Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Nyeste innlegg

: « 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
91
Nyheter om den internasjonale vannsaken / Streaming of Remunicipalisation conference in Barcelona
« Nyeste innlegg av Trude Onsdag 4. Desember 2013, kl. 14:08 »

Here you will find streaming of Remunicipalisation conference: http://bambuser.com/v/4131750

Aquí puedes encontrar el streaming de la Conferencia sobre Remunicipalización: http://bambuser.com/v/4131754

92
Nyheter om den internasjonale vannsaken / Årets julegave?
« Nyeste innlegg av Trude Onsdag 4. Desember 2013, kl. 13:55 »
http://kernfilm.de/index.php/de/shop#!/~/product/category=7096292&id=30561980

Water Makes Money - Wie private Konzerne aus Wasser Geld machen
Wasser unterm Hammer - Wie die Haupt- zur Nebensache wird
Das Blaue Gold im Garten Eden
David gegen Goliath

Vier Filme zum Kampf um unsere Lebendsgrundlage "Wasser" im Weihnachtspakt zum Sonderpreis!

93
Vannposten / Vannposten nr. 137 Et tilbakblikk - og et blikk fremover
« Nyeste innlegg av Trude Mandag 25. November 2013, kl. 22:49 »
VANNBEVEGELSEN 10 ÅR!
Et tilbakeblikk – og et blikk fremover

Av
Trude Malthe Thomassen

En artikkel i Sandefjords Blad om at Vestfold interkommunale vannverk (VIV) skulle omorganiseres til eget foretak, gjorde at undertegnede tok kontakt med noen samfunnsengasjerte venner, og vi ble enige om å finne ut hva dette kunne bety.
Tre damer i 2003
Tre damer dro til Sejerstad vannverk og leste seg gjennom styrepapirer fra 1968 og fremover.  Vi fant noen tråder som syntes å gå i en bestemt retning og kopierte alt som kunne være av interesse. Vi hadde den fordel at vi gjennom flere år hadde beskjeftiget oss med EU og Verdens Handelsorgani-sasjon. Det gjorde det enklere å danne seg et overblikk.

Det gikk ikke lenge etter besøket på vannverket før Folkebevegelsen for bevaring av vann som fellesgode var en realitet. For de tre damene sto det ganske raskt klart at omorganiseringen av VIV til eget foretak var ledd i en prosess for å gjøre vann til vare. Vi hadde funnet papirer som uttalte at det var viktig for vannverket «å posisjonere seg i markedet med tanke på en kommende konkurranse pga. EØS-avtalen»


Eget foretak – Interkommunalt selskap
Vårt første skritt ble å forsøke å stoppe omorganiseringen. Det ble skrevet en rekke leserinnlegg i Sandefjords Blad og vi delte ut løpesedler. En av disse, om forbud mot egen brønn, ble lest høyt i Bystyret, hvoretter alle brølte av latter.
Fire år senere ble et slikt forslag fremsatt på en vann- og avløpskonferanse.

Vi greide å få utsatt omorganiseringen av VIV en god stund. Vi reiste rundt til kommunestyrene og informerte så godt vi kunne om hva det ville innebære at vannverket ble eget foretak. De fleste kommunestyrene tok heldigvis saken alvorlig og behandlet den nok en gang. Alle kommunene måtte være enige i omorganiseringen. Hvis én kommune gikk imot, ville det stoppe prosessen. Det skulle det vise seg at ingen torde ta ansvaret for.

Vi møtte ingen problemer da vi første gang gjennomsøkte arkivene til vannverket. Siden skulle det bli annerledes. Vannverket var underlagt offentlighetsloven, men allikevel forsøkte både daglig leder, styreleder og vannverkets advokat å kaste oss ut fra styremøtet som skulle vedta omorganiseringen i desember 2003. Vi hadde imidlertid sørget for å få en bekreftelse fra Fylkesmannen på at vi hadde rett til å være til stede. Det var om å gjøre å være til stede, fordi vi visste at representanten fra Holmestrand ikke hadde mandat til å vedta omorganiseringen. Holmestrand skulle behandle saken på ny over nyttår.

Det hadde vært valg og Holmestrand hadde ny ordfører og nytt politisk flertall. Men den gamle ordføreren satt fremdeles i styret til vannverket. Han sa ikke et ord om at han ikke kunne være med på omorganiseringen, og styret vedtok enstemmig omdanning til eget foretak. Da møtet ble hevet, opplyste vi at vedtaket var ugyldig, fordi representanten fra Holmestrand ikke hadde mandat. Det ble almen hakeslepp. Den tidligere ordføreren måtte innrømme at det var sant.

Pinligheten gikk over til en frenetisk aktivitet fra vannverkets side. Daglig leder og styreformannen reiste sporenstreks til Holmestrand og truet det politiske flertallet til å akseptere det første vedtaket som endelig.

Riset bak speilet var at vannverket måtte betale registreringsavgift til Brønnøysund, hvis omorganiseringen ble gjennomført etter nyttår. Erna Solberg hadde lovet avgiftsfritak før årsskiftet og nå var det allerede slutten av desember.   2 millioner kroner i omregistrering kan synes mye, men det ville ikke blitt mer enn 50 kr. pr. abonnent. Det er lite å risikere i forhold til den veien man bega seg inn på. Eget foretak er et skritt mot kommersiell vannforsyning. Blir vannet vare, vil prisen på vann raskt øke med mer enn 50 kr. året.

Samtidig med at Vestfold interkommunale vannverk ble eget foretak, og nå kunne ta avgjørelser uten å bekymre seg stort om kommunestyrene, ble Folkebevegelsen omdannet til en landsomfattende medlemsorganisasjon under navnet Vannbevegelsen. Vannbevegelsen har nå eksistert i 10 lærerike år.

Kommersialiseringsbestrebelsene hadde allerede foregått gjennom flere tiår. Et vesentlig arbeid i denne retning har vært å knytte små vannforsyninger sammen til store enheter. Det er først når forsyningsområdene er store at det kan bli penger av vann. I Norge er det tale om milliarder av kroner.


