Vannbevegelsen.no

Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Nyeste innlegg

: « 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
91
Nyheter fra Vannbevegelsen / Sparepærer med kvikksølv forbys fra 2015
« Nyeste innlegg av Trude Onsdag 16. Oktober 2013, kl. 17:14 »
I Vannposten nr. 133 skrev vi blant annet om sparepærer med kvikksølv. Nå viser det seg at disse skal forbys. Fra og med 2015 blir det forbudt å produsere slike.
På grunn av Direktivet om energirelaterte produkter (ErP-direktivet/EU) skal sparepærene fases ut. Det heter seg nå at de bruker mye energi, har kort levetid og er skadelige for miljøet!
2/3 av all utendørs belysning i Europa benytter disse pærene. Veibelysningen skal heretter ha LED-lys. Det medfører at også lampene må byttes ut.
F.eks. må 5.000 av 8.000 lyktestolper i småbyen Sandefjord erstattes med LED-lamper. Det vil koste 10 mill. kroner.
92
Vannposten / Vannposten nr. 135 Ondskapens banalitet
« Nyeste innlegg av Trude Onsdag 25. September 2013, kl. 14:22 »
Ondskapens banalitet - kommersialisering av vannet

Hannah Arendts syn på det onde gis ny aktualitet i den biografiske filmen om henne, der hun følger rettssaken mot Eichmann i Jerusalem. Hun er kjent for utsagnet «ondskapens banalitet». Det onde er selvsagt ikke banalt, men det settes ut i livet takket være middelmådige mennesker. Der et menneske hverken har hjerte på rette sted eller evner å tenke selv, gis det onde rike muligheter for utfoldelse.

I Vannbevegelsen har vi undret oss over hva som får antatt fornuftige mennesker til å arbeide for tiltak som vil føre til kommersialisering av drikkevannet, noe vi anser for å være en forbrytelse mot menneskeheten. Altså ondt.
Vi har gjennom årenes løp gått hardt ut mot mennesker vi har ansett for å være sentrale i arbeidet med kommersialisering av drikkevannet – som om de var onde. I ett tilfelle førte det til at vedkommende presenterte seg som Djevelen! Mannen hadde humor og vi har etter hvert lært ham å kjenne som et svært sympatisk og kultivert menneske. Det gjelder også en del andre sentrale aktører. Så hvorfor handler de som de gjør?
En vesentlig årsak er jobben. Vi er alle avhengig av en inntekt. Og på det området er det ikke mange som velger å være redelige eller integrerte personer, fremfor å ha noe å leve av. (Jfr. hvordan det går med varslere.) Vi har opplevd at byråkrater ikke tør svare oss eller hjelpe til med å finne dokumenter, når vi har mistanke om at det har foregått noe ulovlig. Vi blir henvist til en overordnet, som raskt avfeier det hele og avviser at det i det hele tatt finnes dokumenter. Men i et tilfelle, der vi tok kontakt igjen i sommerferien, fikk vi umiddelbart hjelp av en vikar, som straks fant dokumentene vi søkte! I andre tilfeller har folk ringt opplysninger de ikke tør sende pr. e-post.
Redsel for å miste jobb og inntekt synes å være en årsak til uredelighet. Men det synes også å eksistere en omfattende naivitet. Mange kan ikke tro at noen er ute etter å tjene penger på andres lidelser. Eller at selskaper og organisasjoner setter store ressurser inn i lobbyvirksomhet for å drive politikken i en for dem ønsket retning. Hos disse selskapene er det så visst ikke mangel på tankevirksomhet og kreativitet. De trenger imidlertid naive politikere og/eller ideelle organisasjoner for å drive propagandaen et skritt videre. Nettopp her har Hannah Arendts analyse en viktig funksjon: Vi må tilegne oss en tilsvarende kritisk tenkning.

Nytale
George Orwells visjoner i «1984», som for kort tid tilbake kunne synes å ligge langt frem i tid, er blitt høyst aktuell. Han har bl.a. gitt oss et nyttig verktøy i begrepet nytale: ord og uttrykk betyr ofte det motsatte av hva det gjorde tidligere. Høyre har vært en vesentlig bidragsyter i så måte. F.eks. uttalte Olje- og energiminister Thorhild Widvey i Bondevik II-regjeringen at: Vi trenger ikke endre loven, vi bare omdefinere noen begreper. Kommunalminister Erna Solberg (samme regjering) endret definisjonen på ‘selvkost’. Det ble mulig å beregne fortjeneste innenfor selvkost. Ja, fortjenesten kalles ikke ‘fortjeneste’, men ‘kapitalkostnad’. Resultatet er imidlertid det samme, fordi kapitalkostnaden er fiktiv. Den beregnes utfra verdien på vannledninger, renseanlegg m.m. Den begrunnes med at kommunen kunne ha solgt anleggene og investert pengene på børsen. Da ville kommunen fått en avkastning. I stedet taper den inntekter. De tapte inntektene legges til på kostnadssiden og gir en skjult fortjeneste i regnskapet.
Kapitalkostnaden er i høyeste grad fiktiv, fordi abonnentene (vi) har betalt anleggene, ikke kommunen. Det er det som ligger i selvkost; at alle kostnader belastes abonnentene. Det var også abonnentene som eide vannverkene, inntil vi fikk Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg. Loven gjorde at kommunene overtok eierskapet – vederlagsfritt. Kommunene har ingen rett til å beregne avkastning på dette ranet!
Regnskapene for vann og avløp holdes adskilt fra kommunens regnskap. Og kommunen har foreløpig ikke tillatelse til å hente profitt på disse tjenestene. Et tverrpolitisk utvalg i KS foreslo imidlertid å endre dette, etter at Erna Solberg hadde endret definisjonen på selvkost.
Bondevik II innledet en offensiv med å tyne kommuneøkonomien. Helse-reformen under Stoltenberg har ikke gjort situasjonen bedre. Med Solberg som statsminister vil eiendomsskatt og inntekt på vannforsyningen være to sikre inntektskilder, for å få dekket stadig nye krav (fra staten) til velferdstjenester i kommunene. Tjenester som ikke blir dekket av staten. Både eiendomsskatt og fortjeneste på vannforsyningen ble initiert av Solberg i 2003/2004.

