Velkommen, Gjest. Vennligst logg inn eller registrer deg.
Har du ikke mottatt e-post for aktivering ?
tirsdag 21. november 2017, kl. 14:11
Hovedside Hjelp Søk Logg inn Registrer

Vannbevegelsen  |  Nyeste innlegg
Sider: « 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 »

 81 
 på: søndag 19. januar 2014, kl. 15:23 
Startet av Trude - Nyeste innlegg av Trude
Dear friends,

I would like to bring to your attention a great new documentary that is currently in production, documenting the water struggles around Greece. It is being filmed by a group of militant filmmakers coordinated by researcher Nelly Psarou. The same people did "Golfland?" a few years ago, a doc about the disastrous effect of golf course development on the environment and local communities. You can watch "Golfland?" online here: http://www.golfland.gr/en/golfland_movie.php

The working title of the new documentary is "Wa(te)rdrops", and it aims to present, through in-depth research and fieldwork, struggles concerning water around Greece, including the struggle against the privatization of Thessaloniki's water company (EYATH), against the gold mines in Chalkidiki and against local water reserve appropriation efforts in Volos and Crete.

You can see the visually appealling first few trailers in the documentary's web page, http://www.stagonesdoc.gr/en

Thessaloniki: (http://stagonesdoc.us3.list-manage.com/track/click?u=e70248f3209447b002b408bcf&id=2d5b4f8aa7&e=ebbc4c0854)

Volos: (http://stagonesdoc.us3.list-manage.com/track/click?u=e70248f3209447b002b408bcf&id=cd979dc02e&e=ebbc4c0854)

Make sure you activate the subtitles (English or Spanish) on the top right corner of the player.

It is a proudly independent production relying on crowdfunding for its completion, and the outcome will be freely accessible under a creative commons license.

If you have the possibility, I suggest you contribute using the "Donate" button on the bottom of the documentary's webpage. Circulate to anyone that might be interested!

Thanks for your attention!
I wish you a creative and militant 2014!
Best,
Teo - Thessaloniki


 82 
 på: tirsdag 7. januar 2014, kl. 16:17 
Startet av Trude - Nyeste innlegg av Trude
ET FREMTIDSSCENARIUM

Norge er foreløpig lykkelig utenfor den økonomiske krisen og sjokkterapien i Europa. Men hvor lenge vil det vare? Folk innen oljeindustrien er redd fremtiden vil innhente oss allerede i 2014.

Om sammenhengen mellom NATO, Statens pensjonsfond utland («Oljefondet») og norske vannressurser

Det som for 20-30 år siden ble gjort mot Latin-Amerika, gjentas nå i Europa. Ecuadors president Rafael Correa fastslår i desember-utgaven av Le Mond Diplomatique at Europa gjennomfører de samme krisetiltakene Latin-Amerika ble påtvunget på 80- og 90-tallet: en sjokkterapi for å gjøre fellesgoder til lukrative investeringsobjekter.

Hvordan oppstod gjelden?
De tidligere diktaturene i Latin-Amerika ble rikelig forsynt med våpen. Våpenleverandørene skulle siden diktere de gjeldstyngede landenes økonomiske politikk og lenke kommende regjeringer og generasjoner til stadig større gjeld.
En skremmende parallell til disse våpensalgene finner vi i NATOs strategiske dokument fra 1999. NATO-landene ble der enige om å omorganisere de nasjonale forsvar, slik at de enkelte land blir fullstendig avhengige av de andre NATO-landene. Man forpliktet seg til å bygge ned forsvaret i en slik grad at det i praksis vil være umulig å bygge det opp igjen. Hovedsakelig skulle hvert land ha én forsvarsgren. Summen av de nasjonale forsvarsgrenene skal sammen utgjøre totalforsvaret i NATO. Følgene av denne omstruktureringen ser vi blant annet i salg av forsvarseiendommer, nedlegging av militærleire, opphugging eller salg av materiell – og sist, men ikke minst – innkjøp av nytt og svært kostbart utstyr.

Statlig gjeld, som for en del skyldes våpenkjøp fra andre NATO-land, har blant annet tynget Hellas ned i alt for store forpliktelser. Troikaen, som EU-kommisjonen, Det inter-nasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentral-banken (ESB) blir kalt, har valgt å redde finanssektoren i de kriserammede landene. De private bankene har mottatt lån til en lav rente, som bankene låner ut til staten til en svært mye høyere rente. De nye statslånene skal finansiere tilbakebetalingen av utenlandsgjelden.

Trojkaen krever også innstramminger i offentlig sektor og salg av infrastruktur, som vann, avløp, flyplasser og havner, i tillegg til annen offentlig virksomhet og eiendom.

Når havner, flyplasser og vannverk i Hellas forlanges solgt i et internasjonalt marked, skyldes dette hovedsakelig innkjøp av våpensystemer, ikke «overforbruk i offentlig sektor og høye sosiale goder», slik vi blir indoktrinert av mediene.

Norge
Norsk økonomi er sterkt avhengig av oljen. Statens inntekter fra oljeindustrien investeres i utenlandske aksjer og obligasjoner og leasing av dronning Elisabeths handlegate i London. Ingen av investeringene har noen evig garanti heftet ved seg. Her er lite realverdier.
Internasjonale avtaler og organisasjoner vi er medlem av, som EØS, WTO og OECD gjør det vanskelig å drive en selvstendig økonomisk politikk for å styrke landet mot kriser. Den nylig vedtatte avtalen i WTO sørger eksempelvis for forbud mot kriselagre av mat og subsidiering av matvarer. Frihandelsavtalen mellom EU og USA vil beskytte investorer mot tap grunnet helse- og miljøvernlovgivning. Lover som hindrer forventet fortjeneste, vil gjøre land erstatningspliktige overfor selskapene.  Frihandelsavtalen vil få betydning for EØS-landet Norge.

Spikeren i den norske kisten
Spikeren i kisten er imidlertid innkjøpet av F-35 Joint Strike Fighter. Flyet er ikke et forsvarsfly ment for overvåking og avskjæring. Det er et bombefly. En av Norges oppgaver i det nye NATO er flyangrep, hvilket vi beviselig utførte med mesterlighet i Libya, da en imponerende offentlig  vannforsyning ble ødelagt.