Samme strategi som strømforsyningen
Vi kjenner den samme strategien fra strømforsyningen. Først bygget man flere kraftverk enn det som var nødvendig for å dekke innenlands behov – og fikk et overskudd på strøm. Overskuddet ble benyttet som argument for å liberalisere (markedsorientere) strømforsyningen.

I 1991 fikk vi en ny energilov, som opphevet vannkraft-verkenes plikt til å levere strøm til lokale abonnenter. Parallelt med kraftutbyggingene ble også nettet bygget ut og koblet sammen på tvers av kommuner, fylker og regioner. Overføringsnettet til utlandet ble radikalt forsterket. Strømmen begynte å flyte fritt. Så mye nettet kunne tåle, gikk til utlandet. Dermed steg prisene. Det var ikke lenger kraftverkenes oppgave å forsyne oss med lys og varme, de skulle tjene penger.

Når det gjelder vannet, nærmer vi oss en tilsvarende situasjon: Det eksisterer i dag et sammenhengende nett rundt Oslofjorden og en ledning går allerede fra Halden til Sverige.


Strategen Erna Solberg
Som kommunalminister fikk Erna Solberg utredet et system for vannforsyningen, som tilsvarer strømforsyningen; med et selskap for vannledningene og et for vannverket. Nettselskapet skulle få en rammefinansiering, slik strømnettet har.

SINTEF fikk oppdraget med å vise at vannet ville bli billigere med en slik løsning. Det var umulig. Derfor anbefalte SINTEF å fokusere på dårlig drikkevann. Da ville befolkningen forstå hvorfor vannet ble dyrere!


Endret Kommuneloven
Erna Solberg hadde endret Kommuneloven og ville tvinge kommunale tjenester over på Kommunale Foretak (KF). De interkommunale samarbeidstjenestene ville hun ha inn under en ny selskapslov; Interkommunalt Selskap (IKS). Etter at fristen for omorganisering nesten var utløpt, ble hun nødt til å trekke kravet tilbake, grunnet motstand i mange kommuner. De største vann- og avløpsverkene ble imidlertid omorganisert til egne foretak.
 

«Lurt å begynne med Interkommunalt selskap»
I VIVs arkiver fant vi en plan om tre vannverk rundt Oslofjorden; ett på vestsiden, ett på østsiden og et i Oslo-området. Vannverkene skulle være koblet sammen. De skulle helst være organisert som AS, til nød interkommunale selskaper. Arbeidsutvalget i VIV ville helst at VIV skulle bli AS. Men styret nøyde seg med å foreslå interkommunalt selskap.
En rapport utarbeidet av Rådet for Drammens-regionen uttalte imidlertid at det kan være lurt å begynne med interkommunalt selskap, før senere omdanning til AS.
      
Vestfold interkommunale vannverk ser ut til å stå sentralt i omdanningen av vannforsyningen i Østlandsområdet, med en planlagt kobling til utlandet. Interessant var det å merke seg at en uenighet mellom daglig leder og styreformann i 2003 ikke dreide seg om man skulle satse på eksport, men om eksporten skulle gå via tankskip fra Slagentangen eller med ledning til Østfold og videre til Kontinentet. I en årsrapport fra MOVAR kommer det frem at Mosseregionen vann, avløp og renovasjon ser frem til at det blir lagt ledning over fjorden fra VIV.


Etter at VIV ble eget foretak ble det lagt mange hindringer i veien for at Vannbevegelsen skulle kunne følge med på vedtakene som ble gjort. Styremøtene ble lukket og det var vanskelig å få tak i sakspapirene. Nå er styremøtene åpne igjen, men vannverket nekter å sende ut innkalling til oss.

Etter at VIV ble eget foretak gikk det meste på skinner når det gjaldt å forme organiseringen med tanke på kommersialisering, konkurranse og eksport. Skjult for offentligheten kunne selskapet i samarbeid med to andre vannverk opprette et selskap som bare har til oppgave å kjøpe og selge vann.


Retten til vann kan selges
I dag ser vannforsyningen i Vestfold slik ut:
1.   10 kommuner er medeiere i VIV, men har eget kommunalt nett.
2.   VIV eier Sejerstad vannverk ved Farris, Eidsfoss Vannverk ved Eikeren og hovedvannledningene mellom kommunene. 500 millioner kr. ble investert i ledning mellom Farris og Eikeren.
3.   Sammen med Glitrevannverket i Drammen og Øvre Eiker Vannverk har VIV opprettet Eikeren Vannverk IKS (EVIKS), et selskap som bare har til oppgave å kjøpe og selge vann.
4.   VIV har ikke konsesjonen for vannuttak fra Eikeren. 

500 millioner kroner ble brukt på ledning til Eikeren, uten av VIV noen gang hadde til hensikt å søke om rett til vannuttak.
En rådgiver for Glitrevannverket kvad i den anledning (om VIVs styreformann, Erik Carlsen):

                 Erik Carlsen --- modig mann
                 Han har rør, --- men ikke vann
                 Er han ikke riktig frisk?
                 Mannen tar en kjemperisk!

Mangelen på konsesjon (rett til vannuttak) ble holdt skjult for styret. I styrepapirene sto det imidlertid at «VIV har søkt om vannuttak…».

Det ble en fjær i hatten for Vannbevegelsen, da et av styremedlemmene stilte med en avisartikkel som påpekte den feilaktige informasjonen til styret, og styreformannen måtte innrømme at påstanden vår var korrekt. 

5.   VIV hadde hele tiden planlagt at Øvre Eiker Energi AS (ØEE) skulle ha konsesjonen for vannuttak.
6.   Dette er ganske dramatisk, fordi energiverket er så lite at det ikke er underlagt hjemfall. Det kan altså selges til hvem som helst for evig tid. Blir det solgt, vil retten til vann følge med i salget. Dette er bekreftet av NVE til undertegnede. 