Finans tjener allerede på vann og avløp
Til tross for at vi har nydt godt av tidligere generasjoners investeringer i vann og avløp, påståes det at det samme er urimelig for generasjonene etter oss! Dette er argumentet for at vann- og avløpsverk ikke skal legge opp fond til senere utbedringer. I stedet er de tvunget til å ta opp lån – til glede for bankene. Det er selvfølgelig ingen fordel for oss, som må betale renter av lånene. For vann og avløp betales i sin helhet av abonnentene, det vil si oss.

Strengere krav til kommunal vannforsyning
Som vi har nevnt tidligere (Vannposten nr. 127 om Konse-sjonsdirektivet), planlegger EU nye og strengere krav til kommunal vannforsyning. Hvis ikke kommunene greier Ã¥ oppfylle kravene, mÃ¥ vannforsyningen konkurranseutsettes. Bevisstløse, naive politikere vil lett tro at kravene er hensiktsmessige for en sikker vannforsyning.  Man er ikke i stand til Ã¥ tro at dette er enda en fallgrube fra lobbysterke vannselskaper som Veolia og Suez.

Et nyord vi har advart mot tidligere er ‘rent vann’. Dette har stadig mindre med friskt, naturlig vann å gjøre. Uttrykket er definert av de transnasjonale selskapene. Og det utvikles i tråd med renseteknologiene deres. Den administrerende byråkrat er EU-kommisjonen. EØS-avtalen sørger for at våre egne ukritiske, administrerende byråkrater viderefører nytalen i norsk lovverk.

Det ligger mye utspekulert tankearbeid bak offentlige utredninger og EU-direktiver. Snirklede juridiske og byrÃ¥kratiske vendinger gjør det tilnærmet umulig med demokratisk innsyn og deltakelse, for ikke Ã¥ tale om en opplyst offentlig debatt. PÃ¥ den ene side vanskeliggjøres tilgangen til informasjon, pÃ¥ den annen side druknes vi i en informasjon, som skjuler djevelen i detaljene. 

Eichmann var, i Arendts øyne en pliktoppfyllende byråkrat. Et tenkende menneske ville ikke kunne ha utført de samme handlingene, etter hennes oppfatning.

Foruten befolkningen generelt, må våre politikere slutte å være så naive. For noen legger strategier, tenker og planlegger. Det bør vi også gjøre.

93
Drikkevann i Norge / Sv: Privat vannverk, Mattilsynet nekter godkjenning
« Nyeste innlegg av Rolf Lørdag 21. September 2013, kl. 10:03 »
Jeg har litt erfaring med dette da jeg drifter ett vannverk som er på størrelse med det dere har.
Vi har fått godkjenning av Mattilsynet som gir oss rett til å levere drikkevann til våre abonnenter. Her har faktisk kommunen en 300 mm vannledning liggende parallelt med vår hovedvannledning. De problemene vi har hatt er ikke med Mattilsynet, men kommunen som ved flere anledninger har prøvd å få overtatt vårt vannverk med tvang, uten økonomisk kompensasjon, men med store utlegg for våre abonnenter i form av tilknytningsavgifter og div..

Har dere utarbeidet ROS-analyse på egenhånd eller har dere fått hjelp til dette arbeidet? Min erfaring er at det er lettere å få gjennomslag med en ROS utarbeidet av en utenforstående konsulent.
I en slik analyse skal det belyses hvor stor sannsynlighet det er for at de forskjellige hendelser kan oppstå. I tilfellet med flystyrt i vannkummen deres ser jeg på som veldig lite sannsynlig, selv om jeg ikke vet hvor den ligger i forhold til f.eks. en flyplass..
En grunnvannsbrønn er jo regnet blant den sikreste kilden til rent drikkevann, så her skjønner jeg ikke helt hva tilsynet har å bemerke så lenge dere kan vise til rene prøver og godkjente barrierer.
De kan godkjenne en slik brønn uten desinfisering om forholdene tilsier det, men dere har jo en barriere i form av UV, så da er det uforståelig at de ikke vil godkjenne dette punkt.

