Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Nyeste innlegg

: « 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 »
Nyheter om den internasjonale vannsaken / Guarantees profits to wealthy bondholders
« Nyeste innlegg av Trude Mandag 22. Juni 2015, kl. 11:33 »
Detroit’s “water affordability” plan guarantees profits to wealthy bondholders

By Zac Corrigan
18 June 2015
Detroit officials have resumed their brutal policy of shutting water off to the city’s poorest and most vulnerable residents. At least 1,000 households have been shut off as of May 26 with at least 25,000 residences—or one in three city households--being targeted for possible shutoff this summer. This is in addition to more than 33,000 households that had water service terminated during the 2014 Detroit bankruptcy.
Under the current policy overseen by Detroit’s Democratic mayor, Mike Duggan, those with overdue bills of as little as $150 can be shut off. In cutting off this essential necessity of life, the city gives no consideration as to whether households have small children, elderly residents or those with medical conditions requiring water for treatment.
Under the pretense of “helping Detroiters keep the water on,” the Detroit Water and Sewerage Department (DWSD) has implemented a so-called 10/30/50 payment plan. To qualify, those targeted for shutoff must pay ten percent of their overdue bills up front. The remainder will be spread over 24 months, in addition to the payment of regular monthly bills.
If one of these increased payments is missed service will be shut off again. Then, 30 percent of the remaining balance is required to “re-enroll” and get water back on. Another missed payment means shutoff unless 50 percent is paid. The program is limited to 24 months.
In other words, in a city with an official poverty rate of 40 percent, avoiding a shutoff means increasing one’s monthly payments for two years. City residents already pay water bills that are nearly twice the national average and this year rates went up another 3.4 percent for water and 16.7 percent for sewerage!
This plan is a mathematical algorithm designed to suck the maximum amount of money from poor residents before they are shut off completely. Fifty cents of every dollar collected by DWSD goes directly to finance debt principally owned by wealthy bondholders, big banks and hedge funds.
The Obama administration, which fully backed the Detroit bankruptcy to set a national precedent for the slashing of city worker pensions and health benefits, has deliberately starved cities of funding in order to compel them to enter so-called public-private partnerships. Like Detroit, Baltimore is targeting 25,000 low-income residents for water shutoffs this summer in order to clear their “bad debt,” i.e. to make their water systems more attractive for privatization by global companies like Veolia.
Facing popular anger over its inhuman shutoff policy, the Detroit City Council, supported by a host of local pseudo-left groups in the orbit of the Democratic Party and the trade unions, have revived talk about a so-called “water affordability plan,” which would tie water rates to income. In 2006, the Council actually adopted such a plan, drafted by the Michigan Welfare Rights Organization (MWRO), but it was never implemented. The same plan is being touted today.
Like the city’s payment plan, the water affordability plan would guarantee every penny to the banks. In this case the shortfall is to be made up by increasing the amount paid by households with slightly higher income. This regressive measure will only serve to create divisions in working class neighborhoods while sanctioning the continued gouging of city residents by the bondholders and major corporations.
During the Detroit bankruptcy trial last year, Jerry Goldberg, leader of the Workers World Party, advised Judge Stephen Rhodes that, “to allow an affordability plan to be developed for the poorest would actually increase revenues for the department”. (See: How Moratorium NOW! facilitated the Detroit bankruptcy) Other groups that advocate such “water affordability” are the People’s Water Board and the Detroit Water Brigade. All of these middle class organizations accept without question that the provision of water must be subordinated to the business prerogatives of the major banks and corporations. They reject that water should be provided free of charge.
The Detroit Workers Action Committee (DWAC), launched by the Socialist Equality Party (SEP) last year, insists that access to free and clean water is a social right. In answer to those who claim such a proposal is unaffordable, we propose our own plan to provide free water for all:
• Cancel the water department’s multi-billion dollar debt to the Wall Street bondholders! Nationalize the banks!
The operating budget of the DWSD for 2014-15 is estimated at $364 million, with more than $150 million earmarked for debt servicing. That’s more than three times the amount of overdue bills. The banks whose criminal activities resulted in the 2008 crash should be nationalized under the democratic control of working people and their ill-gotten gains confiscated and used for social needs.
• Sharply increase taxes on the auto corporations and other big businesses! Nationalize the auto industry under workers’ control!
While low-income households are being milked, General Motors and Chrysler, which use vast amounts of water, have hired armies of lawyers to challenge and skirt their multi-million dollar bills. These companies have also received billions of dollars in tax concessions, which has robbed funds needed to make basic infrastructure repairs.
GM, Ford and Fiat Chrysler have made $73 billion in profits in the last four years alone, chiefly through their relentless attack, supported by the United Auto Workers, against the wages, benefits and working conditions of factory workers. Rather than pouring their vast profits into rebuilding the Motor City, GM is spending $10 billion this year on stock buybacks and dividends to boost the wealth over their already super-rich investors. This is more than three times what DWSD plans to spend on repairs and upgrades to its decaying system over the next 10 years!
The auto industry should be transformed into a public utility, controlled democratically by workers, in order to guarantee secure and good-paying jobs and rebuild working class neighborhoods that surround the factories.
• Sharply increase funding for infrastructure repair and upgrades by shutting down the Pentagon war machine!
The cost of one F-35 jet fighter is $330 million, or more than double the outstanding bills of Detroit residents. The Defense Department’s annual budget of $560 billion is almost four times the amount that the Society of Civil Engineers says is needed each year to repair America’s decaying bridges, roads, water systems and other infrastructure.
If a social system cannot provide water and other essential necessities to its citizens—including food, health care, decent housing, education—then it deserves to perish. Capitalism must be replaced with socialism so that the wealth created through the collective labor of working people can be used to raise the material and cultural level of the majority, not provide ever more profits to the super-rich.
In opposition to the gang up of the Democrats, Republicans, corporations, unions and media, the Socialist Equality Party urges workers, students and retirees to join the Detroit Workers Action Committee. Every section of the working class—employed and unemployed, young and old, black, white and immigrant—must unite to fight for the social rights of the working class, including free and clean water for all.
Nyheter om den internasjonale vannsaken / Sign against Nestle
« Nyeste innlegg av Trude Torsdag 18. Juni 2015, kl. 19:26 »