Vannrammedirektivet
I søknaden fra ØEE om rett til vannuttak ble det vist til det kommende Vannrammedirektivet. ØEE har et nedlagt kraftverk i motsatt ende av Eikeren i forhold til der drikkevannet skulle tappes, men kraftverket hadde fremdeles konsesjon for regulering av vannstanden i innsjøen. Dermed mente energiverket at det var i henhold til Vannrammedirektivets krav om helhetlig forvaltning at ØEE også fikk konsesjon for drikkevannsuttak. Dette argumentet ble akseptert av NVE.

Kraftverk har tidligere hatt fallrettigheten for vannet, men ikke kunnet selge vannet. Det er nytt at kraftverk også kan selge vann.


Vann blir vare
VIV’s daglige leder og styreformannen, som i årevis hadde holdt sakens faktiske forhold skjult for styret og omverdenen, la med dette opp til at retten til vann skal kunne selges. Og gjennom opprettelsen av selskapet, som bare har til oppgave å kjøpe og selge vann, gjør vannverket vannet til vare. Man har også gjort forsøk på å overta enkelte kommunale ledninger og høydebasseng, men uten å lykkes. Man arbeider stadig for å overta små private vannforsyninger.


Erna Solberg startet ranet av abonnentene
I Norge har vannforsyningen bestått av samvirker og enkeltmannsbrønner. Så godt som alle vannverk var eid av de abonnentene som til enhver tid var knyttet til det enkelte vannverk. Eierskapet fulgte boligen. Dette gjaldt også for de vannverk som ble kalt offentlige. Det var ikke kommunen som eide dem, men abonnentene. Derfor hadde heller ikke kommunen tillatelse til å ta fortjeneste på vannet. Vannavgiften skulle utelukkende dekke kostnadene for driften. Regnskapet holdes adskilt fra kommunebudsjettet og skal ikke blandes sammen med kommuneøkonomien.
(Det samme gjelder forøvrig for avløp og renovasjon.)

Da Vestfold interkommunale vannverk, og en rekke andre store vannverk, etter påtrykk fra kommunalminister Erna Solberg, ble omdannet til egne foretak i perioden 2000-2004, skjedde det juridisk sett et eierskifte fra abonnentene til kommunen.  Få gjennomskuet dette den gangen. Men i dag omtales forholdet av flere enn Vannbevegelsen, som et grovt ran av abonnentene. Det dreier seg tross alt om anlegg verd milliarder av kroner. (Og da regner vi ikke med verdien av vannet.)


Mange bekker små….
De største vannverkene driftes av kommuner. I tillegg er det ca. 4.000 vannverk som drives av samvirker. Og rundt 400.000 familier har egen brønn. Bare 1/3 av alle vannverkene leverer vann til flere enn 20 familier. Det eksisterer altså et stort antall veldig små vannforsyninger, som hver for seg er uinteressante for de store utenlandske selskapene. Men liksom VIV forsøker å overta stadig flere samvirker innenfor sitt område, tvinger en rekke kommuner samvirker og brønner over på kommunalt nett.


Vestby kommune
Vestby kommune tiltvang seg f.eks. Hvitsten vannverk – vederlagsfritt – og under trussel om ekspropriasjon. Hvitsten vannverk var imidlertid godkjent etter Drikkevannsforskriften. Men tvangstiltaket ble begrunnet med at det var ledd i en langsiktig og overordnet vannforsyningsplan. Det siste er det ikke i tvil om, for på den måten samlet man kundemassen og fikk hånd om flere vannressurser.

Samvirket ønsket ikke det kommunale vannet, som kommer fra Vannsjø. Vannsjø er en av Norges mest forurensede drikkevannskilder og vannet gjennomgår en omfattende renseprosess, som ikke nødvendigvis gir godt vann. Abonnentene fikk til slutt lov til å beholde vannet fra sitt eget tidligere vannverk, men som kommunen nå hadde overtatt. De måtte imidlertid betale vannavgift til kommunen, foruten tilknytningsavgift(!). Vannavgiften ble det dobbelte av hva den hadde vært.

Tvangsovertakelsen hadde den gang ingen hjemmel i lovverket, men det forsto samvirket først da saken var kommet så langt at ingen orket å reversere prosessen.


Vestvågøy
Vestvågøy kommune har én kommunal vannforsyning og 15 såkalt ”private” vannverk, som stort sett betyr samvirker. Kommunen har laget en hovedplan for de ”private”, der tanken er at kommunen skal overta alle abonnentene. Men deretter skal vannforsyningen konkurranseutsettes!


Bruden pynter seg….
Ved å skylde på alt fra utskifting av ledninger, vann til nye boligområder, rensekrav og reservevann vokser forsyningsområdene og gjør seg stadig mer lekre for de transnasjonale selskapene. I Bergen er syv vannverk slått sammen til ett og omdannet til eget foretak.

På Østlandet ligger det rør som forbinder Vestfold, Buskerud, Oslo, Akershus, Oppland, Hedmark og Østfold. Sannsynligvis er Vestfold også forbundet med nabofylkene sør- og vestover. Oslo har for mange år siden planlagt en ledning til Tyrifjorden. Renseanlegget i Maridalen er bygget med tanke på store vannleveranser derfra. Men innenfor de enorme, sammenhengende nettene finnes det fremdeles tusenvis av brønner og samvirker. For de transnasjonale selskapene, som venter på å kaste seg over vannforsyningen, er det viktig at brønner og samvirker først blir innlemmet i offentlig vannforsyning.


Stoltenberg, Tjenestedirektivet og Konsesjonsdirektivet
Vannforsyningen i Norge faller inn under Tjenestedirektivet. Vannforsyningen er av Stoltenberg-regjeringen betegnet som et økonomisk gode. Det ventede Konsesjonsdirektivet vil igjen øke presset fra Tjenestedirektivet for å få konkurranseutsatt vannforsyningen.