Sakset fra §14 i Drikkevannsforskriften:

Mattilsynet kan, så fremt det kan vises at summen av virkningen av beskyttelse av vannkilden og forholdene i grunnen til sammen er hygienisk betryggende, i den enkelte sak bestemme at vann fra grunnvannskilde ikke behøver desinfiseres eller behandles som nevnt.

Lykke til videre, og ikke gi opp.
94
Drikkevann i Norge / Sv: UV-bestråling av drikkevannet: En litt for stor suksess?
« Nyeste innlegg av Rolf Lørdag 21. September 2013, kl. 09:22 »
En gammel tråd dette, men jeg er ny her og måtte bare vise dere en lignende sak fra Harstad der kommunen nylig har tatt i bruk ett nytt renseanlegg til 100 mill.

http://www.ht.no/incoming/article8245619.ece

http://www.ht.no/incoming/article8262921.ece

http://www.ht.no/incoming/article8270559.ece

Mens små vannverk blir forfulgt av Mattilsynet og pålagt krav om klausulering og sikring av kilden kan en leverandør av drikkevann til over 20 000 mennesker fatte et vedtak i kommunestyret at det er fult legalt å bade og slippe ut gråvann fra hytter i nedsalgsfeltet...
95
First European Citizens’ Initiative collects almost 2 Million signatures across Europe!

(Press communication - Brussels 10 September 2013) As of yesterday the national branches of the right2water.eu campaign have been handing in the signatures collected to the respective national authorities. We are now demanding that the European Commission implements the Human Right to water and sanitation in European Union basic legislation.
The campaign is an undeniable success. The broad coalition of supporters that has campaigned throughout the 17 months since the application was submitted, has collected about 1.9 million signatures across all 28 Member States.
The countries that have reached the minimum number of signatures (statements of support) required by legislation are: Finland, Lithuania, Hungary, Germany, Austria, Slovenia, Slovakia, Italy, Greece, Luxembourg, Belgium, the Netherlands and Spain.
We were the first ECI to collect online in early September 2012. Right2water was the only one that had a million signatures in at least 7 countries by the date of May 9th [the original date of the ECI] that the European Commission graciously extended.
Jan Willem Goudriaan, vice President of the ECI declares “we are the Sergei Bubka of European participatory democracy being the first ones to fully use this tool  to clear the high bar set by the European Commission.  The real test is still to come: Will the European Commission listen to the voice of citizens and live up to the expectations of so many people by proposing concrete legislation ?  I am concerned that if it will not, its actions will also have an impact on the turn-out and way people vote in the European elections. “
Right2Water expects the European Commission to listen to the voice of Europe’s people and make the Human Right to water and sanitation become a reality for all, the effect it has had in the European legislation already shows the force of the ECI but it is not what almost 2 million citizens were asking for. We expect to hand the validated statement of support by Human Rights day on December 10th.
________________________________________
EUROPEAN FEDERATION OF PUBLIC SERVICE UNIONS
40 Rue Joseph II, Box 5
1000 Brussels
http://www.epsu.org
 
96
Vannposten / Vannposten nr. 134 Skiferutvinning - Paradis for oljeselskapene
« Nyeste innlegg av Trude Torsdag 5. September 2013, kl. 13:46 »
Artikkelen er hentet fra Le Mond Diplomatique 05.08.13

Ingen vet hvor mye skiferutvinningen forurenser i USA. Lokale myndigheter lar det være opp til oljeselskapene å rapportere uhell, på bekostning av folk og fe.
________________________________________

Maxime Robin
Journalist

Jacki Schilkes gård utenfor Williston er den eneste bebyggelsen i en radius på 35 kilometer. Hun nekter fortsatt oljeselskapene å bore på jordene hennes, men mye av oljeinfrastrukturen ligger like utenfor gjerdene.
Siden 2011 har enkelte av kyrne blitt rammet av en underlig sykdom: De blir tynnere og noen mister halen. Hun ba myndighetene i Nord-Dakota undersøke jordene, men de offentlige inspektørene fant ingenting unormalt. Schilke kontaktet derfor en uavhengig ekspert fra Detroit. 
I en luftprøve på gården fant han flere stoffer: benzen, metan, kloroform, butan, propan, toluen og xylen – alle stoffer som vanligvis blir funnet i forbindelse med utvinning av hydrokarboner med hydraulisk oppsprekking, eller fracking.
I brønnene på gården fant han også større mengder sulfater, krom og strontium. Nevrotoksiner ble funnet i hjernen til Schilkes og i blodet hennes var det spor av flere tungmetaller. Totalt har hun mistet fem kyr, to hunder og flere kyllinger. Selv har hun fått dårligere helse.
 
Flere lignende fortellinger kaster lys over vanskene Nord-Dakota har med å verne jorda, mens en oljeboom rir mediene. Siden 2011 har de samme bildene gått på rundgang: boretårn spredt utover prærien, evinnelige rekker med lastebiler, leirer med arbeidere hasteinnlosjert i bobiler. Miljøkostnadene til dette oljerushet er derimot ukjent. Lokalmyndighetene vet ikke hvor mye olje og kjemiske stoffer som er spredt utover prærieoverflaten som følge av uhell eller uaktsomhet. I tillegg forfalskes ofte rapportene om industriulykker, som selskapene selv fyller ut. Den over-liggende årsaken er at denne lille landbruksdelstaten er et politisk og juridisk paradis for oljeselskapene.


