Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Klassekampen 16.11.09  (Lest 5760 ganger) Skriv ut

1 B


Trude  Tirsdag 17. November 2009, kl. 13:35

Kommunalt eierskap bare mulig uten EØS-avtalen

Av Trude Malthe Thomassen, Vannbevegelsen

4 partier og 49 ideelle organisasjoner står bak en høringsuttalelse til Lov om kommunalt eigarskap og kommunale vass- og avløpsgebyr. Uttalelsen går imot kommunalt eierskap. Det kan synes oppsiktsvekkende.
Faktum er imidlertid at kombinasjonen av kommunalt eierskap, konkurranseutsetting og EØS-avtalen er en garanti for kommersialisering av drikkevann og avløpshåndtering.  Vi som har undertegnet høringsuttalelsen ønsker i stedet å lovfeste ikke-kommersielt abonnenteid vann og avløp uten konkurranseutsetting. Vi motsetter oss ikke at vann og avløp driftes i kommunal regi, men det må være innenfor teknisk etat, ikke av et kommunalt foretak, interkommunalt selskap eller aksjeselskap slik tilfellet ofte er i dag.
Abonnenteie er nødvendig for å skape en robust felleskapssektor som kan stå imot EUs press for kommersialisering av offentlige tjenester. Vi anser det også for mer framtidsrettet med mer direkte demokratisk styring. Det kan være viktig for å hindre at politikere lar vannet gå med strømmen. Det var politikere som sto for kommersialisering av strømmforsyningen. Det er også dem som har omorganisert vann- og avløpsverk til egne foretak – uten at befolkningen ble forespurt.
EØS-avtalens betydning for vann og avløp forsterkes av Tjenestedirektivet. Når driften kan konkurranseutsettes, slik Miljøverndepartementets lovforslag går ut på, vil vann og avløp bli omfattet av Tjenestedirektivet. Konkurranseutsetting innebærer pr. definisjon at det er mulig å tjene penger. Ergo vil vann og avløp være økonomiske tjenester. Tjenestedirektivet angriper ”kun” offentlig sektor. Hvis vann og avløp derimot ikke eies av kommunene, vil tjenestene heller ikke bli tvunget til kommersialisering.

For å unngå EUs angrep på offentlig sektor, mener vi det er nødvendig å skape en ny offentlighet, som ikke faller inn under EUs definisjon av hva som er offentlig, men som like fullt tilhører fellesskapet. Det er der samvirker og kooperativer kommer inn. De tilhører fellesskapet, men defineres ikke som ’offentlige’ og kan derfor unnslippe EUs kommersialiseringspress. Man trenger ikke undre seg over at EU ikke liker samvirker.

EU kommer garantert ikke til å la oss slippe unna med kommunalt eierskap og konkurranseutsetting. Det vil bare være en midlertidig pause før også krav om fri flyt av kapital og etableringsrett gjør seg gjeldende. Kanskje kan det ta et titalls år før kravet dukker opp, slik det skjedde med hjemfallsretten. Men noen garanti for evigheten er ikke kommunalt eierskap. Det er bare mulig uten EØS-avtalen.

Man bør merke seg at vårt forslag til lov forbyr all form for fortjeneste på vannforsyning og avløpshåndtering. Lovforslaget til Miljøverndepartementet gjør ikke det. Det er dessverre svært nærliggende for kommunene å ønske seg inntekter fra vann og avløp. Kommunenes Sentralforbund fremsatte et slikt forslag allerede i 2005.

Skal man redde vannet fra å gå samme vei som strømmen, er det nødvendig å ta hensyn til EØS-avtalen, enten ved å søke løsninger som unngår negative konsekvenser av den, eller ved å si den opp. Ellers står man i fare for å forsvare ideer som strider mot fellesskapets interesser.

 


Loggført