Lov om offentlig vannforsyning
I 2007 ble det fremmet et forslag til lov om offentlig vannforsyning. Like før jul samme år var det høring i Kommunal- og regionalkomitéen, der Vannbevegelsen var en av 8 høringsinstanser. De øvrige 7 var:
1.   Veolia, et av verdens største selskap innen vannforsyning,
2.   Anox Kaldnes, som eies av Veolia,
3.   NHO, der Veolia er medlem,
4.   Norsk Vann, der Veolia er assosiert medlem,
5.   Kommunenes sentralforbund, der direktøren for KS Bedrift gikk over til Veolia like etterpå,
6.   Bekkelaget Vann AS, som driftes av et svensk-basert transnasjonalt selskap, (Läckeby Water Group), og til slutt
7.   Fagforbundet.

Vi tok kontakt med de tre representantene fra Fagforbundet før høringen. Alle tre ble imidlertid skiftet ut i siste liten. Fagforbundet sendte i stedet en ung gutt, som snakket varmt for vannforsyning i Afrika!

Ingen av instansene, bortsett Vannbevegelsen, stilte seg negative til at eierskapet til vann og avløp skal være offentlig.
Vannbevegelsen ga all støtte til intensjonen bak lovforslaget. Men ikke ordlyden. Alternativet til offentlig vannforsyning var og er, etter vår mening, en Lov om vannsamvirker.   


Et paradoksalt fenomen
Mange vil ha registrert det paradoksale fenomen at det foregår en kommersialiseringsprosess i det som kalles ’offentlige vannverk’ (ja, i offentlig forvaltning generelt), mens de som kalles ’private’, men er organisert som samvirker, opererer mer i tråd med hva vi tidligere tok som en selvfølge når det gjaldt offentlig sektor.

Som Steinar Bastesen fra Kystpartiet så klingende ga uttrykk for fra Stortingets talerstol: Posten skal ikke gå med overskudd, den skal gå med posten!


Konklusjonen vi må trekke er at: 
Skal vi redde vannet fra kommersialisering, er det nødvendig at vannforsyningen organiseres som samvirker. 

Lov om kommunalt eierskap til vann- og avløpsanlegg må endres!

Alle vannverk må tilbakeføres til abonnentene. Det er viktig at vann forblir et fellesgode. Vi kan ikke velge bort vann, om vi ikke skulle ha råd til å betale for det. Alt liv er avhengig av vann, og vannets verdi lar seg ikke vurdere etter en økonomisk målestokk.



Vannbevegelsen har 4 krav politikerne:

1.   Overfør eierskapet til vannverkene til abonnentene.

2.   Gjør om Vannressursloven, slik at ingen kan eie vannet.

Under Bondevik I ble det fremmet et forslag til endring av Vannressursloven, som gikk ut på at den som eier grunn med vann også eier vannet. Tidligere var det bare mulig å eie grunnen over eller under vannet, ikke selve vannet, slik det til alle tider har vært i hele Europa.   Fra og med 2001 skiller Norge seg radikalt fra resten av Europa ved å ha privatisert vannressursene!

3.   Olje- og energidepartementet må forby NVE å gi konsesjon for drikkevann til energiverk. Retten til vann skal ikke kunne selges!

4.   Kommunaldepartementet må også trekke tilbake Retningslinjer for beregning av selvkost, som gjør det mulig å beregne fortjeneste samtidig som man kaller det selvkost.


Et grunnlovsforslag
Vann er en forutsetning for alt liv. Ingen kan klare seg uten vann. Norge er så heldig å være rikt på naturlig godt drikkevann. For lettere å kunne motstå den fristelse det kan være å la kommuner, offentlige eller private selskaper eller privatpersoner berike seg på den vesentligste av alle naturens gaver, fremsetter vi et forslag til grunnlovsvern av fellesgodet vann:

De fleste land i verden har nok vann til at innbyggerne burde få dekket sine behov. Om de faktisk får det, er i stor grad et spørsmål om fordeling. Hvorvidt fremtidige generasjoner får dekket vannbehovene sine, handler om hvordan vannressursene blir brukt. Vann inngår i et kretsløp, det blir ikke borte. Men det kan ta hundrevis av år å erstatte overutnyttet grunnvann.

Det er dessverre slik at verdens ferskvannsressurser utsettes for overforbruk, misbruk og forurensing, slik at vannmangel er i ferd med å bli en alvorlig trussel for stadig flere.
Land som Canada og Tyrkia eksporterer allerede vann. Samtidig erfarer vi at Canada overforbruker og forurenser rike ferskvannsressurser i oljeutvinnings-prosjekter.
Her i landet synes den største trusselen mot at vann skal forbli et fellesgode å ligge i en kommersialisering, ikke ulik den vi har erfart for strømmen. Vannforsyning vil eksempelvis kunne bli en ny inntektskilde, blant annet for kommune og stat. Kommersialiseringen av strømforsyningen har «bare» gått utover industrien og landets innbyggere, mens eksporten ikke har gitt mottagerne høyere strømpriser enn de allerede hadde. Det vil bli annerledes – og verre – med vannet. Strøm og varmekilder er til en viss grad utbyttbare. Men ingenting kan erstatte vann!

Når oljeinntektene ebber ut, fiskebankene er tømt eller ødelagt av oljeboring, vil ferskvann lett kunne fremstå som løsning på en økonomisk krise.

Det er heller ikke vanskelig å forestille seg at eksport av vann lett vil kunne gjøres allment akseptabel ved å vise til tørke, vannmangel og nød. For vi vil selvsagt hjelpe. Fordi vi har rike vannressurser, ligger ikke problemet først og fremst i eksport til nødlidende. Den ligger i kommersialiseringen.

Gjør vi vann til vare, overskrider vi en grense for alvorlig dehumanisering. Vi tar oss til rette overfor alt liv!
Før vi blir stilt overfor en slik fristelse, må ferskvanns-ressursene grunnlovsbeskyttes mot kommersialisering, forurensing og overutnyttelse.