Dumper avfall langs veiene
Debatten om jordforurensningen i forbindelse med fracking hviler på en misforståelse, som oljeselskapene og reguleringsmyndighetene gjør sitt for å opprettholde. Reservene i Dakota befinner seg faktisk tre kilometer under bakken. Ifølge myndighetene og oljeselskapene forhindrer de mange geologiske lagene mellom skiferen i dypet og grunnvannet all forurensing av vann og jord. Bortsett fra at forurensningen kommer annensteds fra.
 Â«Miljøforurensningen kommer ikke fra selve frackingen, men det som skjer før og etter, særlig transporten og lagringen av enorme mengder kjemisk avfall,» sier Anthony Ingraffea, ingeniørprofessor ved Cornell University, som var med pÃ¥ Ã¥ perfeksjonere teknikken for oljesel-skapet Schlumberger før han begynte Ã¥ jobbe aktivt for Ã¥ forby utvinningen.
 
En eneste frackingbrønn i Nord-Dakota krever i snitt 20 millioner liter vann, 235 tonn sand og 1,2 millioner liter kjemiske tilsetninger for å øke vannets viskositet. Etter innsprøytningen av denne cocktailen (kalt slick-water) under høyt trykk for å sprekke opp fjellet, spruter det opp, sammen med oljen, et flytende avfall bestående av hydrokarboner, radioaktive tungmetaller fra jordskorpa og saltvann fanget under skiferen.
 
USA produserer hver dag to og en halv millioner fat av dette avfallet, kalt lake. En del av laken gjenbrukes for å sprekke opp mer fjell, men lagringen og resirkuleringen fungerer ikke helt ennå. «Man brukte det også til å salte veiene på vinteren, før Nord-Dakota forbød det,» sier laste-bilsjåføren Joe Marin som har kommet hit for å betale ned gjelden på huset sitt i West Fargo. Den vanligste løsningen er å sende væsken ned i bakken igjen i injeksjonsbrønner der den skal forbli til evig tid.
På de slitte veiene i Dakota er trafikken tett og ulykkene mange. Marin får betalt per fat han kjører og jobber 12–14 timer dagen. Han forteller at enkelte kolleger dumper giftavfallet langs veien, «i stedet for å vente flere timer i kø foran injeksjonsbrønnene».
 
I Nord-Dakota kontrollerer to instanser brønnene, avfallet og luftkvaliteten: delstatens helsedepartement og olje- og gassavdelingen (Oil & Gas Division). De griper inn i tilfelle lekkasjer og søl, men lar det være opp til oljeselskapene å rapportere problemer – innen 24 timer, sier loven – i en slags tillitskontrakt. Ifølge data fra delstatens helsedepartement har oljeselskapene rapportert 3464 lekkasjer til inspektørene de siste fem årene, det vil si nær to uhell om dagen. Det reelle tallet er sannsynligvis langt høyere, siden selskapene ikke har noen interesse av å rapportere lekkasjer og søl.
 

Lobbyistene regulerer
Siden 2010 har helsedepartementet gitt mindre enn femti bøter. Og med tanke på den lave folketettheten i Bakken-feltet (tre innbyggere per km2) er sjansene minimale for at innbyggerne oppdager lekkasjer. Hvor mange har gått ubemerket hen? Femti? Tusen? Departementet innrømmer at det ikke vet. Inspektørene drar sjelden for å kontrollere de 12.000 oljebrønnene, konteinerne, rørledningene og tankbilene og de tusen injeksjonsbrønnene. «Vi har to personer ute i felten. Vi har også avfallsinspektører som sjekker luftkvaliteten,» sier David Glatt, leder for helsedepartementets miljøtjeneste, uten å presisere hvor mange. «Vi er et lite kontor, og utvinningen pågår langt fra delstatshovedstaden Bismarck. Et hotellrom i nærheten av feltene er nærmest umulig å oppdrive.» Det koster opp mot 1200 dollar i måneden bare for å parkere en bobil i landsbyen Watford City som ligger i hjertet av boom-området. Det er samme pris som for en hybel på Manhattan. Leilighetene er blitt så dyre at bobil er blitt normen.
 
I tilfelle lekkasje må selskapene oppgi i rapporten hvor mye væske som har lekket ut, men inspektørene vedgår at de rapporterte tallene ofte er unøyaktige, om ikke tatt ut av løse lufta. I mer enn førti tilfeller i 2012 ignorerte selskapene mengden olje eller lake som hadde lekket ut i naturen og skrev bare «null». En granskning gjort av den uavhengige mediestiftelsen ProPublica viser dessuten at store lekkasjer går upåaktet hen. «I et tilfelle i juli 2011 oppdaget arbeidere hos Petro Harvester, et lite Texas-basert oljeselskap, en lang stripe med død vegetasjon i nærheten av selskapets saltvannsdeponering. Selskapet rapporterte lekkasjen neste dag og estimerte at 40 kubikk med lake hadde lekket ut. Da inspektørene kom for å vurdere skaden, fant de derimot tegn på et mye større uhell. Lekkasjen hadde pågått ubemerket i dager eller uker og hadde sterilisert 24 mål land. Inspektørene estimerte senere lekkasjen til minst åtte millioner liter lake.» Dette var dermed den største lekkasjen noensinne i Nord-Dakotas, likevel ble ikke den offisielle rapporten endret. Eieren av den ødelagte jorda har heller ikke fått noen form for erstatning.
 