I'm Joseph, and I live in the rural northwest of the US.
I just learned that Nestlé is closing in on a lucrative water privatization deal in my state of Oregon. The deal would hand Nestlé millions of liters of some of the cleanest drinking water we have, despite a huge drought. Even worse, Nestlé will only pay one cent per 150 liters of water. Then, it will sell the same water back to the public for 70 times as much!
I was inspired to take action by SumOfUs' recent efforts against Nestlé’s devious efforts to privatize water at every turn: in California, in Pakistan and in British Columbia, Canada. And when I heard that any SumOfUs member can now start a campaign, I decided to create my own petition to get Nestlé out of my home state.
But I need your help to win. Will you join me to call on Oregon to reject Nestlé's bid to suck our state dry?
Sign my petition to stop Nestlé from taking all of my community's water.

Nestlé is coyly marketing this awful plan as a way to create local jobs -- but the reality is that it will only create 48.

And that’s not the only way we're getting conned. The cost to maintain the infrastructure needed to support the fleet trucks hauling water in and out of the bottling plant will come entirely out of the pockets of the public.

The truth is what Nestlé is trying to do in Oregon has been its mercenary strategy for decades: target a small, rural town in dire financial straits, offer them peanuts for their most precious resource, and then make out like bandits. The fact that the world is facing a coming water crisis hasn't slowed it at all. If anything, Nestlé is becoming even more reckless. Now is a time to establish a precedent to how the world treats corporations like Nestlé who believe they can put a price on our most priceless resources.

Join me and telling Oregon to scrap this deal with Nestlé. :

Thanks for your support.

Joseph Schommer, 
SumOfUs member from Little Applegate Valley, Oregon

Vannposten / Vannposten nr. 155 Folkestyre?
« Nyeste innlegg av Trude Fredag 12. Juni 2015, kl. 16:16 »

Av Johan Nygaard

EU, TTIP og Tisa
Den altoverskyggende politiske kampen i Norge for tiden handler om å redde folkestyret vårt fra den nedverdigende EØS-avtalen og den akutte trusselen fra TTIP og Tisa. Fordi TTIP og Tisa vil omfatte EU, kan vi i Norge ikke reservere oss mot TTIP og Tisa innenfor EØS. Og fordi denne frihandelsekstremismen fungerer antiøkologisk og antisosialt, og et flertall av verdens stater ønsker å beskytte seg mot EU, TTIP og Tisas frihandelsekstremisme på den stedsuavhengige finanskapitalismens premisser, er motstanden mot EØS, TTIP og Tisa i dag det mest fornemme uttrykk for internasjonal solidaritet og økologisk samvittighet.

Arbeiderpartiet, fagbevegelsen og Klassekampen
Det mest skjellsettende politiske spørsmålet i Norge for tiden er således hvorvidt Jonas Gahr Støres sosial-liberale versjon av Arbeiderpartiet makter å undertrykke den raskt voksende motstanden mot EØS, TTIP og Tisa i fagbevegelsen. I denne sammenhengen er det for så vidt oppmuntrende for motstanden mot EØS, TTIP og Tisa at Støre og hans protegé, Jonas Bals, med sine artikler og innlegg i Klassekampen bekrefter hvor lite EØS, TTIP og Tisa-tilhengerne rent saklig sett har å fare med. Men det er forstemmende å være vitne til hvordan redaktør Bjørgulv Braanen i Klassekampen velger å bli sittende på gjerdet i vår tids kamp for folkestyret.

Overstatlig styring – nasjonal administrasjon
Lokaldemokratiet, Stortinget og Regjeringen er i det store og hele redusert til Ã¥ administrere i samsvar med en dynamisk rettsutvikling pÃ¥ overstatlig nivÃ¥ hvor Norge hverken har rett til Ã¥ ta initiativ eller delta i beslutningsprosessene. Dette nedverdigende forholdet har ledet til en selvsensur som tolkes som konsensus om at EØS er bra for oss pÃ¥ tross av den Ã¥penbare demoraliseringen av bÃ¥de den demokratiske kulturen og arbeidslivet. Forskjellen pÃ¥ de rød-grønne og de blÃ¥-blÃ¥ er tempo i EU-tilpasningen, og hvorvidt man ser for seg at det er mulig eller ønskelig Ã¥ kompensere for de nedbrytende virkningene av den nyliberalistiske politikken som rettsliggjøres i Brussel.                                                                                                                 

Støre førte Stortinget bak lyset
Innholdet i EØS-avtalen representerer et utspekulert overgrep mot folkestyret, og avtalen ble vedtatt gjennom et velregissert overgrep mot folkestyret. Jonas Gahr Støre var Regjeringens mann i EØS-forhandlingene og sentral medansvarlig for det misvisende informasjonsgrunnlaget for Stortingets beslutning. Å føre Stortinget bak lyset er den alvorligste beskyldning som kan rettes mot en minister eller embedsmann. Det var også Støre som – uten å informere regjeringspartnerne, Stortinget eller offentligheten på forhånd – i februar 2012 signerte Norges tilslutning til den gruppen av land som i all hemmelighet forhandler Tisa bak ryggen til folkestyret.
Dansk Høyesterett er blitt anmodet om å vurdere lovligheten av den danske regjeringens tilsvarende adferd.

