Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Bløff om strømprisen?  (Lest 4150 ganger) Skriv ut

1 B


Martin  Fredag 4. April 2008, kl. 14:09

Stavanger Aftenblad Publisert: 04/10-04 16:29

Bløff om strømprisen?
Av Odd Handegård

De siste årene har strømleverandører og en del kraftpolitikere med stor styrke hevdet at prisen på elektrisk strøm til forbruker har steget fordi kraftmagasinene ikke har kapasitet nok til å holde tritt med det norske folks stadig økende forbruk av strøm. Jeg skal nedenfor prøve å vise at påstandene om kraftforbruk og kraftpriser i stor grad er basert på feilinformasjon fra bransjen og fra myndighetene.

Det er i det hele tatt merkelig at mytene om prisen på strøm har klart å overleve så lenge, men her er i alle fall noen fakta om den norske kraftsituasjonen som vi bør ha med oss neste gang direktørene syter over det norske kraftforbruket - og setter opp prisen til forbruker:

Noen fakta
1. Vanlige norske husholdninger bruker kun ca. 30% av den norskproduserte strømmen, resten går til kraftkrevende industri, til arbeidslivet for øvrig - og til eksport.

2. Husholdningenes forbruk av strøm har flatet ut de siste årene, særlig fra og med 1999.

3. Kraftstatistikken fra 1960 til 1989 viser at Norge bare i 1977 og 1986 måtte netto-importere strøm, og da i nokså små mengder. Resten av denne perioden eksporterte Norge ganske mye strøm, men ikke mer enn at hensynet til norske forbrukere hadde prioritet.

4. Fra og med 1990, da det ble innført et felles nordisk kraftmarked, fikk eksporten av kraft etter hvert et større omfang, med det resultat at mange norske kraftmagasiner i altfor stor grad er blitt tappet ned, også i år med lite nedbør. Det er denne selvpåførte «mangelen» på kraft som har vært motoren i prosessen, og som indirekte har gitt kraftselskapene et påskudd til å skru opp kraftprisen.

Stor netto-eksport av kraft

Det er altså verken tørre høster, kalde vintrer eller høyt forbruk blant folk flest som er årsaken til at kraftprisen stiger, men kraftselskapenes politikk. Som kjent ble det tidligere bygd mange flerårsmagasiner for «tørrårssikring» rundt om i landet. Den ekstra magasinkapasiteten skulle sikre norske forbrukere i vanskelige år, men nå fraktes også magsinenes reservekraft i stor grad ut av landet. I 2000 var nettoeksporten av norsk vannbasert kraft over 20 TWh (tilsvarende produksjonen ved 32 Alta-kraftverk). I 2002 var nettoeksporten omlag 10 TWh (det samme som Oslos samlede årsforbruk av strøm). Ikke rart at det ble krise i 2003 da det - tross lite nedbør høsten 2002 - ble eksportert 6 TWh! Til sammenlikning er årsforbruket av strøm i en by som Drammen på 1 TWh som er det samme som 1 milliard kilowattimer! Med andre ord: Det nytter ikke for oss stakkars forbrukere å spare enda mer på strømmen når selskapene tømmer magasinene og eksporterer store mengder kraft også i nedbørsfattige år.

Hva må gjøres?
For å få stabilisert kraftprisen på et akseptabelt nivå for forbrukerne, må hovedløsningen være at myndighetene stiller minstekrav til kraftselskapene om en viss magasinfylling i forhold til årstidene. Andre løsninger kan være å utnytte enkelte kraftreserver bedre, som f.eks. utbygging av småkraftverk, vindkraft, varmepumper m.m. Også et to-prissystem burde trolig prøves, og ikke minst bør kraftselskapene inn under sterkere politisk kontroll. Derimot bør man være forsiktig med å bygge flere kraftlinjer til kontinentet og/eller Sverige. Det er liten tvil om at kraftselskapene kunne ha sendt hele den norske kraftproduksjonen sørover om sommeren og forsynt de norske forbrukerne med importert kraft til dobbel pris om vinteren dersom overføringsnettet til utlandet hadde hatt tilstrekkelig kapasitet, og dersom selskapene får ture fram uten at politikerne setter foten ned.

Liberalisering og anarki
Det er ganske ufattelig at norske kraftpolitikerne har klart å innbille det norske folk at Norge produserer for lite strøm. Norge har naturligvis nok vannkraft både til kraftkrevende industri og til vanlige forbrukere, og slik har det alltid vært. Årsaken til det uføret som har oppstått, er vel heller det som bl.a. står på NVEs nettsider og som forklarer eksportøkningen (og dermed prisstigningen) med «liberaliseringen» av kraftmarkedet, altså med det anarkiet som oppsto da det i 1990 ble vedtatt å opprette et felles nordisk kraftmarked med svenske og finske selskaper som dominerende aktører. Denne reorganiseringen har ført til at mange norske kraftselskaper etter svensk modell nå ønsker å leke butikk også på kontinentet med det norske folks kraftressurser og krafteiendommer som innsats. Mange presser også på bl.a. for å få endret konsesjonsloven og for å få fjernet hjemfallsretten. Dét er riktignok en litt annen historie, men den kan bli brennaktuell før vi vet ordet av det.

Loggført