Den andre reguleringsinstansen, olje- og gassavdelingen, har et paradoksalt oppdrag: å beskytte innbyggerne og utvikle industrien. Jack Dalrymple, republikansk senator siden 2010, har utpekt Lynn Helms til leder for avdelingen. Denne iherdige forsvareren av fracking, som tidligere jobbet for oljeindustrien, leder også Interstate Oil and Gas Compact Commission (IOGCC), oljeprodusentenes lobbyorganisasjon, sammen med tidligere Alaska-guvernør og Tea Party-stjerne Sarah Palin. «Man har gitt revene nøklene til hønsehuset,» sier Dave Thompson, advokat og miljøverner i Grand Forks. Myndighetene i Nord-Dakota har full makt over reguleringen og kjemper ivrig for at de føderale myndighetene via Environmental Protection Agency (EPA) ikke igjen skal ta kontrollen.

Myndighetene mot bøndene
Landskapet i Nord-Dakota har endret seg tydelig de siste seks årene. Brønnene Continental boret i 2007 viste seg raskt å være eksepsjonelle. I dag utvinnes det hver dag mer enn 600 000 fat råolje. I 2012 gikk delstaten forbi Alaska og California og ble USAs nest største oljeprodusent etter Texas. Folk strømmer til fra hele landet for å jobbe her, under vanskelige forhold midt i ingenmannsland, lokket av gode lønninger som begynner på 10.000 dollar i måneden for en lastebilvasker. Nord-Dakota mangler arbeidskraft og har landets laveste arbeidsledighet (rundt tre prosent). «For fem år siden var vi bare kjent for snøstormer, i dag spurte Wall Street Journal meg om Nord-Dakotas hemmelige oppskrift,» sier Dalrymple overbegeistret.
 
Ut fra Schilkes historie har denne oppskriften åpenbart ikke vært særlig bra for miljøet. Det er vanskelig å si om dyrene hennes fikk giftstoffene inn via luftveiene eller fordøyelsen, eller begge deler. En brønn rundt beitemarkene kan ha sprukket og forurenset grunnvannet med olje eller lake, sier Ingraffea. «Fracking-brønnene utsettes for et enormt press,» forklarer han. «Kvaliteten synker fra år til år. Jo eldre en brønn er, jo mer lekker den. En tretti år gammel brønn har 60 prosent sjanse for å lekke, og de lekker etter et år hvis selskapene bruker dårlig betong.» Injeksjonsbrønnene blir verken kontrollert eller vedlikeholdt. «Ingen legger nesen sin borti hva som skjer der,» sier eksperten. «Hvem vil investere i håndtering av avfall det ikke er noe å tjene på, mens en boom gir milliardinntekter samme sted?»
 
De syke kyrne i Williston – boomens symbolske by, der arbeidsledigheten er under en prosent, lavest i hele USA – har fått mye medieoppmerksomhet og vekket en debatt om frackingens potensielle farer for landbruket. Likevel har sentralmyndighetene i Washington ennå ikke gitt noen midler til en seriøs studie av temaet. Schilke er en av de få bøndene i Nord-Dakota som uttaler seg offentlig. Andre bønder foretrekker å være anonyme og nekter å si hvilke selskaper de er i konflikt med, enten fordi rettssakene fortsatt pågår eller fordi de har skrevet under på taushetserklæringer som forbyr dem å si noe om saken til pressen eller uavhengige forskere.
Andre igjen eier det som ligger under bakken: De leier jorda ut til selskapene og får hver måned en kompensasjon, kalt royalties. «De frykter at oljeselskapene vil gjøre livet deres umulig hvis de biter hånden som mater dem,» sier Derrick Braaten, advokat i Bismarck, som representerer førti bønder i en rettssak mot oljeselskapene. Vitnene de har kalt inn forteller alle det samme: Bøndene ser på myndighetene som en motstander, på linje med oljeselskapene.
 

Revolusjonerende teknikk
I 2011 tok bønder i fylket Bottineau flyfoto av tydelige lekkasjer og ødelagte konteinere med giftavfall. Hvert funn ble rapportert til myndighetene. Men ingenting ble gjort mot forurenseren, selskapet Sagebrush Resources. Tvert imot. «Inspektørene videresendte epostene til Sagebrush og bøndene ble siktet for inntrengning på privat grunn,» forteller Braaten. Etter halvannet år i rettssystemet ble selskapet dømt av en dommer i Bismarck. Selskapet anket og saken pågår ennå.
 