Kan nyliberalistisk økonomisk politikk bare innføres med overgrep mot det liberale demokratiet?
Det historisk-filosofiske spørsmÃ¥let vi mÃ¥ besvare er hvorfor nyliberalistisk økonomisk politikk bare kan innføres med overgrep mot det liberale demokratiet? Krisen i Ukraina – grenselandet – handler om nettopp dette. Sammenbruddet i DOHA-runden i WTO har medført at de handelspolitiske interessekonfliktene i verden nÃ¥ utspiller seg pÃ¥ den geopolitiske maktpolitikkens arena.  TTIP og Tisa er et opplegg for global handelskrig. De vestlige stormaktenes strategi har hele veien gÃ¥tt ut pÃ¥ Ã¥ eskalere konflikten med Russland for Ã¥ trumfe igjennom TTIP og Tisa i de nasjonale parlamentene med sikkerhetspolitiske argumenter i en opphetet situasjon.

Klassekampens sjel i fare
Støres ideologiske prosjekt gÃ¥r ut pÃ¥ Ã¥ fÃ¥ tenketanken Agenda til Ã¥ hjelpe kommunikasjonsrÃ¥dgiverne med Ã¥ omformulere sosialdemokratiet til en sosial-liberalisme som kan legitimere bÃ¥de Jens Stoltenbergs mÃ¥lstyrte og markedsorienterte «modernisering av offentlig sektor», og EØS, TTIP og Tisas frihandelsekstremisme pÃ¥ den stedsuavhengige finanskapitalismens premisser. Støres strategiske prosjekt gÃ¥r ut pÃ¥ Ã¥ orientere Arbeiderpartiet mot sentrum. Redaktør Braanen og politisk avdeling i Klassekampen forsøker imidlertid Ã¥ overbevise seg selv og oss andre om at Støre dreier Arbeiderpartiet mot venstre (sic), og velger Ã¥ ikke skrive et ord om kampen mot EØS i fagbevegelsen. ForstÃ¥r ikke Braanen alvoret i situasjonen? SÃ¥ lenge redaktøren sitter pÃ¥ gjerdet i vÃ¥r tids kamp for folkestyret, internasjonal solidaritet og økologisk samvittighet, er Klassekampens sjel i fare.   

Du støtter arbeidet vårt ved å melde deg inn i Vannbevegelsen.
Medlemskontingenten betales til konto 1254.05.18244.

kr.    250 for vanlig medlemskap, gratis for familiemedlemmer
kr.    100 for studenter og andre med dÃ¥rlig rÃ¥d
kr. 1.500 for organisasjoner og bedrifter

Husk å oppgi e-postadresse! Vi har ikke økonomi til å sende informasjon i posten.

Nyheter om den internasjonale vannsaken / Nestle Continues Stealing World's Water During Drought
« Nyeste innlegg av Trude Onsdag 22. April 2015, kl. 17:25 »
Nestle Continues Stealing World's Water During Drought