Innkjøpet av 56 jagerfly til 600 millioner kroner stykket vil sette Norge i gjeld for generasjoner fremover. For oljeformuen er selvsagt ikke garantert å overleve usikre økonomiske tider. Hva skjer når oljeformuen er forsvunnet i konkurser, industrien lagt ned og jordbruket forsvunnet i golfbaner, varehus og boliger, mens den resterende dyrkbare marken er overtatt av aksjeselskaper? Landet vil fremdeles sitte med milliardgjeld til Lockheed Martin. Da dukker Det internasjonale pengefondet opp med «hjelpepakker» og krav til ansvarlighet i offentlige budsjetter. Vi vil få høre at de sosiale godene er for høye. Pensjonene må ned, pensjonsalderen opp, arbeidsløshetstrygden må reduseres både i størrelse og tid og offentlig ansatte må sies opp. Offentlig eiendom og infrastruktur må selges. Staten og befolkningen har levd over evne, må vite.

Stoltenberg-regjeringen overførte abonnentenes eierskap til vannforsyningen til kommunene. Vannforsyningen er med andre ord offentlig, ergo må den selges i et internasjonalt marked.

Som det eneste landet i Europa har vi også innført privat eierskap til vannressursene (Vannressursloven). Det skjedde under Stoltenberg I, med Olav Akselsen som ansvarlig minister. Vann eies i dag av dem som eier eiendommen det befinner seg på. Mange av disse er bønder og skogeiere. Dermed får den nåværende regjeringens forslag til endringer i lovverk for jordbrukseiendommer, betydning også for eierskapet til vann. I fremtiden vil det kunne være aksjeselskaper som eier både jord og vann.

Solberg-regjeringen vil selge vannressursene
Solberg-regjeringen fremmet i desember et forslag om å oppheve prisgrensen for jordbrukseiendommer, oppheve boplikten, delingsforbudet og odelsbestemmelsene. Begrunnelsen er blant andre at større investorer skal få adgang til å investere i landbruket. Men det vil ikke «bare» være landbruket som blir interessant for investorene. Landranet blir uten tvil også vannran.

Veien ut av dette uføret gir seg vel selv….

http://www.opprop.net/vern_drikkevannet_i_grunnloven


Du støtter arbeidet vårt ved å melde deg inn i Vannbevegelsen.
Medlemskontingenten betales til konto 1254.05.18244.

kr.    250 for vanlig medlemskap, gratis for familiemedlemmer
kr.    100 for studenter og andre med dårlig råd
kr. 1.500 for organisasjoner og bedrifter

Husk å oppgi e-postadresse! Vi har ikke økonomi til å sende informasjon i posten.

VANNBEVEGELSEN
Buerstranda 6
3234 Sandefjord


 83 
 på: mandag 9. desember 2013, kl. 11:24 
Startet av mads.loekeland@gmail.com - Nyeste innlegg av mads.loekeland@gmail.com
Anlegg som sikrar god tilgang på godt drikkevatn og miljømessig god handsaming av avløpsvann er ein av nasjonens mest kritiske infrastrukturer.  Uhell og feil ved slike anlegg kan få store helsemessige, miljømessige og økonomiske følgjer.
Kort sagt er vatn det viktigaste næringsmiddelet vårt.

Det er difor underleg at det ikkje finst formelle kompetansekrav for dei som arbeider i vassanlegg.

Fleire andre land har formelle kompetansekrav, med ulike utdanningskrav avhengig av kor store og kompliserte anlegga er.

Sikker vannforsyning er eit sentralt diskusjonstema internasjonalt , og spørsmålet om korleis ein skal sikra tilstrekkeleg kompetanse er høgt på dagsorden.  Fleire nasjonale og internasjonale utgreiingar peiker på spørsmålet om behov for formelle kompetansekrav til tilsette i VA-sektoren.
USA og Kanada har formelle kompetansekrav, og i Danmark er det forslag fra miljømyndigheten om å innføre kompetansekrav for driftsansvarlege.

EU diskuterer innføring av formelle kompetansekrav for ansvarlege ved små vassforsyningar.

På tide at også Noreg tek dette på alvor og innfører formelle kompetansekrav for drift av vassforsyning.

I mange andre yrke er det formelle krav til kompetanse, og når det gjeld kommunane kan ein ikkje minst trekke fram kravet til fagbrev for å arbeide som feier, og opprette eit tilsvarande opplegg med fagbrev i Vannteknikk.

 84 
 på: onsdag 4. desember 2013, kl. 20:58 
Startet av Trude - Nyeste innlegg av Trude
VANNBEVEGELSEN
ØNSKER ALLE                 
EN HYGGELIG ADVENT,   EN FREDELIG JUL OG ET GODT NYTT ÅR

SKRIV UNDER! OG SPRE: http://www.opprop.net/vern_drikkevannet_i_grunnloven



BRIEFING
--------
Gud sa: De små.
La dem komme til meg.
Pst. alle små.  Over her.  Still i kø
små hender silkesokker tanker
lys og luft små ord og gjerninger
små hus små land små dyr og blomster
revebjelle og linnea.  De store
lar vi seile.  Alle små
velkommen vær.  Ikke så redde da.
Kom så.
Kom så.  Og ta kanarifuglen med
for nå må vi tenke litt
på det som skjer.  Vi må
bli sterkere på jorden støere
på bena ellers tar de oss
og putter oss i sekken
alle sammen - efter tur
hver silkesokk hver skygge lys og luft
alt som gjør jorden grønn
og himlen blå
små hus små land små brev
og små bokstaver bier
og maur og metemark
blås ikke bort men bli
hvor dere står.
Pass godt
på hodene.
Slipp ikke taket.  Husk på
at jorden snurrer
rundt og rundt
og rundt og rundt
og at alt som er
kommer igjen
- også jeg.  Sa Gud.