Når forhold som tidligere var politiske gjøres til rettslige spørsmål, svekker det den utøvende makt, det vil si politikerne. Hvis en grunnlovsfester vann som fellesgode, vil det gi politikerne mindre makt til å forvalte vannressursene våre etter forgodtbefinnende. Domstolene vil kunne stoppe lover som tillater kommersialisering av vannforsyningen, fordi de strider mot Grunnloven.

Professor i folkerett, finske Ugo Mattei hevder at fellesgoder som vann trenger en grunnlovsbeskyttelse mot politikeres vilkårlige og opportunistiske vedtak. Når en stat gjennom «demokratiske» beslutninger kommersialiserer vann-forsyningen eksproprierer den noe som ikke tilhører staten, men hvert medlem av fellesskapet.

Tradisjonelt er privat eiendom beskyttet mot staten. Staten er pålagt å betale erstatning for eksproprieringen. Men det finnes ikke noe juridisk rammeverk som beskytter mot den nyliberale staten, når den overfører fellesgoder til kommersialisering. Det åpner for at de sittende regjeringer fritt kan kommersialisere goder som tilhører alle, for å finansiere sin politikk. Men de politiske myndigheter skal tjene et suverent folk, og ikke omvendt.

Spørsmålet om fellesgoder er i første instans konstitusjonelt, fordi det er i grunnloven de politiske systemene fastsetter de langsiktige valgene de ønsker å unndra fra skiftende regjeringers innfall. Dermed er det avgjørende å utarbeide et teoretisk rammeverk der fellesgodet vann er en selvstendig juridisk kategori i opposisjon til både privat og offentlig eiendom.





Vi fremsetter følgende forslag til tilføyelse i Grunnloven:

Vann er en forutsetning for alt liv. Ingen kan klare seg uten vann. Vann er et fellesgode ingen kan eie. Ferskvann skal ikke tappes og utnyttes i kommersiell hensikt. Det står enhver innbygger fritt å benytte ferskvann til eget hushold. Vannforsyningsanlegg skal levere vann til selvkost.

Det foreslås at tilføyelsen kommer inn under §110, f.eks. som §110 d.                 
94
Nyheter om den internasjonale vannsaken / Water Quality and Organic Agriculture in Germany
« Nyeste innlegg av Trude Torsdag 14. November 2013, kl. 14:50 »
http://www.umweltbundesamt.de/sites/default/files/medien/378/publikationen/water_framework_direktive_2012_broschuere_wrrl_en_bf.pdf

WATER QUALITY AND AGRICULTURE
From the German Report to EU: Implementation of WFD programmes of measures – interim results 2012
 
Groundwater conservation initiative in the context of agricultural extension services:
 
In the interest of reducing chemical inputs in water­ bodies, the Unterfranken region in the regional state of Bavaria employs three full time water consultants, whose duties are as follows: providing farmers with advice on water conservation and other measures that exceed the scope of good professional practice; raising awareness of farming practices such as catch cropping that protect water resources; organizing and providing support for informational events and
advising working groups, in collaboration with water companies and water resource management officials. State agriculture officials’ agricultural extension pro­grammes are closely related to the scheme called Aktion Grundwasserschutz - Trinkwasser für Unter­franken [“Let’s go to bat for groundwater: drinking water for the Lower Franconia region”] that the Lower Franconia government started in 2001. Thanks to a massive increase in agricultural land used for organic farming and for groundwater-friendly farming prac­tices in Lower Franconia, the region has seen a sub­stantial reduction of nitrate and fertilizer inputs.
95
Nyheter om den internasjonale vannsaken / Europa vil ha offentlig vann
« Nyeste innlegg av Trude Tirsdag 12. November 2013, kl. 14:00 »
Europa vil ha offentlig vann
 
Right2Water er europeernes krav om en lovgivning, som stopper mulighetene for å privatisere vannforsyningen. Vann er et offentlig gode og ikke en råvare.
 
EU har gjennom Europeisk borgerinitiativ invitert innbyggerne i EU-landene til å komme med forslag om hva kommisjonen bør jobbe for å lovfeste. Så lenge 1 million innbyggere har stemt på forslaget, i tillegg til at 7 av de 28 medlemslandene også stemmer for, vil en lovendring kunne komme.
 
Europeisk fagbevegelse i offentlig sektor (EPSU) har utarbeidet forslaget. Forslaget innebærer at EU-institusjonene og medlemsstatene forplikter seg til å sikre at alle innbyggerne har tilgang til vann og sanitær og at forvaltning av vann og ressurser ikke underlegges det indre markeds regler, samt at vannforsyningen ikke liberaliseres. I tillegg sier kravet at en ønsker at EU skal gi almen tilgang til rent vann.
 
Forslaget har fått tilstrekkelig med stemmer og det jobbes nå med å få 7 land til å støtte forslaget.
 
Water and sanitation are a human right!
 
Water is a public good, not a commodity. We invite the European Commission to propose legislation implementing the human right to water and sanitation as recognised by the United Nations, and promoting the provision of water and sanitation as essential public services for all. The EU legislation should require governments to ensure and to provide all citizens with sufficient and clean drinking water and sanitation. We urge that:
The EU institutions and Member States be obliged to ensure that all inhabitants enjoy the right to water and sanitation.
Water supply and management of water resources not be subject to ‘internal market rules’ and that water services are excluded from liberalisation.
The EU increases its efforts to achieve universal access to water and sanitation.
96
Vannposten / Vannposten nr. 136 Fri flyt av strøm mellom Norge og Nord-Afrika
« Nyeste innlegg av Trude Tirsdag 5. November 2013, kl. 11:19 »
UTVIDELSE AV TRAKTATEN OM ENERGIFELLESSKAPET
(ENERGY COMMUNITY TREATY)
I september sendte EU-kommisjonen en Melding til EU-organene Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komite og Regionsutvalget om energiforsyningssikkerhet og internasjonalt samarbeid: «EUs energipolitikk: involvering med partnere utenfor våre grenser».