By Dan Bacher
Global Research, March 26, 2015

Image: The Arrowhead Mountain Water Company bottling plant, owned by Swiss conglomerate Nestle, on the Morongo Indian Reservation near Cabazon, Calif. Photo credit: Damian Dovarganes/AP.
The city of Sacramento is in the fourth year of a record drought – yet the Nestlé Corporation continues to bottle city water to sell back to the public at a big profit, local activists charge.
The Nestlé Water Bottling Plant in Sacramento is the target of a major press conference on Tuesday, March 17, by a water coalition that claims the company is draining up to 80 million gallons of water a year from Sacramento aquifers during the drought.
The coalition, the crunchnestle alliance, says that City Hall has made this use of the water supply possible through a “corporate welfare giveaway,” according to a press advisory.
A coalition of environmentalists, Native Americans and other concerned people announced the press conference will take place at March 17 at 5 p.m. at new Sacramento City Hall, 915 I Street, Sacramento.
The coalition will release details of a protest on Friday, March 20, at the South Sacramento Nestlé plant designed to “shut down” the facility. The coalition is calling on Nestlé to pay rates commensurate with their enormous profit, or voluntarily close down.
“The coalition is protesting Nestlé’s virtually unlimited use of water – up to 80 million gallons a year drawn from local aquifers – while Sacramentans (like other Californians) who use a mere 7 to 10 percent of total water used in the State of California, have had severe restrictions and limitations forced upon them,”
according to the coalition.
“Nestlé pays only 65 cents for each 470 gallons it pumps out of the ground – the same rate as an average residential water user. But the company can turn the area’s water around, and sell it back to Sacramento at mammoth profits,”
the coalition said.
Activists say that Sacramento officials have refused attempts to obtain details of Nestlé’s water used. Coalition members have addressed the Sacramento City Council and requested that Nestle’ either pay a commercial rate under a two tier level, or pay a tax on their profit.
Cracks in the dry bed of the Stevens Creek Reservoir in Cupertino, Calif. Photo credit: Marcio Jose Sanchez/AP
In October, the coalition released a “White Paper” highlighting predatory water profiteering actions taken by Nestle’ Water Bottling Company in various cities, counties, states and countries. Most of those great “deals” yielded mega profits for Nestle’ at the expense of citizens and taxpayers. Additionally, the environmental impact on many of those areas yielded disastrous results.
Coalition spokesperson Andy Conn said,
“This corporate welfare giveaway is an outrage and warrants a major investigation. For more than five months we have requested data on Nestlé water use. City Hall has not complied with our request, or given any indication that it will. Sacramentans deserve to know how their money is being spent and what they’re getting for it. In this case, they’re getting ripped off.”
For more information about the crunchnestle alliance, contact Andy Conn (530) 906-8077 camphgr55 (at) or Bob Saunders (916) 370-8251
Nestlé is currently the leading supplier of the world’s bottled water, including such brands as Perrier and San Pellegrino, and has been criticized by activists for human rights violations throughout the world. For example, Food and Water Watch and other organizations blasted Nestlé’s “Human Rights Impact Assessment” in December 2013 as a “public relations stunt.”
“The failure to examine Nestlé’s track record on the human right to water is not surprising given recent statements by its chair Peter Brabeck challenging the human right to water,” said Wenonah Hauter, Executive Director of Food & Water Watch. She noted that the company famously declared at the 2000 World Water Forum in the Netherlands that water should be defined as a need—not as a human right.
“In November 2013, Colombian trade unionist Oscar Lopez Trivino became the fifteenth Nestlé worker to be assassinated by a paramilitary organization while many of his fellow workers were in the midst of a hunger strike protesting the corporation’s refusal to hear their grievances,”
according to the groups.
The press conference and protest will take place just days after Jay Famiglietti, the senior water scientist at the NASA Jet Propulsion Laboratory/Caltech and a professor of Earth system science at UC Irvine, revealed in an op-ed in the LA Times on March 12 that California has only one year of water supply left in its reservoirs.
“As difficult as it may be to face, the simple fact is that California is running out of water — and the problem started before our current drought. NASA data reveal that total water storage in California has been in steady decline since at least 2002, when satellite-based monitoring began, although groundwater depletion has been going on since the early 20th century.
Right now the state has only about one year of water supply left in its reservoirs, and our strategic backup supply, groundwater, is rapidly disappearing. California has no contingency plan for a persistent drought like this one (let alone a 20-plus-year mega-drought), except, apparently, staying in emergency mode and praying for rain.”
Meanwhile, Governor Jerry Brown continues to fast-track his Bay Delta Conservation Plan (BDCP) to build the peripheral tunnels to ship Sacramento River water to corporate agribusiness, Southern California water agencies, and oil companies conducting fracking operations. The $67 billion plan won’t create one single drop of new water, but it will take vast tracts of Delta farm land out of production under the guise of “habitat restoration” in order to irrigate drainage-impaired soil owned by corporate mega-growers on the west side of the San Joaquin Valley.
The tunnel plan will also hasten the extinction of Sacramento River Chinook salmon, Central Valley steelhead, Delta and longfin smelt, green sturgeon and other fish species, as well as imperil the salmon and steelhead populations on the Klamath and Trinity rivers. The peripheral tunnels will be good for agribusiness, water privateers, oil companies and the 1 percent, but will be bad for the fish, wildlife, people and environment of California and the public trust.
The Delta smelt may already be extinct in the wild!
In fact, the endangered Delta smelt, once the most abundant fish in the entire Bay Delta Estuary, may already be extinct, according to UC Davis fish biologist and author Peter Moyle, as quoted on Capital Public Radio.
“Prepare for the extinction of the Delta Smelt in the wild,” Moyle told a group of scientists with the Delta Stewardship Council.
According to Capital Public Radio:
“He says the latest state trawl survey found very few fish in areas of the Sacramento-San Joaquin Delta where smelt normally gather.
‘That trawl survey came up with just six smelt, four females and two males,’ says Moyle. “Normally because they can target smelt, they would have gotten several hundred.’
Moyle says the population of Delta smelt has been declining for the last 30 years but the drought may have pushed the species to the point of no return. If the smelt is officially declared extinct, which could take several years, the declaration could change how water is managed in California.
‘All these biological opinions on Delta smelt that have restricted some of the pumping will have to be changed,’ says Moyle.
But Moyle says pumping water from the Delta to Central and Southern California could still be restricted at certain times because of all the other threatened fish populations.”
The Delta smelt, an indicator species that demonstrates the health of the Sacramento-San Joaquin River Delta, reached a new record low population level in 2014, according to the California Department of Fish and Wildlife’s fall midwater trawl survey that was released in January.
Department staff found a total of only eight smelt at a total of 100 sites sampled each month from September through December
The smelt is considered an indicator species because the 2.0 to 2.8 inch long fish is endemic to the estuary and spends all of its life in the Delta.
The California Department of Fish and Wildlife (CDFW) has conducted the Fall Midwater Trawl Survey (FMWT) to index the fall abundance of pelagic (open water) fish, including Delta smelt, striped bass, longfin smelt, threadfin shad and American shad, nearly annually since 1967. The index of each species is a number that indicates a relative population abundance.
Watch Nestle’s CEO declare water “food that should be privatized, and not a human right”:
Vannposten / Vannposten nr. 154 Høyre om uten angrefrist
« Nyeste innlegg av Trude Onsdag 22. April 2015, kl. 17:13 »

Av Dag Seierstad

TISA-avtalen kan aldri bli vedtatt hvis vi får en åpen demokratisk debatt om avtalen.

Den norske regjeringen har lenge forhandla med EU og 22 andre rike land om hvordan høyrepolitikk skal låses fast i en internasjonal avtale som ingen venstreregjering etterpå kan gjøre noe med.

