport om dårlig drikkevann fra instituttet i desember 2003 koblet innmeldte sykdomstilfeller de siste 15 årene med vannverksregisteret instituttet har opprettet. Resultatene av ”forskningen” sammenfalt i påfallende grad med spesielle politiske interesser. Etter at Vannbevegelsen påpekte mangelen på vitenskapelighet, innrømmet Folkehelsa at det var trukket langt videre konklusjoner enn det var hold for i undersøkelsen.

En pressemelding av 9. juni 2005 om farene ved trykkløst ledningsnett baserte seg på en rapport utgitt av NORVAR, men med ”forsknings”bistand fra Folkehelsa. Da ingen hadde reagerte på pressemeldingen etter fire måneder fikk Folkehelsa TV2 til å nevne saken i en nyhetssending.

I mellomtiden hadde Vannbevegelsen kommentert de såkalte ”farene” ved trykkløst ledningsnett, og avdelingsdirektør Truls Krogh ga derfor uttrykk for ”bekymring for at man skulle trekke for vidtrekkende konklusjoner ut fra rapporten”.

Korstog mot sunn fornuft
Avdelingsdirektøren kjører et korstog mot logiske slutninger og sunn fornuft. I en lengre artikkel (Kvinners frivillige beredskap 1/2005) påstår han at kvaliteten på norske ferskvannskilder er god og i verdensklasse. Samtidig hevder han at det er nødvendig å se bort fra dette faktum og i stedet konsentrere seg om rensesystemene. Vann som i utgangspunktet er rent bør allikevel ”renses”.

Reduksjonisme
Ass. dir. Torild Hofshagen i NORVAR  (tidligere ansatt ved Folkehelseinstituttet med ansvar for Program for vann-forsyning) definerer vann som H2O. Det synes ogsÃ¥ Ã¥ være Truls Kroghs definisjon. Han mener at alt vann, uavhengig av renhetsgrad, bør renses for humus og UV-bestrÃ¥les.
I beste fall blir det ikke annet igjen av vannet enn H2O.

H2O er ikke en definisjon, men en kjemisk betegnelse. Den sier like lite om vannets kvalitative egenskaper og evner som ’mennesket består av 70% vann’ sier om mennesket. Å redusere vann til en kjemisk formel er en radikal form for reduksjonisme.

Vi er fremdeles noen som er i stand til å kjenne forskjell på kranvann fra store vannverk med omfattende rensing og kildevann eller vann fra bekken på fjellet. Men får Toril Hofshagen og Truls Krogh gjennomslag for sin reduksjonisme, vil vannet bli H2O. Faren ved en reduksjonistisk naturvitenskap er imidlertid at terrenget tilpasses kartet.

Loggført