Meldingen dreier seg om en utvidelse av den eksisterende EU-traktaten om Energifellesskapet. De «partnere utenfor våre grenser» som det vises til, er først og fremst Sveits, Tyrkia, Nord-Afrika, Midtøsten og Russland.

EØS-landene er allerede medlemmer av Energifellesskapet.
Japan, USA og Kina ønskes som samarbeidspartnere for etablering av energimarkeder, utvikling av energiteknologi og «smart grids». (Innen «smart grids» finner vi eksempelvis de omstridte automatiske strømavleserne.)

Ett strømmarked for Europa, Midtøsten og Nord-Afrika
Norge er allerede en del av EUs elektrisitetsforsyning. Sveits er delvis tilknyttet og skal nå fullt integreres. Det neste landet som skal knyttes til det europeiske strømnettet er Tyrkia.

Meldingen foreslår at Traktaten om Energifellesskapet skal utvides til å omfatte Nord-Afrika (Algerie nevnes spesielt), Midtøsten og Russland. Mens «Russland bør bli fullt medlem», er det for Nord-Afrika og Midtøstens del først tale om å styrke regional krafthandel.

Det skal dannes markedsbaserte løsninger som kan tiltrekke seg private investeringer. De fattigste landene skal tilbys  finansiering gjennom en ny Clean Development Mechanism. Med markedsbaserte løsninger og privat kapital, innebærer denne hjelpen innpass for E.ON, RWE, Siemens, Vattenfall, Fortum, Statkraft m.fl.

Desertec
Men er det de fattige som skal hjelpes? I 2009 kunne Aftenposten melde at «Saharas brennende sol skal produsere strøm og redde Europa fra energikrise. Fra 2019 skal det komme ørkenstrøm, håper 20 store tyske selskaper». Med i prosjektet Desertec er blant andre E. On, RWE, Siemens og Deutsche Bank. De nødvendige investeringene er beregnet å ligge på 350 milliarder euro for solkraftverkene og 50 milliarder for ledningsnettet som skal føre strømmen til Europa. «Solkraftverkene må legges i land i Nord-Afrika som er politisk stabile, slik at Europa ikke på nytt blir skadet av usikker energiforsyning», skriver Aftenposten.

Elektrisitetsnett mellom Nord-Afrika og Europa er imidlertid allerede en realitet. I 2006 førte et strømbrudd i Köln i Nord-Tyskland til at millioner mistet strømmen, ikke bare i Belgia, Nederland, Frankrike, Spania, Østerrike og Kroatia, men også i Marokko! Flere land i Nord-Afrika ble muligens også rammet, ifølge Aftenposten.

Felles energipolitikk og -myndighet
Etter det omfattende strømbruddet i 2006 mente daværende statsminister i Italia, Romano Prodi, at EU trengte en felles europeisk energipolitikk og energimyndighet. Det er det vi aner konturene av nå:

Meldingen fra EU-kommisjonen går ut på at medlemmer av Traktaten om Energifellesskapet ikke skal kunne inngå avtaler med tredjepart uten at EU er informert. Her er nok informert et for mildt uttrykk: Det heter at Medlemslandene skal snakke med én stemme. For å styrke samordningen vil Kommisjonen etablere Strategic Group for Energy Cooperation med representanter fra medlemsland og EU-tjenester. (dvs. transnasjonale selskaper.) Charteret skal fokusere på handel, transitt og sikkerhet for investeringer.
Desertec-prosjektet støttes av Tyske Greenpeace.

Med forbehold om at avisreferater ikke nødvendigvis gir et korrekt bilde av de faktiske meninger, stusser vi, ikke bare over tyske Greenpeace’ støtte til solkraft i Nord-Afrika – for å forsyne Europa med mer strøm, men Framtiden i våre hender appellerer til profitthungeren i norsk næringsliv, samtidig som det utvises stor grad av naivitet.

Olje- og vannkraftnasjonen Norge klarer ikke å oppnå målsettingen om å spre ny, fornybar energi til utviklingsland. Det er dumt, mener Fremtiden i våre hender, fordi det er i ferd med å vokse fram et stort marked for fornybar energi, som kunne ha gitt betydelige inntjeningsmuligheter for norsk næringsliv. Dumt, fordi Norge i stedet bidrar til store, konfliktfylte vannkraft-utbygginger og fortsatt bruk av fossilt brensel. 2 milliarder mennesker mangler tilgang til energi. Hvis de begynner å bruke energi slik resten av verden gjør det, vil drivhuseffekten bli ustoppelig, sier leder Arild Hermestad i FIVH. Hvis vi hadde brukt 5 prosent av Oljefondet på fornybar energi, hadde det hatt like stor miljøeffekt som om vi kuttet alle norske utslipp. Vi ville fått avkastning på pengene og ville samtidig bedret den globale miljøsituasjonen.

Lar Arild Hermestads idealisme seg forene med inntjeningsmulighetene for norsk næringsliv, eller EUs strategi for mer energi til Europa?

Holder vi oss til Nord-Afrika, er det to store prosjekter på gang. Det nevnte Desertec skal i første omgang bygges i Tunisia og Marocco. Verdensbanken vedtok i fjor å lånefinansiere Ouarzazate Concentrated Solar Power Plant Project i Marocco med 297 mill. dollar. I tillegg bygges vindkraftverket Koudia Al Baida Farm (Marocco), som foreløpig blir det største vindkraftverket på det afrikanske kontinentet.

Unntatt offentlighet – kapitalistisk ny-tale?
En intern arbeidsgruppe i Utenriksdepartementet konkluderte i november 2001 med at bedre energiforsyning er et av de viktigste tiltakene mot fattigdom i u-land. Rapporten er imidlertid unntatt offentlighet (på grunn av forretningshemmeligheter?), men arbeidsgruppen vektla blant annet betydningen av at fornybar energi er i ferd med å bli økonomisk konkurransedyktig. Lar økonomisk konkurransedyktig business seg forene med tiltak mot fattigdom i u-land, eller er det snarere tale om gammelt kapitalistisk innhold i ny innpakning? Desertec-prosjektet er kanskje mer ærlig, da det ikke legger skjul på at hensikten er å tjene penger – og at det er først og fremst er EU-landene som skal ha strømmen?