Denne TISA-avtalen (Trade in Services Agreement) skal slippe løs internasjonal konkurranse i handelen med tjenester, først mellom 51 OECD-land, men etter hvert også med alle u-land som kan knegås til å slutte seg til avtalen

Den politiske kjernen i TISA-opplegget er at en regjering som åpner et tjenesteområde for internasjonal konkurranse, skal kunne føle seg trygg på at en annen regjering ikke kan omgjøre dette vedtaket etter neste valg. Det er meningen med TISA at demokratiet skal avsluttes for godt når det gjelder hvordan tjenester skal selges på tvers av grenser

For femten år sia var dette nettopp meningen med den såkalte GATS-avtalen, en avtale innen Verdens handelsorganisasjon (WTO). Men i WTO ble dette stoppa av en samla blokk av u-land.

Det er den «stillstanden» store tjenestekonsern i USA og EU nå vil bryte ut av – og har fått Norge med på. Det skal opplagt ikke stoppe med en avtale mellom 51 OECD-land. Opplegget er at når TISA-avtalen foreligger, skal u-land bearbeides - ett for ett - for å få dem inn i avtalen, ved å tilby dem noen fordeler på andre områder.

Forhandlingene foregår i ytterste hemmelighet – men lekkasjer tyder på at TISA bygges over samme lest som GATS-forhandlingene la opp til for femten år sia.

I GATS var hovedregelen den at land som forplikta seg til å åpne et tjenesteområde for utenlandsk konkurranse, aldri kunne omgjøre den beslutningen. Det samme gjaldt når landet forplikta seg til å likebehandle utenlandske og innenlandske selskap på et tjenesteområde. Alle slike forpliktelser ble del av landets ”bindingsliste”.

Ved opprettelsen av GATS (og WTO) i 1994 la Brundtland-regjeringen inn slike forpliktelser for de fleste former for privat tjenesteyting. Det ga oss den gang bortimot verdensrekord av ei bindingsliste.

Det var på den tida EU-debatten var på det høyeste i Norge. Sjølve vedtaket om å gå inn i WTO (og dermed også GATS) ble tatt av Stortinget 1. desember 1994, bare tre dager etter den opprivende folkeavstemningen om EU-medlemskap. Det var ingen reell debatt, verken om WTO eller GATS, den høsten.

I 2003 tok Bondevik-regjeringen – fortsatt i stor hemmelighet - et langt skritt videre ved å forplikte Norge i de GATS-forhandlingene som da foregikk. Etter press fra SV og Senterpartiet la regjeringen til slutt fram en oversikt over hva Norge tilbød andre land i forhandlingene om handel med tjenester. Det som prega tilbudet, var at ferske lovendringer i markedsliberal retning ble lagt ut som uopprettelige forpliktelser fra norsk side.

Men det er en enorm forskjell på å endre norsk lov i markedsliberal retning og å legge inn en generell forpliktelse til markedsadgang og nasjonal behandling for utenlandske selskap for all framtid. En norsk lov kan når som helst endres av et Storting som ønsker å endre den. En TISA-forpliktelse binder alle framtidige Storting, uansett hva norske velgere måtte tenke og ønske

Når det kommer til stykket dreier TISA-forhandlingene seg om å ta vekk den handlefriheten offentlige myndigheter har hatt til å la praktiske vurderinger avgjøre om bestemte offentlige tjenester bør konkurranseutsettes og eventuelt privatiseres. Det dreier seg i tillegg om å ta vekk den handlefriheten som ligger i at en kan omgjøre vedtak om konkurranseutsetting og privatisering hvis erfaringene tilsier det.

Poenget med TISA er å låse samtlige regjeringer til et prinsipp om at offentlige tjenester gradvis SKAL åpnes for internasjonal konkurranse. For all framtid!

De som skrudde sammen GATS-reglene for 15 år sia, hadde en fasit for hvordan verden burde bli. De må ha vært overbevist om at de ikke kunne ta feil når de ville ha en verden som aldri kunne få utvikle seg i annen retning.

Det er tydeligvis den fasiten som nå er lagt til grunn også for TISA-forhandlingene. Er forhandlerne og regjeringene også denne gang helt sikre på at stadig mer konkurranse er veien fram til et bedre arbeidsliv og en bedre verden?

Eller er det nettopp det de ikke er sikre på? Slik at de må sikre seg - for all framtid - at sånn må verden bli!

Argumentene for en friest mulig handel av tjenester er at økt handel øker konkurransen som så senker prisene, bedrer kvaliteten og øker den samlede velferden for alle land som deltar i frihandelen. Mange ledd i denne argumentkjeden er tvilsomme.

Det tyngste argumentet mot en friest mulig handel med tjenester er at den – kombinert med all konkurranse som fins på varemarkedene – i lengden ikke er sosialt bærekraftig.

Mange mennesker er - i det minste i deler av livet – tjent med at deler av arbeidslivet er skjerma mot altfor hard konkurranse. Gjennom EØS, WTO og TISA er vi for lengst i en situasjon der slik skjerming nesten bare kan skje i offentlig sektor. 

Problemet er at det dreier seg om en offentlig sektor som i de fleste land er under hardt press. Krav om konkurranseutsetting og privatisering stiller også sosialdemokratiske partier seg bak. Ytelseskrav presses oppover fordi partier vinner valg på at de skal «ha mer igjen for pengene».