 Rolf Jacobsen (Fra 'Pass for
 dørene - dørene lukkes', 1972)



http://www.opprop.net/vern_drikkevannet_i_grunnloven



Du støtter arbeidet vårt ved å melde deg inn i Vannbevegelsen.
Medlemskontingenten betales til konto 1254.05.18244.


kr.    250 for vanlig medlemskap, gratis for familiemedlemmer
kr.    100 for studenter og andre med dårlig råd
kr. 1.500 for organisasjoner og bedrifter


Husk å oppgi e-postadresse! Vi har ikke økonomi til å sende informasjon i posten.


VANNBEVEGELSEN
Buerstranda 6
3234 Sandefjord

 85 
 på: onsdag 4. desember 2013, kl. 14:08 
Startet av Trude - Nyeste innlegg av Trude

Here you will find streaming of Remunicipalisation conference: http://bambuser.com/v/4131750

Aquí puedes encontrar el streaming de la Conferencia sobre Remunicipalización: http://bambuser.com/v/4131754


 86 
 på: onsdag 4. desember 2013, kl. 13:55 
Startet av Trude - Nyeste innlegg av Trude
http://kernfilm.de/index.php/de/shop#!/~/product/category=7096292&id=30561980

Water Makes Money - Wie private Konzerne aus Wasser Geld machen
Wasser unterm Hammer - Wie die Haupt- zur Nebensache wird
Das Blaue Gold im Garten Eden
David gegen Goliath

Vier Filme zum Kampf um unsere Lebendsgrundlage "Wasser" im Weihnachtspakt zum Sonderpreis!


 87 
 på: mandag 25. november 2013, kl. 22:49 
Startet av Trude - Nyeste innlegg av Trude
VANNBEVEGELSEN 10 ÅR!
Et tilbakeblikk – og et blikk fremover

Av
Trude Malthe Thomassen

En artikkel i Sandefjords Blad om at Vestfold interkommunale vannverk (VIV) skulle omorganiseres til eget foretak, gjorde at undertegnede tok kontakt med noen samfunnsengasjerte venner, og vi ble enige om å finne ut hva dette kunne bety.
Tre damer i 2003
Tre damer dro til Sejerstad vannverk og leste seg gjennom styrepapirer fra 1968 og fremover.  Vi fant noen tråder som syntes å gå i en bestemt retning og kopierte alt som kunne være av interesse. Vi hadde den fordel at vi gjennom flere år hadde beskjeftiget oss med EU og Verdens Handelsorgani-sasjon. Det gjorde det enklere å danne seg et overblikk.

Det gikk ikke lenge etter besøket på vannverket før Folkebevegelsen for bevaring av vann som fellesgode var en realitet. For de tre damene sto det ganske raskt klart at omorganiseringen av VIV til eget foretak var ledd i en prosess for å gjøre vann til vare. Vi hadde funnet papirer som uttalte at det var viktig for vannverket «å posisjonere seg i markedet med tanke på en kommende konkurranse pga. EØS-avtalen»


Eget foretak – Interkommunalt selskap
Vårt første skritt ble å forsøke å stoppe omorganiseringen. Det ble skrevet en rekke leserinnlegg i Sandefjords Blad og vi delte ut løpesedler. En av disse, om forbud mot egen brønn, ble lest høyt i Bystyret, hvoretter alle brølte av latter.
Fire år senere ble et slikt forslag fremsatt på en vann- og avløpskonferanse.

Vi greide å få utsatt omorganiseringen av VIV en god stund. Vi reiste rundt til kommunestyrene og informerte så godt vi kunne om hva det ville innebære at vannverket ble eget foretak. De fleste kommunestyrene tok heldigvis saken alvorlig og behandlet den nok en gang. Alle kommunene måtte være enige i omorganiseringen. Hvis én kommune gikk imot, ville det stoppe prosessen. Det skulle det vise seg at ingen torde ta ansvaret for.

Vi møtte ingen problemer da vi første gang gjennomsøkte arkivene til vannverket. Siden skulle det bli annerledes. Vannverket var underlagt offentlighetsloven, men allikevel forsøkte både daglig leder, styreleder og vannverkets advokat å kaste oss ut fra styremøtet som skulle vedta omorganiseringen i desember 2003. Vi hadde imidlertid sørget for å få en bekreftelse fra Fylkesmannen på at vi hadde rett til å være til stede. Det var om å gjøre å være til stede, fordi vi visste at representanten fra Holmestrand ikke hadde mandat til å vedta omorganiseringen. Holmestrand skulle behandle saken på ny over nyttår.

Det hadde vært valg og Holmestrand hadde ny ordfører og nytt politisk flertall. Men den gamle ordføreren satt fremdeles i styret til vannverket. Han sa ikke et ord om at han ikke kunne være med på omorganiseringen, og styret vedtok enstemmig omdanning til eget foretak. Da møtet ble hevet, opplyste vi at vedtaket var ugyldig, fordi representanten fra Holmestrand ikke hadde mandat. Det ble almen hakeslepp. Den tidligere ordføreren måtte innrømme at det var sant.

Pinligheten gikk over til en frenetisk aktivitet fra vannverkets side. Daglig leder og styreformannen reiste sporenstreks til Holmestrand og truet det politiske flertallet til å akseptere det første vedtaket som endelig.

Riset bak speilet var at vannverket måtte betale registreringsavgift til Brønnøysund, hvis omorganiseringen ble gjennomført etter nyttår. Erna Solberg hadde lovet avgiftsfritak før årsskiftet og nå var det allerede slutten av desember.   2 millioner kroner i omregistrering kan synes mye, men det ville ikke blitt mer enn 50 kr. pr. abonnent. Det er lite å risikere i forhold til den veien man bega seg inn på. Eget foretak er et skritt mot kommersiell vannforsyning. Blir vannet vare, vil prisen på vann raskt øke med mer enn 50 kr. året.

Samtidig med at Vestfold interkommunale vannverk ble eget foretak, og nå kunne ta avgjørelser uten å bekymre seg stort om kommunestyrene, ble Folkebevegelsen omdannet til en landsomfattende medlemsorganisasjon under navnet Vannbevegelsen. Vannbevegelsen har nå eksistert i 10 lærerike år.

