Folkebevegelsen for bevaring av vann som felleseie

Nyeste innlegg

: « 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 »
Nyheter om den internasjonale vannsaken / How Israel Weaponized Water
« Nyeste innlegg av Trude Torsdag 2. Juli 2015, kl. 14:45 »
How Israel Weaponized Water
by Laith Shakir
California is in the midst of one of the worst droughts in the state’s history, prompting Governor Jerry Brown to declare a water “state of emergency.”
Ordinary Californians are bearing the brunt of this disaster. While the governor has imposed restrictions to reduce residential water consumption, businesses in the fields of agriculture and hydraulic fracturing have been largely exempt. Brown’s unwillingness to take on these gargantuan corporate water-wasters lends a sharp political element to an otherwise natural disaster.
There’s another region in the world, however, where access to water isn’t just decided on the whims of politicians dealing with natural disasters. In fact, the very existence of water crises is official state policy for one country: Israel.
Dying of Thirst
Despite its location in a region thought to be perennially dry, the Holy Land actually has ample natural freshwater resources — namely in the form of underwater aquifers and the Jordan River. Palestinians in the West Bank and Israeli settlers live in roughly equal proximity to these resources, which theoretically would allow for equal consumption.
Israeli water policy, however, has made this prospect virtually impossible. In fact, there’s a shocking disparity.
A report from the United Nations found that the average Israeli settler consumes 300 liters of water per day — a figure surpassing even the average Californian’s 290. But thanks to Israeli military action and legal restrictions on access, the average Palestinian in the occupied West Bank only gets about 70. And for the tens of thousands of Palestinians who live off the water grid altogether, daily consumption hovers at around 30. That’s just 10 percent of the Israeli figure.
Both figures are well below the minimum 100 liters per day recommended by the World Health Organization. While Israelis are watering their lawns and swimming in Olympic-sized pools, Palestinians a few kilometers away are literally dying of thirst.
Weaponizing Water
This inequality has deep roots — and it’s no accident.
Almost immediately after the creation of Israel in 1948, the fledgling country took comprehensive action to secure control of the region’s water. These policies were ramped up again following the 1967 Arab-Israeli war, when Israel first assumed control of the Palestinian territories.
That year, the Israeli armed forces issued Military Order 92 — an initiative that put Palestinian water resources under Israel’s military jurisdiction. This was shortly followed by Military Order 158, which required Palestinians to obtain permits from the military in order to build new water infrastructure. If they built new wells, springs, or even rain-collecting containers without Israeli permission, soldiers would confiscate or destroy them, often without prior notification.
These orders, among others, remain on the books to this day. They form the basis for the administration of water access for nearly 4.4 million Palestinians. Although control of water resources is now officially the domain of Mekorot, Israel’s national water company, Israeli forces routinely perform operations with the explicit intent of destroying Palestinian water infrastructure.
A Veneer of Legality
Decades of peace negotiations have done little to grant Palestinians sovereign control over their resources.
Even after the Oslo Accords of the early 1990s, which were supposed to grant the Palestinians some semblance of political agency in the territories, water access remains limited. In fact, the accords simply codified the unfair distribution of water in the region, imbuing these flagrantly harmful practices with a veneer of legality.
Even in Palestinian-administered portions of the West Bank, Israeli troops regularly demolish rain cisterns, pipelines, and agricultural water structures. The Palestinian human rights group Al-Haq has meticulously documented a number of these instances, compiling them in a report examining the extent of the hardship these operations cause to West Bank residents.
One case study detailed the destruction of a farmer’s well in a village east of Jenin. His well, along with five others in the area, was destroyed by the military under the pretext that it had been built without proper authorization by Israel — despite the fact that an Israeli permit is supposedly not needed in the Palestinian-administered Area B of the West Bank, where these villages are located.
These operations showcase the coordination between civil and military channels to restrict Palestinian access to water, a system that’s been startlingly effective in its goal.
Even when Palestinians attempt to go through the “proper” Israeli channels, they’re met with innumerable obstacles. Two regulatory organizations — the Joint Water Commission (JWC) and the Israeli Civil Administration — have created a bureaucratic nightmare for West Bank residents attempting to acquire permits to either build new instillations or repair the region’s floundering infrastructure. Both organizations are capable of vetoing petitions without explanation, creating a system that prevents Palestinians from maintaining consistent and comprehensive water access.
Meanwhile, access is severely curtailed even where Palestinians have permission to pump water. The most striking inequality lies in the division of the Mountain Aquifer, the only underground aquifer that Palestinians in the West Bank are allowed to access. Despite being the sole source for the territory, Palestinian extraction is limited to 20 percent of the aquifer’s total capacity. Israel, on the other hand, has access to 80 percent of the aquifer’s water — a stunningly unequal distribution, considering it also has unfettered access to the region’s remaining aquifers and the Jordan River.
A Worsening Crisis
California’s drought has captivated U.S. audiences, sparking concern and calls to action to prevent ecological disaster in the face of natural causes. On the subject of Israel’s deliberate drought, however, media attention has been virtually nonexistent.
This crisis has become the norm for Palestinians for decades now, though its severity continues to increase as water becomes more scarce. The UN estimates that due to Israel’s siege, the Gaza Strip will be uninhabitable by the year 2020. Though the West Bank is relatively well-off in comparison, the water crisis there has resulted in severe economic hardship for hundreds of thousands of Palestinians, a situation that’s not conducive to long-term stability in the region.
This water disparity is emblematic of the power disparity between Israel and Palestine — a gulf that seems wholly unrecognized during regional peace talks. In order to have a diplomatic solution to the Israeli-Palestinian question, both parties must enter negotiations on an equal playing field. This is only possible once Israel’s occupation in the West Bank is dismantled, and Palestinians are given access to the water resources they need in order to live their lives with dignity.
Laith Shakir is a fellow of the Next Leaders program at the Institute for Policy Studies in Washington, DC.
This article was originally published by Foreign Policy in Focus.
Vannposten / Vannposten nr. 157 Vilje til kapitalmakt
« Nyeste innlegg av Trude Tirsdag 30. Juni 2015, kl. 16:04 »