Kostnadene ved denne situasjonen må dels tas av den enkelte (ved svekka livskvalitet i og utafor jobben og ved utstøting fra arbeidslivet) - og dels av samfunnet gjennom økt press på sosiale ytelser. Det blir f.eks. flere skader på fysisk og psykisk helse, økt press på familie og andre nære personlige relasjoner og økt behov for rehabilitering og trygd.

Denne gjennomgripende konkurransen tøyer samfunnets sosiale bærekraft mye lengre enn før. Debatten om TISA må derfor bli del av en grunnleggende debatt om vi virkelig er tjent med dette konkurransesamfunnet. Er vi ikke det, må TISA avvises.

Artikkelen sto pÃ¥ trykk i Klassekampen 18. april 
Vannposten / Vannposten nr. 153 Sanners skjulte agenda?
« Nyeste innlegg av Trude Onsdag 22. April 2015, kl. 17:12 »

Av Fanny Voldnes
Leder av Samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet

Kommunereformen er ikke det den blir markedsført som
Solberg-regjeringen har satt seg som mål å omstille Norge gjennom ulike reformer. En av de viktigste er kommunereformen, som ble vedtatt sist sommer. Ute i kommunene har det siden pågått aktiviteter som bereder grunnen for kommunesammenslåinger, til tross for at innholdet i reformen har vært høyst uklart.

Sist fredag (20.03.15) presenterte Regjeringen hva slags oppgaver som skal være kommunens ansvar framover. Argumentasjonen er den samme; reformen skal gjøre landets kommuner robuste nok til å møte framtidens utfordringer. Reformen markedsføres med at den skal gi ”bedre tjenester til innbyggerne, sterkere fagmiljøer og styrket lokaldemokrati.” Regjeringens nedsatte ekspertutvalg, Vabo-utvalget, har i to rapporter i mars og desember 2014, gitt ett overordnet svar på hvordan dette kan oppnås; kommunene må bli større og færre.

Det påfallende er at de faglige begrunnelsene fra Vabo-utvalget er tilbakevist én etter én, og av flere fagmiljøer. Flere Difi-undersøkelser har slått fast at de innbyggerne som er mest fornøyd med de kommunale tjenestene, er de som bor i små kommuner. Fafo har vist at problemet med å skaffe kompetanse i små kommuner ikke har med kommunestørrelsen å gjøre, men er en generell mangel på fagpersonell som også rammer de store kommunene. Professor Audun Offerdal ved Universitetet i Bergen har vist hvordan lokaldemokratiet svekkes med større kommuner. Høgskolen i Hedmark har utgitt en rapport som bekrefter alle disse motforestillingene i en undersøkelse av sju kommuner i Hedmark. Professor Nils Aarsether ved Universitetet i Tromsø har påpekt at lokale forhold må være avgjørende når store endringer som sammenslåing av kommuner skal vurderes, fordi utfordringene er så forskjellige i ulike deler av landet.

Det har vist seg at de faglige innvendingene mot Vabo-utvalget ikke blir tatt på alvor. Derfor er det grunn til å spørre om hensikten med reformen er en annen enn det den er markedsført som.

Høyres gode samarbeidspartner NHO har vært klar på at de mener at 100 kommuner er nok i Norge. ”NHO velsigner det regjeringsoppnevnte utvalget”, sa Kristin Skogen Lund da Vabo-utvalget la fram sin første rapport. Til Klassekampen sa Petter Furulund i NHO Service i april 2014 at ”Små kommuner gjør det vanskelig å tjene penger på å drive velferdstjenester. Større kommuner gir bedre muligheter for private velferdsbedrifter.” Allerede 7.10.2011 uttalte Rune Foshaug og Inge Jan Henjesand i NHOs Abelia til DN at ”Innovasjon og næringsutvikling fordrer avregulering og økt konkurranse, slik bransjene finans, luftfart og kraft er blitt avregulert”, og at ”Nå er det helse- og omsorgssektoren som står for tur.” Er dette kjernen i den omstillingen som regjeringen har proklamert? Det bør de tenke gjennom som uforvarende kan komme til å bidra til å kommersialisere velferdsoppgavene. Det er nemlig godt dokumentert hva som er resultatet når offentlige velferdsoppgaver blir gjort til varer i et marked. Mange avisoppslag har vist hvordan private aktører de siste årene har beriket seg på offentlige penger, som da DN 1.11.2014 viste at de fire Norlandia-eierne har blitt milliardærer på drift av barnehager, sykehotell og sykehjem.

Mye tyder på at kommunereformen er markedsført som noe annet enn den er og at hensikten er å skape store nok kommuner til at velferdsoppgavene utgjør nye markeder for private velferdsaktører. Sanner bør tone flagg, sånn at innbyggerne, samvittighetsfulle byråkrater og ansatte som nå jobber for å finne fornuftige løsninger på utfordringene for framtidas velferdsoppgaver, ikke føres bak lyset.