Kommersialiseringsbestrebelsene hadde allerede foregått gjennom flere tiår. Et vesentlig arbeid i denne retning har vært å knytte små vannforsyninger sammen til store enheter. Det er først når forsyningsområdene er store at det kan bli penger av vann. I Norge er det tale om milliarder av kroner.


Samme strategi som strømforsyningen
Vi kjenner den samme strategien fra strømforsyningen. Først bygget man flere kraftverk enn det som var nødvendig for å dekke innenlands behov – og fikk et overskudd på strøm. Overskuddet ble benyttet som argument for å liberalisere (markedsorientere) strømforsyningen.

I 1991 fikk vi en ny energilov, som opphevet vannkraft-verkenes plikt til å levere strøm til lokale abonnenter. Parallelt med kraftutbyggingene ble også nettet bygget ut og koblet sammen på tvers av kommuner, fylker og regioner. Overføringsnettet til utlandet ble radikalt forsterket. Strømmen begynte å flyte fritt. Så mye nettet kunne tåle, gikk til utlandet. Dermed steg prisene. Det var ikke lenger kraftverkenes oppgave å forsyne oss med lys og varme, de skulle tjene penger.

Når det gjelder vannet, nærmer vi oss en tilsvarende situasjon: Det eksisterer i dag et sammenhengende nett rundt Oslofjorden og en ledning går allerede fra Halden til Sverige.


Strategen Erna Solberg
Som kommunalminister fikk Erna Solberg utredet et system for vannforsyningen, som tilsvarer strømforsyningen; med et selskap for vannledningene og et for vannverket. Nettselskapet skulle få en rammefinansiering, slik strømnettet har.

SINTEF fikk oppdraget med å vise at vannet ville bli billigere med en slik løsning. Det var umulig. Derfor anbefalte SINTEF å fokusere på dårlig drikkevann. Da ville befolkningen forstå hvorfor vannet ble dyrere!


Endret Kommuneloven
Erna Solberg hadde endret Kommuneloven og ville tvinge kommunale tjenester over på Kommunale Foretak (KF). De interkommunale samarbeidstjenestene ville hun ha inn under en ny selskapslov; Interkommunalt Selskap (IKS). Etter at fristen for omorganisering nesten var utløpt, ble hun nødt til å trekke kravet tilbake, grunnet motstand i mange kommuner. De største vann- og avløpsverkene ble imidlertid omorganisert til egne foretak.
 

«Lurt å begynne med Interkommunalt selskap»
I VIVs arkiver fant vi en plan om tre vannverk rundt Oslofjorden; ett på vestsiden, ett på østsiden og et i Oslo-området. Vannverkene skulle være koblet sammen. De skulle helst være organisert som AS, til nød interkommunale selskaper. Arbeidsutvalget i VIV ville helst at VIV skulle bli AS. Men styret nøyde seg med å foreslå interkommunalt selskap.
En rapport utarbeidet av Rådet for Drammens-regionen uttalte imidlertid at det kan være lurt å begynne med interkommunalt selskap, før senere omdanning til AS.
      
Vestfold interkommunale vannverk ser ut til å stå sentralt i omdanningen av vannforsyningen i Østlandsområdet, med en planlagt kobling til utlandet. Interessant var det å merke seg at en uenighet mellom daglig leder og styreformann i 2003 ikke dreide seg om man skulle satse på eksport, men om eksporten skulle gå via tankskip fra Slagentangen eller med ledning til Østfold og videre til Kontinentet. I en årsrapport fra MOVAR kommer det frem at Mosseregionen vann, avløp og renovasjon ser frem til at det blir lagt ledning over fjorden fra VIV.


Etter at VIV ble eget foretak ble det lagt mange hindringer i veien for at Vannbevegelsen skulle kunne følge med på vedtakene som ble gjort. Styremøtene ble lukket og det var vanskelig å få tak i sakspapirene. Nå er styremøtene åpne igjen, men vannverket nekter å sende ut innkalling til oss.

Etter at VIV ble eget foretak gikk det meste på skinner når det gjaldt å forme organiseringen med tanke på kommersialisering, konkurranse og eksport. Skjult for offentligheten kunne selskapet i samarbeid med to andre vannverk opprette et selskap som bare har til oppgave å kjøpe og selge vann.


Retten til vann kan selges
I dag ser vannforsyningen i Vestfold slik ut:
1.   10 kommuner er medeiere i VIV, men har eget kommunalt nett.
2.   VIV eier Sejerstad vannverk ved Farris, Eidsfoss Vannverk ved Eikeren og hovedvannledningene mellom kommunene. 500 millioner kr. ble investert i ledning mellom Farris og Eikeren.
3.   Sammen med Glitrevannverket i Drammen og Øvre Eiker Vannverk har VIV opprettet Eikeren Vannverk IKS (EVIKS), et selskap som bare har til oppgave å kjøpe og selge vann.
4.   VIV har ikke konsesjonen for vannuttak fra Eikeren. 

500 millioner kroner ble brukt på ledning til Eikeren, uten av VIV noen gang hadde til hensikt å søke om rett til vannuttak.
En rådgiver for Glitrevannverket kvad i den anledning (om VIVs styreformann, Erik Carlsen):

                 Erik Carlsen --- modig mann
                 Han har rør, --- men ikke vann
                 Er han ikke riktig frisk?
                 Mannen tar en kjemperisk!

Mangelen på konsesjon (rett til vannuttak) ble holdt skjult for styret. I styrepapirene sto det imidlertid at «VIV har søkt om vannuttak…».

Det ble en fjær i hatten for Vannbevegelsen, da et av styremedlemmene stilte med en avisartikkel som påpekte den feilaktige informasjonen til styret, og styreformannen måtte innrømme at påstanden vår var korrekt. 

5.   VIV hadde hele tiden planlagt at Øvre Eiker Energi AS (ØEE) skulle ha konsesjonen for vannuttak.
6.   Dette er ganske dramatisk, fordi energiverket er så lite at det ikke er underlagt hjemfall. Det kan altså selges til hvem som helst for evig tid. Blir det solgt, vil retten til vann følge med i salget. Dette er bekreftet av NVE til undertegnede. 