Regjeringen vil ha en norsk modell for å verne norske investeringer i andre land

Av Dag Sejerstad

Imperialisme er blitt et fremmedord i «sivilisert» debatt. Men nå vil regjeringen gi norsk imperialisme fritt løp ved hjelp av tosidige investeringsavtaler med fattige land.

Det provoserende ved de tusenvis av tosidige investeringsavtaler som er inngått det siste tiåret, er de såkalte «investor-stat-reglene». De gir investorer rett til å kreve erstatning hvis «framtidig fortjeneste» rammes av nye lover eller andre offentlige vedtak.

Slike krav skal ikke avgjøres ved nasjonale domstoler og i henhold til nasjonale lovverk. De skal avgjøres av tre handelsjurister i tvisteløsningsorgan der stater dømmes til å betale erstatninger som provoserer stadig flere regjeringer.

Det er de mange eksemplene på hårreisende erstatningskrav som provoserer. Og enda mer skremmer det at selskaper ofte vinner fram med krava sine.

Her er to eksempler blant mange, mange:
•   Etter den katastrofale krisa i 2001-02 har Argentina betalt 1150 millioner dollar til konsern som «tapte framtidig fortjeneste» på at regjeringen ikke tillot at prisene på strøm og vann ble økt som del av en dugnadsbasert kriseløsning som hele samfunnet måtte bidra til.
•   Equador ble i 2012 dømt til å betale 2,4 milliarder dollar til Occidental Petroleum fra USA for et «kontraktbrudd». Det var like mye som den samla årsinntekten til den fattigste femtedelen av befolkningen i Ecuador.