Artikkelen sto på trykk i Klassekampen 25. mars

Du støtter arbeidet vårt ved å melde deg inn i Vannbevegelsen.
Medlemskontingenten betales til konto 1254.05.18244.

kr.    250 for vanlig medlemskap, gratis for familiemedlemmer
kr.    100 for studenter og andre med dÃ¥rlig rÃ¥d
kr. 1.500 for organisasjoner og bedrifter

Husk å oppgi e-postadresse! Vi har ikke økonomi til å sende informasjon i posten.
Nyheter om den internasjonale vannsaken / Nestlé’s Illegal Water Extraction
« Nyeste innlegg av Trude Onsdag 22. April 2015, kl. 16:05 »
This is unbelievable. An investigation by the Desert Sun newspaper has revealed that the Nestlé corporation has been illegally pumping water out of a Southern California national forest for its bottled water with a permit that expired 27 years ago.1
That means for 27 years, Nestlé -- the largest bottled water producer in the world -- has been profiting by illegally extracting water in one of the most drought-stricken areas in the country, while the U.S. Forest Service -- who issues and oversees these permits -- has been totally asleep at the switch.
The Forest Service must immediately halt Nestlé’s water withdrawals and stop allowing corporate profiteering in the middle of California’s drought.
As the world’s leading bottled water producer, and owner of the Perrier and San Pellegrino brands, Nestlé already has a dismal track record on water conservation and human rights. In 2013, Nestlé was forced to back down after fighting a decision in Ontario, Canada, that would limit its water taking in times of severe drought. That same year, Nestlé’s CEO famously challenged the human right to water.2
No wonder Nestlé has continued to transport water out of the San Bernardino National Forest despite the fact that its permit expired in 1988.
We don’t know how much water Nestlé has been extracting for private profit because in 2009 the company stopped submitting annual reports to local water districts about the groundwater it extracted for its bottled water.3 And furthermore, no agency currently monitors the amount of water Nestlé has been illegally extracting from the San Bernardino National Forest, or its environmental impact.
What we do know is that Nestlé is profiting handsomely by extracting water from public lands. In Sacramento, for example, Nestlé pays the same rates for water as average residential users, and then turns around and sells this water for literally thousands of times more than it pays.4
During a time of increasing drought, this lack of oversight and blatant profiteering at the expense of the public interest is simply inexcusable. Tell the U.S. Forest Service it must immediately stop giving Nestlé a free pass to take our water.
Vannposten / Vannposten nr. 152 Misforstått klimaarbeid - Den grønne underverdenen
« Nyeste innlegg av Trude Onsdag 18. Februar 2015, kl. 13:17 »
Den grønne underverdenen

Av Odd Handegård

En grønn underverden

I en kronikk i Klassekampen den 13. februar, gjør ei gruppe forfattere, bl.a. fra LO og fra miljøbevegelsen, mye for (ufrivillig) å kompromittere det som finnes av fornuftig klimaarbeid i Norge. Den underliggende problemstillingen for gruppa er at Norge må skape 100.000 nye arbeidsplasser som erstatning for de arbeidsplassene som etter hvert går tapt i oljesektoren. Gruppas idé er at mange av arbeidsplassene bør bygges i tilknytning til ”fornybar energi”, fortrinnsvis innen vindkraft, og spesielt innen havvind.
Begrunnelsen for forslaget består av minst to misforståelser: Den første er at Norge angivelig skal mangle fornybar kraft, men det stemmer ikke: Vi har de siste 15 årene hatt et voksende overskudd av fornybar kraft (0-20 TWh årlig – trolig snart 30 TWh). Energien blir i stor grad eksportert, men burde heller brukes til industri- og klimaformål i Norge. I tillegg sløser Norge bort mange TWh med energi på elektrifisering av oljeplattformene i Nordsjøen/Norskehavet, og snart også i Barentshavet når den planlagte kraftlinja fra Narvik til Hammerfest eventuelt blir ferdig. Dersom politikerne ønsker det, har altså Norge nok fornybar energi til å fjerne mye av klimagassutslippene i transportsektoren og delvis i industrien - det er politikernes vilje det står på, ikke mengden av norsk, fornybar energi. Problemet er at energioverskuddet vårt brukes galt.
Den andre misforståelsen gjelder økonomi. De arbeidsplassene som etter hvert vil gå tapt i oljenæringen, har gitt Norge store inntekter og et digert pensjonsfond. De arbeidsplassene gruppa foreslår (vindkraft), er tapsprosjekter som skal finansieres av statlige subsidier, skattelettelser og fordobling av strømprisen til folk flest. Det skal investeres milliarder på prosjekter som det ikke vil være mulig å tjene ei ærlig krone på.

Det er nesten ikke til å tro: Solberg-regjeringen startet som kjent sist høst prosessen med utsalg av en rekke lønnsomme, norske bedrifter i offentlig eie, innen oppdrett, infrastruktur, teknologi etc., delvis til utenlandske interesser. Sentralbanksjefen har annonsert betydelige kutt i bruken av oljepenger, pga synkende oljepris og fordi de lønnsomme arbeidsplassene på sokkelen gradvis vil bli trappet ned. Når en ny rødgrønn regjering Jonas Gahr Støre (med SV og Sp på slep), etter hvert skal overta boet etter Erna Solberg og Siv Jensen, får han altså et råd fra venstrefløyen (?) i LO og fra miljøbevegelsen om at den framtidige norske velferdsstaten bør få mange av sine nye ”inntekter” fra bedrifter som er konkurs allerede på tegnebrettet. Bortfallet av en del av bærebjelkene i norsk økonomi skal erstattes med negative inntekter fra et enormt, subsidiert rustbelte langs kysten og på norske fiskebanker.

Men det finnes bedre alternativer for ny, grønn industriproduksjon i Norge enn prosjekter som vil være dømt til evig pine i fiaskobedriftenes underverden.

Artikkelen sto på trykk i Klassekampen 17. februar

Du støtter arbeidet vårt ved å melde deg inn i Vannbevegelsen.
Medlemskontingenten betales til konto 1254.05.18244.

kr.    250 for vanlig medlemskap, gratis for familiemedlemmer
kr.    100 for studenter og andre med dÃ¥rlig rÃ¥d
kr. 1.500 for organisasjoner og bedrifter

Husk å oppgi e-postadresse! Vi har ikke økonomi til å sende informasjon i posten.