Vannrammedirektivet
I søknaden fra ØEE om rett til vannuttak ble det vist til det kommende Vannrammedirektivet. ØEE har et nedlagt kraftverk i motsatt ende av Eikeren i forhold til der drikkevannet skulle tappes, men kraftverket hadde fremdeles konsesjon for regulering av vannstanden i innsjøen. Dermed mente energiverket at det var i henhold til Vannrammedirektivets krav om helhetlig forvaltning at ØEE også fikk konsesjon for drikkevannsuttak. Dette argumentet ble akseptert av NVE.

Kraftverk har tidligere hatt fallrettigheten for vannet, men ikke kunnet selge vannet. Det er nytt at kraftverk også kan selge vann.


Vann blir vare
VIV’s daglige leder og styreformannen, som i årevis hadde holdt sakens faktiske forhold skjult for styret og omverdenen, la med dette opp til at retten til vann skal kunne selges. Og gjennom opprettelsen av selskapet, som bare har til oppgave å kjøpe og selge vann, gjør vannverket vannet til vare. Man har også gjort forsøk på å overta enkelte kommunale ledninger og høydebasseng, men uten å lykkes. Man arbeider stadig for å overta små private vannforsyninger.


Erna Solberg startet ranet av abonnentene
I Norge har vannforsyningen bestått av samvirker og enkeltmannsbrønner. Så godt som alle vannverk var eid av de abonnentene som til enhver tid var knyttet til det enkelte vannverk. Eierskapet fulgte boligen. Dette gjaldt også for de vannverk som ble kalt offentlige. Det var ikke kommunen som eide dem, men abonnentene. Derfor hadde heller ikke kommunen tillatelse til å ta fortjeneste på vannet. Vannavgiften skulle utelukkende dekke kostnadene for driften. Regnskapet holdes adskilt fra kommunebudsjettet og skal ikke blandes sammen med kommuneøkonomien.
(Det samme gjelder forøvrig for avløp og renovasjon.)

Da Vestfold interkommunale vannverk, og en rekke andre store vannverk, etter påtrykk fra kommunalminister Erna Solberg, ble omdannet til egne foretak i perioden 2000-2004, skjedde det juridisk sett et eierskifte fra abonnentene til kommunen.  Få gjennomskuet dette den gangen. Men i dag omtales forholdet av flere enn Vannbevegelsen, som et grovt ran av abonnentene. Det dreier seg tross alt om anlegg verd milliarder av kroner. (Og da regner vi ikke med verdien av vannet.)


Mange bekker små….
De største vannverkene driftes av kommuner. I tillegg er det ca. 4.000 vannverk som drives av samvirker. Og rundt 400.000 familier har egen brønn. Bare 1/3 av alle vannverkene leverer vann til flere enn 20 familier. Det eksisterer altså et stort antall veldig små vannforsyninger, som hver for seg er uinteressante for de store utenlandske selskapene. Men liksom VIV forsøker å overta stadig flere samvirker innenfor sitt område, tvinger en rekke kommuner samvirker og brønner over på kommunalt nett.


Vestby kommune
Vestby kommune tiltvang seg f.eks. Hvitsten vannverk – vederlagsfritt – og under trussel om ekspropriasjon. Hvitsten vannverk var imidlertid godkjent etter Drikkevannsforskriften. Men tvangstiltaket ble begrunnet med at det var ledd i en langsiktig og overordnet vannforsyningsplan. Det siste er det ikke i tvil om, for på den måten samlet man kundemassen og fikk hånd om flere vannressurser.

Samvirket ønsket ikke det kommunale vannet, som kommer fra Vannsjø. Vannsjø er en av Norges mest forurensede drikkevannskilder og vannet gjennomgår en omfattende renseprosess, som ikke nødvendigvis gir godt vann. Abonnentene fikk til slutt lov til å beholde vannet fra sitt eget tidligere vannverk, men som kommunen nå hadde overtatt. De måtte imidlertid betale vannavgift til kommunen, foruten tilknytningsavgift(!). Vannavgiften ble det dobbelte av hva den hadde vært.

Tvangsovertakelsen hadde den gang ingen hjemmel i lovverket, men det forsto samvirket først da saken var kommet så langt at ingen orket å reversere prosessen.


Vestvågøy
Vestvågøy kommune har én kommunal vannforsyning og 15 såkalt ”private” vannverk, som stort sett betyr samvirker. Kommunen har laget en hovedplan for de ”private”, der tanken er at kommunen skal overta alle abonnentene. Men deretter skal vannforsyningen konkurranseutsettes!


Bruden pynter seg….
Ved å skylde på alt fra utskifting av ledninger, vann til nye boligområder, rensekrav og reservevann vokser forsyningsområdene og gjør seg stadig mer lekre for de transnasjonale selskapene. I Bergen er syv vannverk slått sammen til ett og omdannet til eget foretak.

På Østlandet ligger det rør som forbinder Vestfold, Buskerud, Oslo, Akershus, Oppland, Hedmark og Østfold. Sannsynligvis er Vestfold også forbundet med nabofylkene sør- og vestover. Oslo har for mange år siden planlagt en ledning til Tyrifjorden. Renseanlegget i Maridalen er bygget med tanke på store vannleveranser derfra. Men innenfor de enorme, sammenhengende nettene finnes det fremdeles tusenvis av brønner og samvirker. For de transnasjonale selskapene, som venter på å kaste seg over vannforsyningen, er det viktig at brønner og samvirker først blir innlemmet i offentlig vannforsyning.


Stoltenberg, Tjenestedirektivet og Konsesjonsdirektivet
Vannforsyningen i Norge faller inn under Tjenestedirektivet. Vannforsyningen er av Stoltenberg-regjeringen betegnet som et økonomisk gode. Det ventede Konsesjonsdirektivet vil igjen øke presset fra Tjenestedirektivet for å få konkurranseutsatt vannforsyningen.


