Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Vannposten nr. 80 Høyspentmaster i Hardanger?  (Lest 2127 ganger) Skriv ut

1 B


Trude  Torsdag 11. November 2010, kl. 15:23

STATENS NÆRINGSVIRKSOMHET SOM PROBLEM FOR RETTSSIKKERHETEN I NATURFORVALTNINGEN

Sommeren 2010 ble i mediene preget av en miljøvernsak som en stund så ut til å kunne reise en lignende protestbevegelse som den i Alta for tredve år siden. Norges vassdrags- og energidirektorat hadde gitt Statnett konsesjon til å bygge en 420 kV høyspentledning i luftstrekk mellom ca. 40 meter høye master på nordsiden av Hardangerfjorden, fra Sima til Samnanger nær Bergen. Vedtaket ble påklaget til Olje- og Energidepartementet. Regjeringen ved Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen sto i det lengste fast på at vedtaket var truffet og saken avsluttet, men ble så tvunget av en opprørt opinion og av dramatiske meningsmålinger til å oppnevne et uavhengig fagutvalg som skal utrede mulighetene for en sjøkabel i fjorden, slik at landskapet kan spares for ”monstermaster”.

Et norsk ikon
Hardanger-saken forener natur- og kulturvernhensyn på en måte som myndighetene ikke hadde forutsett. Da Tidemand og Gude møttes i Hardanger sommeren 1843, var begge opptatt av Norges egenart i så vel folkeliv som natur, som de studerte med både vitenskapsmannens og kunstnerens blikk. Sammen malte de i Düsseldorf vinteren 1847-48 En brudeferd i Hardanger, som inspirerte Andreas Munch til diktet Der ånder en tindrende sommerluft varmt over Hardangerfjords vande, tonesatt av Halfdan Kjerulf. I en minnelund i Oslo, mellom Frederiks gate og Kristian Augusts gate står i dag byster av dette firkløver, som ingen tenkte skulle komme til å gripe inn i en miljøvernsak år 2010. Men gjennom sine kunstneriske verker hadde de flyttet Hardangerfjorden til hovedstaden og Nasjonalgalleriet, og opp i en fellesbevissthet der norsk naturarv og kulturarv ble smeltet sammen til en umistelig helhet. Brudeferden kom til å stå som selve ”bildet av Norge”. Denne betydning har ligget latent, og lever opp for oss i en tid da naturmangfoldet over hele kloden forringes år for år og takten i klimaendringene øker.

Hvorfor på villspor?
Myndighetenes begrunnelse for landtraseen langs Hardangerfjorden var at Bergen i løpet av kort tid må sikres mer kraft. Men så sent som 14. september skrev Bergens Tidende med referanse til NVE at Hardanger-linjen alene ikke sikrer Bergen, som må tilføres kraft også nordfra. I avisdebatten ble det påpekt at stridens kjerne forties: Bergenserne har de siste fem årene øket sitt energiforbruk med 30 %, og det er forventningen om et økt forbruk som er problemet, økologisk og samfunnsmessig. I det følgende skal vi ta opp en annen side ved saken som knapt er drøftet, men som må antas å ha medvirket sterkt til at saken så lenge ble forsøkt presset gjennom av myndighetene, inntil det reiste seg en opinionsstorm mot saksbehandlingen.

Loggført