Norge har i dag 14 investeringsavtaler med 14 land, men har ikke inngått noen nye avtaler siden midt på 1990-tallet. Dagens regjering vil ha flere slike investeringsavtaler «slik at det blir tryggere for norske bedrifter å etablere seg i og investere i andre land».

Et utkast til såkalt «modellavtale» er sendt på høring med høringsfrist 13. august. Modellavtalen er ment som Norges utgangspunkt for forhandlinger om investeringsavtaler med andre land.

Modellavtalen gir investorer «rett til erstatning ved ekspropriasjon» og «adgang til å få løst tvister med vertslandet i internasjonal voldgift». Ordlyden er den samme som i hundrevis andre investeringsavtaler. Da betyr «ekspropriasjon» noe langt mer enn å ta over en privat eiendom. Det omfatter ethvert offentlig vedtak som kan «begrense framtidig fortjeneste».

Det er først og fremst EU og USA som har pressa fram slike tosidige investeringsavtaler – etter at u-land har klart å hindre at slike investeringsregler ble del av WTO-systemet

Regjeringen understreker at det er Nærings- og fiskeridepartementet som har ansvaret for å forhandle med andre land om slike investeringsavtaler. I høringsnotatet om modellavtalen står det ingen ting om at Stortinget skal ha noe å si. Til trøst for demokrater: Et eventuelt forhandlingsresultat vil bli lagt fram for Stortinget til ratifikasjon, altså til å si ja eller nei uten å kunne flytte på et komma.

Det betyr at den egentlige avgjørelsen om framtidige investeringsavtaler blir tatt i høst – når modellavtalen kommer til behandling i Stortinget.

Høringsnotatet til regjeringen mangler ikke beroligende meldinger. Investeringsvernet skal f.eks. ikke kunne gripe inn mot «helse, miljø og sikkerhet». Slik er det ikke ellers i verden. De fleste tvistesakene dreier seg nettopp om statlige forsøk på å verne helse, miljø og sikkerhet.

Det sies også i høringsnotatet at «en internasjonal investor ikke skal oppnå et bedre ekspropriasjonsvern i Norge enn landets egne innbyggere». Men hver måned reises nye tvistesaker der en investor vil ha en erstatning som det ikke er grunnlag for i nasjonale lover og domstoler 

Forslaget til modellavtale legger da også opp til at tvister skal avgjøres av et såkalt ICSID-tribunal.  Dette tribunalet skal bare «tolke og anvende den foreliggende avtalen».  ICSID er knytta til Verdensbanken og er den voldgiftsdomstolen som er mest brukt.

Som i andre investeringsavtaler er det bare en investor som kan reise en tvistesak. Tvisten må da bygges på en påstand om «at vertslandet har brutt en forpliktelse underlagt investeringsavtalen» – og at investor derfor har «tapt framtidig fortjeneste».   
Det skal ikke tas hensyn til det nasjonale rettssystemet – eller som det presiseres i høringsnotatet: «Voldgiftsretten kan ikke dømme på grunnlag av brudd på nasjonal rett, og skal således ikke ha nasjonal rett som sitt kompetanseområde».

Slik må det nødvendigvis være når mange saker oppstår nettopp fordi investor ser seg «urimelig behandla» nettopp av lovendringer eller nye lover. Men vertslandet har aldri rett til å gå til sak mot investoren. Det kan heller ingen instans i sivilsamfunnet, verken fagforeninger, miljøorganisasjoner eller lokalsamfunn..

ICSID kan gi regjeringer rett, men det betyr bare at de unngår å tape – av og til millioner av dollar, av og til milliarder. Det er ingen ankemulighet i dette systemet.

Dermed blir verden slik som regjeringen vår vil ha den. Pengene flyttes bare én vei, fra regjeringer til utenlandske investorer, aldri den andre veien.  Da er det sjølsagt forbløffende at det per 13. mai - ifølge Unctad – var inngått 2926 tosidige investeringsavtaler og 347 investeringsavtaler mellom mer enn to land rundt om i verden. Hvorfor er alle de avtalene inngått?