Lov om offentlig vannforsyning
I 2007 ble det fremmet et forslag til lov om offentlig vannforsyning. Like før jul samme år var det høring i Kommunal- og regionalkomitéen, der Vannbevegelsen var en av 8 høringsinstanser. De øvrige 7 var:
1.   Veolia, et av verdens største selskap innen vannforsyning,
2.   Anox Kaldnes, som eies av Veolia,
3.   NHO, der Veolia er medlem,
4.   Norsk Vann, der Veolia er assosiert medlem,
5.   Kommunenes sentralforbund, der direktøren for KS Bedrift gikk over til Veolia like etterpå,
6.   Bekkelaget Vann AS, som driftes av et svensk-basert transnasjonalt selskap, (Läckeby Water Group), og til slutt
7.   Fagforbundet.

Vi tok kontakt med de tre representantene fra Fagforbundet før høringen. Alle tre ble imidlertid skiftet ut i siste liten. Fagforbundet sendte i stedet en ung gutt, som snakket varmt for vannforsyning i Afrika!

Ingen av instansene, bortsett Vannbevegelsen, stilte seg negative til at eierskapet til vann og avløp skal være offentlig.
Vannbevegelsen ga all støtte til intensjonen bak lovforslaget. Men ikke ordlyden. Alternativet til offentlig vannforsyning var og er, etter vår mening, en Lov om vannsamvirker.   


Et paradoksalt fenomen
Mange vil ha registrert det paradoksale fenomen at det foregår en kommersialiseringsprosess i det som kalles ’offentlige vannverk’ (ja, i offentlig forvaltning generelt), mens de som kalles ’private’, men er organisert som samvirker, opererer mer i tråd med hva vi tidligere tok som en selvfølge når det gjaldt offentlig sektor.

Som Steinar Bastesen fra Kystpartiet så klingende ga uttrykk for fra Stortingets talerstol: Posten skal ikke gå med overskudd, den skal gå med posten!


Konklusjonen vi må trekke er at: 
Skal vi redde vannet fra kommersialisering, er det nødvendig at vannforsyningen organiseres som samvirker. 

Lov om kommunalt eierskap til vann- og avløpsanlegg må endres!

Alle vannverk må tilbakeføres til abonnentene. Det er viktig at vann forblir et fellesgode. Vi kan ikke velge bort vann, om vi ikke skulle ha råd til å betale for det. Alt liv er avhengig av vann, og vannets verdi lar seg ikke vurdere etter en økonomisk målestokk.



Vannbevegelsen har 4 krav politikerne:

1.   Overfør eierskapet til vannverkene til abonnentene.

2.   Gjør om Vannressursloven, slik at ingen kan eie vannet.

Under Bondevik I ble det fremmet et forslag til endring av Vannressursloven, som gikk ut på at den som eier grunn med vann også eier vannet. Tidligere var det bare mulig å eie grunnen over eller under vannet, ikke selve vannet, slik det til alle tider har vært i hele Europa.   Fra og med 2001 skiller Norge seg radikalt fra resten av Europa ved å ha privatisert vannressursene!

3.   Olje- og energidepartementet må forby NVE å gi konsesjon for drikkevann til energiverk. Retten til vann skal ikke kunne selges!

4.   Kommunaldepartementet må også trekke tilbake Retningslinjer for beregning av selvkost, som gjør det mulig å beregne fortjeneste samtidig som man kaller det selvkost.


Et grunnlovsforslag
Vann er en forutsetning for alt liv. Ingen kan klare seg uten vann. Norge er så heldig å være rikt på naturlig godt drikkevann. For lettere å kunne motstå den fristelse det kan være å la kommuner, offentlige eller private selskaper eller privatpersoner berike seg på den vesentligste av alle naturens gaver, fremsetter vi et forslag til grunnlovsvern av fellesgodet vann:

De fleste land i verden har nok vann til at innbyggerne burde få dekket sine behov. Om de faktisk får det, er i stor grad et spørsmål om fordeling. Hvorvidt fremtidige generasjoner får dekket vannbehovene sine, handler om hvordan vannressursene blir brukt. Vann inngår i et kretsløp, det blir ikke borte. Men det kan ta hundrevis av år å erstatte overutnyttet grunnvann.

Det er dessverre slik at verdens ferskvannsressurser utsettes for overforbruk, misbruk og forurensing, slik at vannmangel er i ferd med å bli en alvorlig trussel for stadig flere.
Land som Canada og Tyrkia eksporterer allerede vann. Samtidig erfarer vi at Canada overforbruker og forurenser rike ferskvannsressurser i oljeutvinnings-prosjekter.
Her i landet synes den største trusselen mot at vann skal forbli et fellesgode å ligge i en kommersialisering, ikke ulik den vi har erfart for strømmen. Vannforsyning vil eksempelvis kunne bli en ny inntektskilde, blant annet for kommune og stat. Kommersialiseringen av strømforsyningen har «bare» gått utover industrien og landets innbyggere, mens eksporten ikke har gitt mottagerne høyere strømpriser enn de allerede hadde. Det vil bli annerledes – og verre – med vannet. Strøm og varmekilder er til en viss grad utbyttbare. Men ingenting kan erstatte vann!

Når oljeinntektene ebber ut, fiskebankene er tømt eller ødelagt av oljeboring, vil ferskvann lett kunne fremstå som løsning på en økonomisk krise.

Det er heller ikke vanskelig å forestille seg at eksport av vann lett vil kunne gjøres allment akseptabel ved å vise til tørke, vannmangel og nød. For vi vil selvsagt hjelpe. Fordi vi har rike vannressurser, ligger ikke problemet først og fremst i eksport til nødlidende. Den ligger i kommersialiseringen.

Gjør vi vann til vare, overskrider vi en grense for alvorlig dehumanisering. Vi tar oss til rette overfor alt liv!
Før vi blir stilt overfor en slik fristelse, må ferskvanns-ressursene grunnlovsbeskyttes mot kommersialisering, forurensing og overutnyttelse.

Når forhold som tidligere var politiske gjøres til rettslige spørsmål, svekker det den utøvende makt, det vil si politikerne. Hvis en grunnlovsfester vann som fellesgode, vil det gi politikerne mindre makt til å forvalte vannressursene våre etter forgodtbefinnende. Domstolene vil kunne stoppe lover som tillater kommersialisering av vannforsyningen, fordi de strider mot Grunnloven.