Du støtter arbeidet vårt ved å melde deg inn i Vannbevegelsen!
Medlemskap i VANNBEVEGELSEN kan tegnes ved å betale inn medlemskontingenten til konto 1254.05.18244.
kr.   250 for vanlig medlemskap, gratis for
              familiemedlemmer
kr.    100 for studenter og andre med dårlig råd
kr. 1.500 for organisasjoner og bedrifter
97
Nyheter fra Vannbevegelsen / Sparepærer med kvikksølv forbys fra 2015
« Nyeste innlegg av Trude Onsdag 16. Oktober 2013, kl. 17:14 »
I Vannposten nr. 133 skrev vi blant annet om sparepærer med kvikksølv. Nå viser det seg at disse skal forbys. Fra og med 2015 blir det forbudt å produsere slike.
På grunn av Direktivet om energirelaterte produkter (ErP-direktivet/EU) skal sparepærene fases ut. Det heter seg nå at de bruker mye energi, har kort levetid og er skadelige for miljøet!
2/3 av all utendørs belysning i Europa benytter disse pærene. Veibelysningen skal heretter ha LED-lys. Det medfører at også lampene må byttes ut.
F.eks. må 5.000 av 8.000 lyktestolper i småbyen Sandefjord erstattes med LED-lamper. Det vil koste 10 mill. kroner.
98
Vannposten / Vannposten nr. 135 Ondskapens banalitet
« Nyeste innlegg av Trude Onsdag 25. September 2013, kl. 14:22 »
Ondskapens banalitet - kommersialisering av vannet

Hannah Arendts syn på det onde gis ny aktualitet i den biografiske filmen om henne, der hun følger rettssaken mot Eichmann i Jerusalem. Hun er kjent for utsagnet «ondskapens banalitet». Det onde er selvsagt ikke banalt, men det settes ut i livet takket være middelmådige mennesker. Der et menneske hverken har hjerte på rette sted eller evner å tenke selv, gis det onde rike muligheter for utfoldelse.

I Vannbevegelsen har vi undret oss over hva som får antatt fornuftige mennesker til å arbeide for tiltak som vil føre til kommersialisering av drikkevannet, noe vi anser for å være en forbrytelse mot menneskeheten. Altså ondt.
Vi har gjennom årenes løp gått hardt ut mot mennesker vi har ansett for å være sentrale i arbeidet med kommersialisering av drikkevannet – som om de var onde. I ett tilfelle førte det til at vedkommende presenterte seg som Djevelen! Mannen hadde humor og vi har etter hvert lært ham å kjenne som et svært sympatisk og kultivert menneske. Det gjelder også en del andre sentrale aktører. Så hvorfor handler de som de gjør?
En vesentlig årsak er jobben. Vi er alle avhengig av en inntekt. Og på det området er det ikke mange som velger å være redelige eller integrerte personer, fremfor å ha noe å leve av. (Jfr. hvordan det går med varslere.) Vi har opplevd at byråkrater ikke tør svare oss eller hjelpe til med å finne dokumenter, når vi har mistanke om at det har foregått noe ulovlig. Vi blir henvist til en overordnet, som raskt avfeier det hele og avviser at det i det hele tatt finnes dokumenter. Men i et tilfelle, der vi tok kontakt igjen i sommerferien, fikk vi umiddelbart hjelp av en vikar, som straks fant dokumentene vi søkte! I andre tilfeller har folk ringt opplysninger de ikke tør sende pr. e-post.
Redsel for å miste jobb og inntekt synes å være en årsak til uredelighet. Men det synes også å eksistere en omfattende naivitet. Mange kan ikke tro at noen er ute etter å tjene penger på andres lidelser. Eller at selskaper og organisasjoner setter store ressurser inn i lobbyvirksomhet for å drive politikken i en for dem ønsket retning. Hos disse selskapene er det så visst ikke mangel på tankevirksomhet og kreativitet. De trenger imidlertid naive politikere og/eller ideelle organisasjoner for å drive propagandaen et skritt videre. Nettopp her har Hannah Arendts analyse en viktig funksjon: Vi må tilegne oss en tilsvarende kritisk tenkning.

Nytale
George Orwells visjoner i «1984», som for kort tid tilbake kunne synes å ligge langt frem i tid, er blitt høyst aktuell. Han har bl.a. gitt oss et nyttig verktøy i begrepet nytale: ord og uttrykk betyr ofte det motsatte av hva det gjorde tidligere. Høyre har vært en vesentlig bidragsyter i så måte. F.eks. uttalte Olje- og energiminister Thorhild Widvey i Bondevik II-regjeringen at: Vi trenger ikke endre loven, vi bare omdefinere noen begreper. Kommunalminister Erna Solberg (samme regjering) endret definisjonen på ‘selvkost’. Det ble mulig å beregne fortjeneste innenfor selvkost. Ja, fortjenesten kalles ikke ‘fortjeneste’, men ‘kapitalkostnad’. Resultatet er imidlertid det samme, fordi kapitalkostnaden er fiktiv. Den beregnes utfra verdien på vannledninger, renseanlegg m.m. Den begrunnes med at kommunen kunne ha solgt anleggene og investert pengene på børsen. Da ville kommunen fått en avkastning. I stedet taper den inntekter. De tapte inntektene legges til på kostnadssiden og gir en skjult fortjeneste i regnskapet.
Kapitalkostnaden er i høyeste grad fiktiv, fordi abonnentene (vi) har betalt anleggene, ikke kommunen. Det er det som ligger i selvkost; at alle kostnader belastes abonnentene. Det var også abonnentene som eide vannverkene, inntil vi fikk Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg. Loven gjorde at kommunene overtok eierskapet – vederlagsfritt. Kommunene har ingen rett til å beregne avkastning på dette ranet!
Regnskapene for vann og avløp holdes adskilt fra kommunens regnskap. Og kommunen har foreløpig ikke tillatelse til å hente profitt på disse tjenestene. Et tverrpolitisk utvalg i KS foreslo imidlertid å endre dette, etter at Erna Solberg hadde endret definisjonen på selvkost.
Bondevik II innledet en offensiv med å tyne kommuneøkonomien. Helse-reformen under Stoltenberg har ikke gjort situasjonen bedre. Med Solberg som statsminister vil eiendomsskatt og inntekt på vannforsyningen være to sikre inntektskilder, for å få dekket stadig nye krav (fra staten) til velferdstjenester i kommunene. Tjenester som ikke blir dekket av staten. Både eiendomsskatt og fortjeneste på vannforsyningen ble initiert av Solberg i 2003/2004.

