Velkommen, Gjest. Vennligst logg inn eller registrer deg.
Har du ikke mottatt e-post for aktivering ?
Onsdag 3. September 2014, kl. 01:39
Hovedside Hjelp Søk Logg inn Registrer

Vannbevegelsen  |  Informasjon  |  Vannposten  |  Emne: Vannposten nr. 79 Forbud mot egen brønn 0 medlemmer og 1 gjest leser dette emnet. « forrige neste »
Sider: 1 Skriv ut
Skrevet av Emne: Vannposten nr. 79 Forbud mot egen brønn  (Lest 1723 ganger)
Trude
Redaktør
Registrert bruker
**
Innlegg: 287


« på: Onsdag 6. Oktober 2010, kl. 14:00 »

I praksis er det forbudt med egen brønn
Plan- og bygningsloven fikk en ny bestemmelse f.o.m.      1. juli i år. Der heter det at eksisterende boliger skal tilknyttes offentlig vannledning. Hva er begrunnelsen?

Loven sier at en bygning må ha hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann, samt slokkevann. I vårt vidstrakte og spredt bebygde land har mange husstander en vannforsyning uavhengig av kommunal deltakelse. Vannet deres er ikke nødvendigvis dårligere enn vann fra store vannforsyninger. Hvorfor da dette presset for stadig større vannforsyningsområder og tvangstilkobling?

Argumentene som benyttes er dels kvaliteten på vannet, dels har de økonomisk karakter. Når det legges offentlig kloakk (som har mye for seg), er det økonomisk å legge vannledning samtidig. Er det derimot mange som ikke ønsker offentlig vannledning, benyttes argumentet om dårlig drikkevann.

Økonomien
Økonomien i å legge vann og avløp i samme grøft kan diskuteres. I dag er denne praksisen et argument for stadig å kontrollere og skifte rør, begrunnet med at lekkasjer på begge ledninger samtidig og på samme sted, kombinert med undertrykk i vannledningen, kan føre kloakk inn i drikkevannet. Men uten det økonomiske argumentet, ville offentlig tvangstilkobling stått svakt.

Dårlig drikkevann
Hva med argumentet om dårlig drikkevann? De fleste velger å tro at det vannet som er fargeløst og smakløst også er sunnest. De har kanskje noe farge på vannet (humus) og tenker ikke på å analysere det. 
Noen er imidlertid ikke så enkle å ha med å gjøre. De foretrekker eget kildevann, brønn eller annet i fellesskap med naboene, fremfor vann som har gjennomgått en omfattende renseprosess med aluminium, filtrering og klor eller UV-bestråling.

Hver og en av oss må ta ansvar for egen helse, selv om myndigheten gjør sitt beste for å ta dette ansvaret fra oss, også når det gjelder vannet vi drikker.
I forarbeidene til ny Plan- og bygningslov (plandelen) fra 2003 gis det imidlertid ingen argumenter for tvangstilkobling til offentlig vannledning, heller ikke i forarbeidene fra 2001. Men i sistnevnte går utrederne inn på samfunnsendringer i retning privatisering og konkurranseutsetting. Vi tror nøkkelen til forståelse av tvangstilkoblingen finnes her.

Det forholder seg slik: Etter Vanndirektivet er landet delt inn i nedbørsfelt. Et nedbørsfelt omfatter alt vann og tilsig av vann i området, dvs. grunnvann, overflatevann, elver, bekker, våtmarker og i siste instans regnet. Den som får ansvaret for vannforsyningen, får ansvaret for å sikre kildene mot forurensing. Nest skritt er ansvar for tilsiget.
I en storby på et annet kontinent førte en slik praksis til at innbyggerne måtte betale for vann fra egen brønn og sanking av regnvann. Det er idealet for de store vannselskapene, som er på innmarsj også i vårt land. Betingelsen for deres interesse for vår vannforsyning er imidlertid at offentlig vannforsyning er utbygget og koblet sammen til størst mulige forsyningsområder.

1.   I dag er for eksempel hele Østlandsområdet nær sagt ett sammenhengende nett.
2.   Folkehelseinstituttet angriper stadig de små vann-forsyningene med anklager om dårlig 
        drikkevann.
3.   I 2004 foreslo en ass. fylkeslege forbud mot brønn.
4.   I 2005 foreslo et utvalg i Kommunenes Sentral-forbund at kommunene skulle få mulighet til å
        hente inntekter fra vannforsyningen.
5.   Et lovforslag, som ligger i Miljøverndepartementet går ut på at all vannforsyning skal være
        offentlig, med mulighet for konkurranseutsetting.
6.   I 2003 ble det gjort en utredning om ramme-finansiering av vannledningsnettet.

Planene er m.a.o. klare for at vannforsyningen skal underlegges samme prisbetingelser som strømmen.

Vikarierende motiver
Før dette kan gjennomføres fullt ut benyttes det vikarierende motiver, som økonomi og dårlig drikkevann. De er enten misforståelser i god tro eller situasjons-betingede falsum. Etter gjentatte anmodninger fra berørte om å få utlevert opplysninger om dårlig drikkevann, er det vanskelig å unngå en ubehagelig mistanke om det sistnevnte.

Når, hvor og fra hvem stammer forslaget?
Endring av Plan- og bygningslovens §27-1, som krever at eksisterende bygning skal knyttes til offentlig vannledning, finnes ikke i forarbeidene til loven. Når, hvor og fra hvem stammer forslaget? Og hva er begrunnelsen? Kommer forslaget fra Kommunenes Sentralforbund, Norsk Vann, Veolia eller Folkehelseinstituttet?
Vi er uansett utsatt for et farlig maktmisbruk og en maktfullkommenhet som er skremmende. Tiden er overmoden for en reform av prosessen rundt lovgivningen i dette landet.

Vi har en lang tradisjon med allmenning og rett til egen vannforsyning. Uretten mot dem som nektes egen brønn, olle e.l. må rettes opp i loven. I mellomtiden bør kommunestyrene innse alvoret i konsekvensen av vedtakene deres. Ellers er vi ille ute.

§27 sier imidlertid at ”(…) (når) særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne annen ordning.”

Særlige hensyn tilsier at enhver som ønsker egen vannforsyning bør få beholde denne. Det vil ikke bare være av betydning for den enkelte det umiddelbart angår, men vil også ha positive konsekvenser for kommende generasjoner.

Vi må unngå forsøkene på kommersialisering!

* Vannposten 79 Forbud mot egen brønn.doc (110.5 KB - lastet ned 193 ganger.)
Loggført
Sider: 1 Skriv ut 
Vannbevegelsen  |  Informasjon  |  Vannposten  |  Emne: Vannposten nr. 79 Forbud mot egen brønn « forrige neste »
Gå til:  


Logg inn med brukernavn, passord og innloggingstid

Bygget på MySQL Bygget på PHP Powered by SMF 1.1.19 | SMF © 2006, Simple Machines XHTML 1.0 godkjent! CSS godkjent!