Professor i folkerett, finske Ugo Mattei hevder at fellesgoder som vann trenger en grunnlovsbeskyttelse mot politikeres vilkårlige og opportunistiske vedtak. Når en stat gjennom «demokratiske» beslutninger kommersialiserer vann-forsyningen eksproprierer den noe som ikke tilhører staten, men hvert medlem av fellesskapet.

Tradisjonelt er privat eiendom beskyttet mot staten. Staten er pålagt å betale erstatning for eksproprieringen. Men det finnes ikke noe juridisk rammeverk som beskytter mot den nyliberale staten, når den overfører fellesgoder til kommersialisering. Det åpner for at de sittende regjeringer fritt kan kommersialisere goder som tilhører alle, for å finansiere sin politikk. Men de politiske myndigheter skal tjene et suverent folk, og ikke omvendt.

Spørsmålet om fellesgoder er i første instans konstitusjonelt, fordi det er i grunnloven de politiske systemene fastsetter de langsiktige valgene de ønsker å unndra fra skiftende regjeringers innfall. Dermed er det avgjørende å utarbeide et teoretisk rammeverk der fellesgodet vann er en selvstendig juridisk kategori i opposisjon til både privat og offentlig eiendom.





Vi fremsetter følgende forslag til tilføyelse i Grunnloven:

Vann er en forutsetning for alt liv. Ingen kan klare seg uten vann. Vann er et fellesgode ingen kan eie. Ferskvann skal ikke tappes og utnyttes i kommersiell hensikt. Det står enhver innbygger fritt å benytte ferskvann til eget hushold. Vannforsyningsanlegg skal levere vann til selvkost.

Det foreslås at tilføyelsen kommer inn under §110, f.eks. som §110 d.                 

 88 
 på: torsdag 14. november 2013, kl. 14:50 
Startet av Trude - Nyeste innlegg av Trude
http://www.umweltbundesamt.de/sites/default/files/medien/378/publikationen/water_framework_direktive_2012_broschuere_wrrl_en_bf.pdf

WATER QUALITY AND AGRICULTURE
From the German Report to EU: Implementation of WFD programmes of measures – interim results 2012
 
Groundwater conservation initiative in the context of agricultural extension services:
 
In the interest of reducing chemical inputs in water­ bodies, the Unterfranken region in the regional state of Bavaria employs three full time water consultants, whose duties are as follows: providing farmers with advice on water conservation and other measures that exceed the scope of good professional practice; raising awareness of farming practices such as catch cropping that protect water resources; organizing and providing support for informational events and
advising working groups, in collaboration with water companies and water resource management officials. State agriculture officials’ agricultural extension pro­grammes are closely related to the scheme called Aktion Grundwasserschutz - Trinkwasser für Unter­franken [“Let’s go to bat for groundwater: drinking water for the Lower Franconia region”] that the Lower Franconia government started in 2001. Thanks to a massive increase in agricultural land used for organic farming and for groundwater-friendly farming prac­tices in Lower Franconia, the region has seen a sub­stantial reduction of nitrate and fertilizer inputs.

 89 
 på: tirsdag 12. november 2013, kl. 14:00 
Startet av Trude - Nyeste innlegg av Trude
Europa vil ha offentlig vann
 
Right2Water er europeernes krav om en lovgivning, som stopper mulighetene for å privatisere vannforsyningen. Vann er et offentlig gode og ikke en råvare.
 
EU har gjennom Europeisk borgerinitiativ invitert innbyggerne i EU-landene til å komme med forslag om hva kommisjonen bør jobbe for å lovfeste. Så lenge 1 million innbyggere har stemt på forslaget, i tillegg til at 7 av de 28 medlemslandene også stemmer for, vil en lovendring kunne komme.
 
Europeisk fagbevegelse i offentlig sektor (EPSU) har utarbeidet forslaget. Forslaget innebærer at EU-institusjonene og medlemsstatene forplikter seg til å sikre at alle innbyggerne har tilgang til vann og sanitær og at forvaltning av vann og ressurser ikke underlegges det indre markeds regler, samt at vannforsyningen ikke liberaliseres. I tillegg sier kravet at en ønsker at EU skal gi almen tilgang til rent vann.
 
Forslaget har fått tilstrekkelig med stemmer og det jobbes nå med å få 7 land til å støtte forslaget.
 
Water and sanitation are a human right!
 
Water is a public good, not a commodity. We invite the European Commission to propose legislation implementing the human right to water and sanitation as recognised by the United Nations, and promoting the provision of water and sanitation as essential public services for all. The EU legislation should require governments to ensure and to provide all citizens with sufficient and clean drinking water and sanitation. We urge that:
The EU institutions and Member States be obliged to ensure that all inhabitants enjoy the right to water and sanitation.
Water supply and management of water resources not be subject to ‘internal market rules’ and that water services are excluded from liberalisation.
The EU increases its efforts to achieve universal access to water and sanitation.

 90 
 på: tirsdag 5. november 2013, kl. 11:19 
Startet av Trude - Nyeste innlegg av Trude
UTVIDELSE AV TRAKTATEN OM ENERGIFELLESSKAPET
(ENERGY COMMUNITY TREATY)
I september sendte EU-kommisjonen en Melding til EU-organene Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komite og Regionsutvalget om energiforsyningssikkerhet og internasjonalt samarbeid: «EUs energipolitikk: involvering med partnere utenfor våre grenser».

Meldingen dreier seg om en utvidelse av den eksisterende EU-traktaten om Energifellesskapet. De «partnere utenfor våre grenser» som det vises til, er først og fremst Sveits, Tyrkia, Nord-Afrika, Midtøsten og Russland.

EØS-landene er allerede medlemmer av Energifellesskapet.
Japan, USA og Kina ønskes som samarbeidspartnere for etablering av energimarkeder, utvikling av energiteknologi og «smart grids». (Innen «smart grids» finner vi eksempelvis de omstridte automatiske strømavleserne.)

Ett strømmarked for Europa, Midtøsten og Nord-Afrika
Norge er allerede en del av EUs elektrisitetsforsyning. Sveits er delvis tilknyttet og skal nå fullt integreres. Det neste landet som skal knyttes til det europeiske strømnettet er Tyrkia.