Nyheter om den internasjonale vannsaken / Citizens Mobilize Against Corporate Water Grabs
« Nyeste innlegg av Trude Mandag 16. Februar 2015, kl. 17:00 »
Citizens Mobilize Against Corporate Water Grabs
On Feb. 5, New Jersey became the latest state to subvert democracy by authorizing the fast-track sale or lease of water utilities without public notice, comment, or approval. The controversial decision highlights the intensifying struggle over who owns, controls, and profits from the most precious – and threatened – resource on Earth.
We tend to associate corrupt water privatization schemes with the developing world, where according to the World Health Organization, nearly 2.6 billion people still lack a latrine and 1.1 billion people have no access to any type of improved drinking source of water. In this crisis environment, the World Bank and IMF have spent decades imposing water privatization as a condition of their exploitative loans, profiting a handful of transnational water corporations.
According to renowned food and water rights advocate Maude Barlow, “The performance of these companies in Europe and the developing world has been well documented: huge profits, higher prices for water, cut-offs to customers who cannot pay, little transparency in their dealings, reduced water quality, bribery, and corruption.”
Water privatization has also followed on the heels of war and natural disaster in devastated regions where massive reconstruction projects are needed. These are the largely unregulated profit-centers of what journalist Naomi Klein coined the “disaster capitalism complex.”
But now, disaster capitalism has come home to the United States. Private corporations are taking advantage of lucrative opportunities created by the intentionally crippled tax base of American states. Decades of neo-liberal policies have bled the public sector to the point of collapse: deregulation, outsourcing, tax cuts for the one percent, and trillions lost annually to war spending, corporate welfare and off-shore tax-havens.
Cash-strapped governments can finally no longer repair crumbling infrastructure or meet future development needs. Offering to “fill the budget gap,” the private sector is grabbing public assets and resources, particularly water, blinding public officials to the consequences of long-term contracts with substantial up-front payments.
The fast-growing “public-private-partnership” or PPP model is a friendly marketing euphemism for privatization. PPPs facilitate the transfer of public utilities, like water, to profit-driven private corporations. This is proving a slippery slope as laws are constantly changing, always further acceding to corporate demands.
In June 2014, water investment advisors Bluefield Research praised the “revised regulatory landscape” and cheered a “major step forward for the market” when President Obama signed the Water Resources Reform and Development Act (WRRDA) into federal law, which among many other provisions seeks to expand private financing for water projects.
Private sector groups like the American Water Works Company (AWWC), Water Environment Federation (WEF), and the Association of Metropolitan Water Agencies (AMWA) began lobbying to further weaken WRRDA’s public protections and to force tax-free Private Activity Bonds (PABs) so private investors can pocket more money at the expense of public coffers.
Meanwhile, investment banks including JP Morgan Chase, Goldman Sachs, Citigroup, the Carlyle Group, Allianz and many others are aggressively buying up the world’s declining fresh water supply and infrastructure in what is being called a “liquid gold rush.”
But water is not a commodity; it is a human right. As climate change, population growth, industry use and pollution threatens the world’s dwindling fresh water supplies, the onslaught of privatization is being countered by a powerful backlash to reclaim that precious resource for the public sphere.
The last 15 years have seen at least 180 cases of water “remunicipalization” in 35 countries, according to the Transnational Institute., and the trend is growing. In France, which had the longest history of water privatization, numerous cities have recently reclaimed their water, including Paris in 2010. From Spain to Buenos Aires, Cochabamba to Kazakhstan, Berlin to Malaysia, water privatization is being aggressively rejected.
Yet, because water privatization is notoriously at odds with democracy, citizens often find they must take to the streets in nonviolent marches and civil disobedience in order to defend their rights and reclaim control of this vital resource.
In Bolivia, a historic public uprising literally drove Bechtel from Cochabamba in 2000. In Ireland, nearly 100,000 people took to the streets in December 2014, to protest the right-wing government’s plans to privatize water services. India and Nigeria are also launching campaigns against dangerous and undemocratic privatization schemes.
In the Unites States, residents of Detroit, Michigan spent the summer of 2014 fighting mass water shut-offs to tens of thousands of low-income, mostly African American residents. More than 3,000 protesters marched and citizens – including the elderly and disabled – engaged in direct action to block the trucks sent to disconnect water without notice. Detroiters will now have to mobilize against the water privatization expected through their new regional authority.
In Portland, Oregon, residents are mobilizing now to oppose the costly and unnecessary water system to be built by CH2M Hill, the notoriously corrupt mega-developer and privatization pioneer.  CH2M Hill has also planned a mass-privatization scheme for California, Oregon, Washington, and British Columbia, called the West Coast Infrastructure Exchange.
Public-Public Partnerships (PUPs) are emerging frameworks for preventing corporate takeovers of natural resources and developing non-profit, public-driven solutions for water infrastructure needs. PUPs are partnerships between “two or more public authorities or organizations based on solidarity, to improve the capacity and effectiveness of one partner in providing public water or sanitation services,” according to the Public Services International Research Unit. Such solidarity partnerships are underway in Japan, the Netherlands, India, Costa Rica, Brazil, and many other countries.
We must continue to organize in the United States around similar, pro-active democratic solutions, to prepare for a future increasingly defined by resource scarcity, and fundamentally threatened by the corporate imperative of profits over people and democracy.
Victoria Collier is the Education Director of the National Election Integrity Coalition, the co-founder of Girasol, a center for sustainable ecology and economy in San Miguel de Allende, Mexico.
Bjørn Sandnes
: « 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 »