Helt fra begynnelsen av var Nord-Dakota dårlig rustet for denne frenetiske utviklingen. Delstaten lider av svake politiske institusjoner. En rapport offentliggjort i januar 2013 rangerer delstaten som USAs 43. mest korrupte delstat.2 Den fikk også dårligste karakter – F for fail – for politisk finansiering. «Nord-Dakota krever ikke at kandidatene rapporterer hva de bruker kampanjepengene på og skjemaene for å erklære valgkampbeløp ber bare om svært vag informasjon,» står det i rapporten.
I Bismarck samles senatet i plenum bare to ganger i året. Tidligere var dette nok for en rural delstat, men dagens oljeboom krever en større politisk reaksjonsevne. Demokratene i opposisjon krevde derfor i fjor en ekstraordinær sesjon for å innføre strengere regulering av selskapene. Forslaget ble erklært ugyldig av guvernør Dalrymple. «Mange mener at politikerne bryr seg mer om selskapene enn borgerne,» sier Ryan Taylor, tidligere demokratisk senator og bonde i Killdeer. Han forsøkte selv å bli guvernør i valget i november 2012 og nektet å ta imot pengegaver fra oljeselskapene for å unngå interessekonflikter. Han havnet fire prosentpoeng bak Dalrymple. I presidentvalgene har delstaten ikke stemt på en demokratisk kandidat siden 1964.
 
Guvernøren i Nord-Dakota har en fullmakt ingen andre guvernører i USA har: som leder for Industrial Commission deler han ut boretillatelsene. Han både regulerer og mottar pengegaver fra industrien og befinner seg dermed ofte i interessekonflikter. Første halvår i 2012 fikk Dalrymple 81.600 dollar i pengegaver fra flere oljeselskaper, deriblant Hess, Conoco og Continental. En måned senere ga han de samme selskapene tillatelse til en kontroversiell boring i fylket Dunn. En eksepsjonelt stor konsesjon på hele 125 km2 like ved den statseide Little Missouri State Park. De 170 innbyggerne i fylket lanserte en underskriftskampanje der de ba en lokal dommer trekke guvernøren for en storjury og sikte ham for korrupsjon.3 Men dommeren i fylket erklærte underskriftskampanjen ugyldig på grunn av formelle feil.
 
Spesialister anslår at boomen kan vare i tjue år, og at kun et stort fall i råoljeprisene, til under 60 dollar fatet (i dag er prisen nær det dobbelte), kan gjøre slutt på den. Oljerevolusjon er langt fra over i Nord-Dakota. En ny teknikk er i ferd med å innføres, flerbrønnsboring: et dusin brønner med utgangspunkt i et punkt på overflaten, som sprekker opp fjellet parallelt i flere kilometer. Dette gir en drastisk økning i produksjonsvolum. Med denne mer effektive metoden blir selskapenes hovedproblem hvordan de skal få transportert de enorme mengdene olje og gass. De ønsker derfor flere rørledninger. «Denne nye teknikken, sier Ingraffea, betyr mer avskoging, mer vann, mer kjemiske produkter, flere rørledninger, større ødeleggelser av jordene.»
 
Oversatt av R.N.

Fotnoter:
1. «North Dakota’s oil boom brings damage alone with prosperity»,   
     ProPublica, 7. juni 2012.
2. «State Integrity Investigation 2013».
3. «Dunn County residents submit petition to put governor before grand
     jury», The Dickinson Press, 31. oktober 2012.

97
Nyheter om den internasjonale vannsaken / Greece - Democracy in danger - Fundraising
« Nyeste innlegg av Trude Onsdag 21. August 2013, kl. 15:58 »