Finans tjener allerede på vann og avløp
Til tross for at vi har nydt godt av tidligere generasjoners investeringer i vann og avløp, påståes det at det samme er urimelig for generasjonene etter oss! Dette er argumentet for at vann- og avløpsverk ikke skal legge opp fond til senere utbedringer. I stedet er de tvunget til å ta opp lån – til glede for bankene. Det er selvfølgelig ingen fordel for oss, som må betale renter av lånene. For vann og avløp betales i sin helhet av abonnentene, det vil si oss.

Strengere krav til kommunal vannforsyning
Som vi har nevnt tidligere (Vannposten nr. 127 om Konse-sjonsdirektivet), planlegger EU nye og strengere krav til kommunal vannforsyning. Hvis ikke kommunene greier å oppfylle kravene, må vannforsyningen konkurranseutsettes. Bevisstløse, naive politikere vil lett tro at kravene er hensiktsmessige for en sikker vannforsyning.  Man er ikke i stand til å tro at dette er enda en fallgrube fra lobbysterke vannselskaper som Veolia og Suez.

Et nyord vi har advart mot tidligere er ‘rent vann’. Dette har stadig mindre med friskt, naturlig vann å gjøre. Uttrykket er definert av de transnasjonale selskapene. Og det utvikles i tråd med renseteknologiene deres. Den administrerende byråkrat er EU-kommisjonen. EØS-avtalen sørger for at våre egne ukritiske, administrerende byråkrater viderefører nytalen i norsk lovverk.

Det ligger mye utspekulert tankearbeid bak offentlige utredninger og EU-direktiver. Snirklede juridiske og byråkratiske vendinger gjør det tilnærmet umulig med demokratisk innsyn og deltakelse, for ikke å tale om en opplyst offentlig debatt. På den ene side vanskeliggjøres tilgangen til informasjon, på den annen side druknes vi i en informasjon, som skjuler djevelen i detaljene. 

Eichmann var, i Arendts øyne en pliktoppfyllende byråkrat. Et tenkende menneske ville ikke kunne ha utført de samme handlingene, etter hennes oppfatning.

Foruten befolkningen generelt, må våre politikere slutte å være så naive. For noen legger strategier, tenker og planlegger. Det bør vi også gjøre.

99
Drikkevann i Norge / Sv: Privat vannverk, Mattilsynet nekter godkjenning
« Nyeste innlegg av Rolf Lørdag 21. September 2013, kl. 10:03 »
Jeg har litt erfaring med dette da jeg drifter ett vannverk som er på størrelse med det dere har.
Vi har fått godkjenning av Mattilsynet som gir oss rett til å levere drikkevann til våre abonnenter. Her har faktisk kommunen en 300 mm vannledning liggende parallelt med vår hovedvannledning. De problemene vi har hatt er ikke med Mattilsynet, men kommunen som ved flere anledninger har prøvd å få overtatt vårt vannverk med tvang, uten økonomisk kompensasjon, men med store utlegg for våre abonnenter i form av tilknytningsavgifter og div..

Har dere utarbeidet ROS-analyse på egenhånd eller har dere fått hjelp til dette arbeidet? Min erfaring er at det er lettere å få gjennomslag med en ROS utarbeidet av en utenforstående konsulent.
I en slik analyse skal det belyses hvor stor sannsynlighet det er for at de forskjellige hendelser kan oppstå. I tilfellet med flystyrt i vannkummen deres ser jeg på som veldig lite sannsynlig, selv om jeg ikke vet hvor den ligger i forhold til f.eks. en flyplass..
En grunnvannsbrønn er jo regnet blant den sikreste kilden til rent drikkevann, så her skjønner jeg ikke helt hva tilsynet har å bemerke så lenge dere kan vise til rene prøver og godkjente barrierer.
De kan godkjenne en slik brønn uten desinfisering om forholdene tilsier det, men dere har jo en barriere i form av UV, så da er det uforståelig at de ikke vil godkjenne dette punkt.

Sakset fra §14 i Drikkevannsforskriften:

Mattilsynet kan, så fremt det kan vises at summen av virkningen av beskyttelse av vannkilden og forholdene i grunnen til sammen er hygienisk betryggende, i den enkelte sak bestemme at vann fra grunnvannskilde ikke behøver desinfiseres eller behandles som nevnt.

Lykke til videre, og ikke gi opp.
100
Drikkevann i Norge / Sv: UV-bestråling av drikkevannet: En litt for stor suksess?
« Nyeste innlegg av Rolf Lørdag 21. September 2013, kl. 09:22 »
En gammel tråd dette, men jeg er ny her og måtte bare vise dere en lignende sak fra Harstad der kommunen nylig har tatt i bruk ett nytt renseanlegg til 100 mill.

http://www.ht.no/incoming/article8245619.ece

http://www.ht.no/incoming/article8262921.ece

http://www.ht.no/incoming/article8270559.ece

Mens små vannverk blir forfulgt av Mattilsynet og pålagt krav om klausulering og sikring av kilden kan en leverandør av drikkevann til over 20 000 mennesker fatte et vedtak i kommunestyret at det er fult legalt å bade og slippe ut gråvann fra hytter i nedsalgsfeltet...
: « 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10