Meldingen foreslår at Traktaten om Energifellesskapet skal utvides til å omfatte Nord-Afrika (Algerie nevnes spesielt), Midtøsten og Russland. Mens «Russland bør bli fullt medlem», er det for Nord-Afrika og Midtøstens del først tale om å styrke regional krafthandel.

Det skal dannes markedsbaserte løsninger som kan tiltrekke seg private investeringer. De fattigste landene skal tilbys  finansiering gjennom en ny Clean Development Mechanism. Med markedsbaserte løsninger og privat kapital, innebærer denne hjelpen innpass for E.ON, RWE, Siemens, Vattenfall, Fortum, Statkraft m.fl.

Desertec
Men er det de fattige som skal hjelpes? I 2009 kunne Aftenposten melde at «Saharas brennende sol skal produsere strøm og redde Europa fra energikrise. Fra 2019 skal det komme ørkenstrøm, håper 20 store tyske selskaper». Med i prosjektet Desertec er blant andre E. On, RWE, Siemens og Deutsche Bank. De nødvendige investeringene er beregnet å ligge på 350 milliarder euro for solkraftverkene og 50 milliarder for ledningsnettet som skal føre strømmen til Europa. «Solkraftverkene må legges i land i Nord-Afrika som er politisk stabile, slik at Europa ikke på nytt blir skadet av usikker energiforsyning», skriver Aftenposten.

Elektrisitetsnett mellom Nord-Afrika og Europa er imidlertid allerede en realitet. I 2006 førte et strømbrudd i Köln i Nord-Tyskland til at millioner mistet strømmen, ikke bare i Belgia, Nederland, Frankrike, Spania, Østerrike og Kroatia, men også i Marokko! Flere land i Nord-Afrika ble muligens også rammet, ifølge Aftenposten.

Felles energipolitikk og -myndighet
Etter det omfattende strømbruddet i 2006 mente daværende statsminister i Italia, Romano Prodi, at EU trengte en felles europeisk energipolitikk og energimyndighet. Det er det vi aner konturene av nå:

Meldingen fra EU-kommisjonen går ut på at medlemmer av Traktaten om Energifellesskapet ikke skal kunne inngå avtaler med tredjepart uten at EU er informert. Her er nok informert et for mildt uttrykk: Det heter at Medlemslandene skal snakke med én stemme. For å styrke samordningen vil Kommisjonen etablere Strategic Group for Energy Cooperation med representanter fra medlemsland og EU-tjenester. (dvs. transnasjonale selskaper.) Charteret skal fokusere på handel, transitt og sikkerhet for investeringer.
Desertec-prosjektet støttes av Tyske Greenpeace.

Med forbehold om at avisreferater ikke nødvendigvis gir et korrekt bilde av de faktiske meninger, stusser vi, ikke bare over tyske Greenpeace’ støtte til solkraft i Nord-Afrika – for å forsyne Europa med mer strøm, men Framtiden i våre hender appellerer til profitthungeren i norsk næringsliv, samtidig som det utvises stor grad av naivitet.

Olje- og vannkraftnasjonen Norge klarer ikke å oppnå målsettingen om å spre ny, fornybar energi til utviklingsland. Det er dumt, mener Fremtiden i våre hender, fordi det er i ferd med å vokse fram et stort marked for fornybar energi, som kunne ha gitt betydelige inntjeningsmuligheter for norsk næringsliv. Dumt, fordi Norge i stedet bidrar til store, konfliktfylte vannkraft-utbygginger og fortsatt bruk av fossilt brensel. 2 milliarder mennesker mangler tilgang til energi. Hvis de begynner å bruke energi slik resten av verden gjør det, vil drivhuseffekten bli ustoppelig, sier leder Arild Hermestad i FIVH. Hvis vi hadde brukt 5 prosent av Oljefondet på fornybar energi, hadde det hatt like stor miljøeffekt som om vi kuttet alle norske utslipp. Vi ville fått avkastning på pengene og ville samtidig bedret den globale miljøsituasjonen.

Lar Arild Hermestads idealisme seg forene med inntjeningsmulighetene for norsk næringsliv, eller EUs strategi for mer energi til Europa?

Holder vi oss til Nord-Afrika, er det to store prosjekter på gang. Det nevnte Desertec skal i første omgang bygges i Tunisia og Marocco. Verdensbanken vedtok i fjor å lånefinansiere Ouarzazate Concentrated Solar Power Plant Project i Marocco med 297 mill. dollar. I tillegg bygges vindkraftverket Koudia Al Baida Farm (Marocco), som foreløpig blir det største vindkraftverket på det afrikanske kontinentet.

Unntatt offentlighet – kapitalistisk ny-tale?
En intern arbeidsgruppe i Utenriksdepartementet konkluderte i november 2001 med at bedre energiforsyning er et av de viktigste tiltakene mot fattigdom i u-land. Rapporten er imidlertid unntatt offentlighet (på grunn av forretningshemmeligheter?), men arbeidsgruppen vektla blant annet betydningen av at fornybar energi er i ferd med å bli økonomisk konkurransedyktig. Lar økonomisk konkurransedyktig business seg forene med tiltak mot fattigdom i u-land, eller er det snarere tale om gammelt kapitalistisk innhold i ny innpakning? Desertec-prosjektet er kanskje mer ærlig, da det ikke legger skjul på at hensikten er å tjene penger – og at det er først og fremst er EU-landene som skal ha strømmen?

Du støtter arbeidet vårt ved å melde deg inn i Vannbevegelsen!
Medlemskap i VANNBEVEGELSEN kan tegnes ved å betale inn medlemskontingenten til konto 1254.05.18244.
kr.   250 for vanlig medlemskap, gratis for
              familiemedlemmer
kr.    100 for studenter og andre med dårlig råd
kr. 1.500 for organisasjoner og bedrifter

Sider: « 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 »
Vannbevegelsen  |  Nyeste innlegg


Logg inn med brukernavn, passord og innloggingstid

Bygget på MySQL Bygget på PHP Powered by SMF 1.1.19 | SMF © 2006, Simple Machines XHTML 1.0 godkjent! CSS godkjent!