„Citizens are bringing the EU to their knees“, so the headline of the conservative newspaper Frankfurter Allgemeine, which announced the success of the EU-wide referendung „right2water“. Over 1,6 million citizens from 11 countries had protested with their signature against the plan to introduce the mandatory privatization of the communal water supply.
But now, the EU abstains from including water in the Concessions Directive according to a suggestion from commissioner Barner. This is a noteworthy success of democracy in a EU which tends to listen to big business.
 We and all that contributed to this are especially proud that our „bottom-up film“  „Water Makes Money“ in its many hundreds of showings has contributed considerably to this victory over the water multis. This strenghtens our courage and makes us believe in information, the power of many small individuals over powerful giants!
But still: demokracy is in danger
We've just returned from Greece, where we were filming  „who is saving whom?“ the new „bottom-up film“ , and we are still under the impression of a country where democracy has turned into a cheap set phrase.  When we asked for an interwiev with the Greek finance minister, we were told that the whole ministry was drowning in chaos. Everybody was incredibly nervous because the Troika was about to arrive. A few days later tanks were rolling through Athens in the evening, just like during the times of dictatorship.  Wherever citizens don't put up enough resistane, public radio and tv stations are being occupied by armed units. Screens turn black, radio programs silent. Only in front of the central broadcasting center in Athens thousands of people gathered in time to resist the evacuation. Thanks to their courage the armed forces finally flinch from attacking the people and occupying the broadcasting station. The building is still being defended today.  And the program of the public TV channel and Radio ERT is still seen and heard thanks to the hacker organization „Anonymos“, which also helped us with a hacker attack to our website and out studio. Sometimes ERT is now running on the website of the finance ministry, after that on the site of the parliament...
The background of the collective redundancy directive disclose the overlooked coalition partners of the Greek prime minister Samara: the troika that had meanwhile arrived had demanded the immediate dismissal of at least 2000 workers of the public service. Otherwise the next payment would be stopped. Pushed in a corner, Samaras saw now way out except his single-handed decision. Shutting down ERT allowed him to present at once 2600 laid off employees of the public radio and TV stations! As a side effect, the last remaining critical voice had been silenced, what remained was private broadcasting media.   
Democracy suspended
Already in the spring of the previous year, the three governing parties had to undersign that they would follow the orders of the Troika in the future – independent of which delegates would be elected into parliament. In reality, the Troika is running the government, and the memorandum of March 2012 has suspended the Greek constitution. At the same time, this contract that was forced upon Greece has transferred the debt of this country to European tax payers, meaning that we are now liable for them to a big extent.  The previous cretitors, private banks, are now free of any risk.  At the same time, the memorandum stipulates that the dept now is not anymore liable to Greek law, but the creditor-linked English and Luxembourg law. The chances for a real cut of the debt in the future should now really be made impossible for Greece. A hopeless situation for a contry, where the salaries have been almost halved per decree, and the social security systems practically disestablished. Before these and other „rescue means“, the Greek natinal dept was about 115% of the GNP. Now it is 192% – tendency increasing!
IMF puts it straight: Only saving the banks mattered 
Spicy what the IMF – one of the three powers of the Troika – published in this respect: In 2009 it was impossible to enforce the request to a clear haircut on debt for Greece. This would have only cost a fraction of the „help“ that has been paid until now and would have given Greece the possibility of a economic restart. But out of consideration for the involved banks   â€“ especially German and French banks  – they did abstain from this plan, in order to prevent severe bank losses.  The other two Troika-members -the EU and the European Central Bank-   prevented per mandate of the banks the greek debt cut in 2009. Now we have it black on white: It was never about saving Greece, the only goal was to prevent any losses of the big banks. haben dann im Auftrag der Banken den griechischen Schuldenschnitt 2009 verhindert. 
And who is paying is of course a big part of the Greek population.
This way it was succeeded to lure an entire nation into a debt trap and to render them liable to be blackmailed. Liable to be blackmailed for a neoliberal experiment that is so far unique in Europe. Here, it is done what Reagan, Milton Friedman, Thatcher and also the rich people of Greece have been dreaming about for a long time: The abolishment of social security, the reduction of retirement to starvation level, abolishemnt of the right to strike, essentially to deprive people of any rights and to turn them into humble beggers. It is harrowing what it already turned Greek people into. We cannot even imagine what is still to come. 
And it scares us.
This experiment is not only going to be limited to Greece. It is being continued in Spain, Portugal, Ireland and also Italy. And mock examples such as the deregulation of the employment, contracts for services, temporary work and terminability as a rule are already common practice in Germany. 
But solidarity gives courage
While we were filming in Greece, we received another 20.000€ worth of donations. More than thousand supporters have collected over 80.000€ zusammengetragen! Let's not stop here. We need to reach at least  120.000 € „support for bottom up film support until this fall.
Therefore, we kindly ask you to
-   spread this newsletter as much as you can! As E-Mail to friends, as printed-out flyer on info-stands, on events and culturar celters in your neighborhood. 
-   Put the text or our Video-Teaser on your webseite or spread the material via Facebook!
-   You know journalists or other multipliers? Then suggest to report about this in (local) media and newspapers.

Just like with WATER MAKES MONEY, this type of fundraisings has a far-reaching multiplying effect. Each supporter will receive a DVD when the film is finished, which is not only shown in a single living room. The activists among you will organize viewings all over Europe and discuss and inform. 

Kind regards from your  WhoIsSavingWhom- Filmteam.

film@whos-saving-whom.org | www.whos-saving-whom.org
98
Nyheter om den internasjonale vannsaken / The UK Water industry: a case to answer
« Nyeste innlegg av Trude Onsdag 21. August 2013, kl. 15:52 »
The UK Water industry: a case to answer


(30 July 2013) With a view to 25 years of the privatisation of the water sector in 2014, our affiliated union UNISON has commissioned a report about the water industry in the UK. The report demonstrates that the water industry in England needs radical reform. The report shows the reasons why and gives a number of recommendations in, what UNISON’s water sector chair Mike Dinneen says: “a wake up call for what is happening in the water industry in England”!

A lot has happened in the water industry since it was privatised in 1989. It has generated large profits that have attracted unaccountable investors who seek to squeeze as much profit as they can out of the water companies. This has led to the avoidance of taxation, the closing of pension schemes, reduced conditions of service and poor pay settlements. The water industry has a case to answer.

The main reasons why the water industry urgently needs to make changes are:

The sector is down to only four companies, with most of them in the hands of private equity consortia, often foreign owned.
More than £100 a year – 30% – of an average household bill goes on profit, compared with 9% in the energy sector.
In the last 10 years water bills have risen by a massive 64% compared with a 28% increase in average earnings.
There is no competition in the water industry, it is a monopoly.
UNISON demands the government to instigate a root and branch review of the water industry to make sure it is being run in the public interest. “Water is an essential public service that none of us can do without. It is time to call time on the situation of consumers, taxpayers and employees paying the price for this increasing largesse. We need a national debate and this report will help ensure that debate gets underway.”

Read the full report: http://www.epsu.org/a/9673

    
99
Nyheter om den internasjonale vannsaken / Swimming pools and empty faucets
« Nyeste innlegg av Trude Tirsdag 6. August 2013, kl. 12:47 »
It was the hottest week of the year. All Fadel Jaber wanted was some water for his family. But Fadel lives in the occupied West Bank, where the Israeli government has redirected water pipes to provide swimming pools for Jewish settlers and empty faucets for Palestinians like Fadel.

When the Israeli forces dragged Fadel off for taking water, his heartbroken five-year-old son Khaled could be heard screaming “baba, baba!” as his dad was torn away. This is daily life for Palestinians living under the brutal fist of martial law where their land and water has been stolen by settlers and they have no basic human rights. But after years of violence and hopelessness, a movement is growing in Palestine -- a nonviolent resistance seeking the same thing that all Israelis already have: freedom, dignity and a state of their own.

For years, the media has focused on Palestinian militants, and to this day, extremists on both sides are pushing peace further out of reach. But what’s lost in all that vitriol are the loving families like Fadel’s that just want a normal life. Now, those families are stepping forward, leading peaceful marches, organizing sit-ins, and working with Israeli activists to seek justice and freedom. In response, the Israeli military has thrown them in jail, beaten up organisers, and ripped children from their beds.

Days ago, I went to the West Bank to meet with these brave, peaceful people. When I proposed that our community could come to their aid, their eyes lit up. They need funds for lawyers when they are jailed on spurious charges, cameras to document abuses, training in media skills and nonviolent tactics, and campaigners to take this local protest global. These families are the real hope. If enough of us pledge kr4 now,  we can boost the peaceful movement over the extremist ones and give Khaled a future worthy of his father’s dreams. Avaaz will only process the pledges if we get enough to make a real difference:

https://secure.avaaz.org/en/palestine_rpr_enndc/?bYTKsab&v=27709

This occupation has gone on for too long and for too long the resolution of this conflict has been controlled by extremists on both sides. But today, there are a few things most people agree on: first, both the Israelis and the Palestinians should each be entitled to a state; and second, the treatment of the Palestinians in the occupied territories violates every sense of justice we have, from international law to basic common sense. Even hard-line retired Israeli national security officials agree.

But the current Israeli government is only making things worse. While they pay lip service to peace talks and a two-state solution, they expand more settlements in the West Bank, making a two-state solution permanently impossible. And the Israeli military subjects Palestinians in the occupied territories to a whole different set of laws than the Jewish settlers who occupy those lands, even throwing children into prison for months at a time.

The best hope for ending this injustice and finally reaching peace is this peaceful resistance movement. Here are a few of the ways we can support them:
•   Support life-saving legal aid to help nonviolent leaders defend themselves from trumped up charges and kangaroo military courts;
•   Bring in civil disobedience experts from other movements to share strategies and tactics with communities across the West Bank;
•   Provide media equipment and trainings to leaders so they can both document abuses and get the word out to the world about this hopeful, inspiring movement;
•   Hire top-notch campaigners on the ground to provide ongoing support to this movement, scale actions across the West Bank, and engage our global community to take this movement from local to global;
•   Livestream their nonviolent actions on our site and organise a global day of action across the world.
In our history we have seen how nonviolent movements have freed peoples across the world -- Gandhi’s movement in India, Dr. King's movement in the US, and Mandela’s movement in South Africa. We know that it can work, and indeed in this case it’s our only hope. Let’s give this inspiring movement the global solidarity it needs to succeed. Pledge just kr4 now and let’s help change history:

https://secure.avaaz.org/en/palestine_rpr_enndc/?bYTKsab&v=27709

The Avaaz community has been unwavering in its support for freedom, justice and conflict resolution across the world. Today, one of the most virulent bastions of injustice on the planet is the Israeli government’s occupation of Palestinian lands. But even there, hope springs. And together, we can be a part of the generation that brings freedom and peace to two peoples, betrayed so often by governments, both of whom so desperately need it. Let’s show what our community can do.

With hope and determination,

Alice and the rest of the Avaaz team

100
Nyheter om den internasjonale vannsaken / Water Industry in England
« Nyeste innlegg av Trude Tirsdag 6. August 2013, kl. 12:44 »
UNISON commissioned a report about the water industry in the UK with a view to 25 years of the privatisation of the sector in 2014. The report analyses pretty clear what is wrong in the UK Water sector and gives some suggestions (a wake up call from UNISON) for changing the industry to a responsible and sustainable one.
At this moment the water sector is characterised by huge profits flowing to Private Equity firms, high water bills for powerless consumers (paying up to 6% of their income) and a poor state of maintenance. The private water companies are unwilling to address or invest in maintenance of the water infrastructure, resulting in huge water losses (up to 45%). Furthermore the UK has an incapable regulator that doesn’t address the low corporate taxes paid by the companies, affordability of the poor to pay their increasing water bills, nor the poor maintenance by the private companies.
UNISON demands changes for and a national debate on the water industry in England.
Read the full report attached or at the EPSU site http://www.epsu.org/a/9673
Thanks!
 
Jerry
 
________________________________________
EUROPEAN FEDERATION OF PUBLIC SERVICE UNIONS
40 Rue Joseph II, Box 5
1000 Brussels
http://www.epsu.org
: « 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10