Bakgrunnen er naturligvis at mange land – og særlig mange u-land – har bruk for å trekke til seg investeringer fra utlandet. Da hevdes det at de som vil investere må ha noen garantier for at det er trygt å satse penger i et annet land. I hvert fall kan det for en regjering føles utrygt å avstå fra investeringsavtaler hvis nabolanda har inngått slike avtaler.

Men rike land står sterkt i forhandlingene om slike investeringsavtaler fordi fattige land så sårt trenger investeringer og teknologi tilført fra utlandet. Sterkt vil også vår egen regjering gjerne stå.
Norske statlige eiere tok ut 882 millioner i utbytte i Nepal

FIVAS 18. mai 2015   
Norske statlige eiere tok ut 882 millioner i utbytte i Nepal

18. mai 2015   

Landsbyen Khimti ligger like ved kraftverket. Innbyggerne her får ikke strøm fra det norskeide vannkraftverket.

Norge bygget Khimti-kraftverket i Nepal for å skape utvikling i et av verdens fattigste land. Investeringen ble svært lønnsom for de norske eierne. Les om Statkrafts investeringer i Nepal på E24:  
Norconsult innrømmer risiko for brot på urfolksrettar i vasskraftprosjekt i Sarawak

FIVAS 23. juni 2015   

Norconsult seier at alle deira prosjekt skal være i tråd med FN si erklæring om urfolksrettar etter at Fivas har klaga dei inn for brot på OECD-retningslinene. Det er tydelege brot på urfolksrettar i samband med utbygginga av demningane Murum og Baram i Sarawak. Vi meiner difor at Norconsults deltaking er problematisk dersom selskapet ønsker å ikkje bidra til brot.

Les felleserklæringa her:

I august i 2014 leverte Fivas ein klage til det nasjonale kontaktpunktet for OECD-klagesaker fordi vi meinte dei gjennom deira involvering i utbygginga av Murum- og Baram-dammen braut fleire av OECD sine retningslinjer for multinasjonale selskap. Klagen gjaldt både manglande offentleggjering av opplysningar, brot på menneskerettar og dei overordna retningslinjene.

Tysdag 23. juni 2015 skreiv leiar for kontaktpunktet Ola Mestad, dagleg leiar i Fivas Jonas Holmqvist og direktør i Norconsult Per Kristian Jacobsen formelt under slutterklæringa.

Damutbyggingar i Sarawak har dei siste tiåra ført til tvangsflytting av titusenvis av urfolk utan at gode nok konsultasjonar har vorte gjennomført og utan at dei har gjeve fritt, informert forhandsamtykke. Det er eit klart brot på internasjonale menneskerettar og urfolksrettar. Norske selskap har vore involvert sidan dåverande statsminster Kåre Willoch leia ein næringslivsdelegasjon til Malysia i 1986.  Meir om norsk involvering i Sarawak og kvifor Fivas meiner det er både menneskerettsbrot, urfolksrettsbrot og stor korrupsjonsfare i Sarawak finn du i dette bakgrunnsdokumentet.

Gjennom mekling i løpet av våren 2015 har FIVAS og Norconsult greidd å komme til ei einigheit med konsulentselskapet kring nokre viktige punkt knytt til deira involvering i Sarawak. Dei anerkjenner mellom anna den ibuande risikoen for brot på urfolksrettar i Sarawak. Likevel har dei vald å gå inn i prosjektet og i samarbeid med Sarawak Energy utan å gjere aktsomheitsvurderingar knytt til menneskerettar.

Særleg er det tre ting vi i Fivas er glad for at har kome med i slutterklæringa.

For det første, at Norconsult tydeleg anerkjenner at OECD-retningslinjene også gjeld for konsulentselskap. Det gjer at konsulentselskap ikkje kan fråskrive seg ansvar for menneskerettskrenkelsar i prosjekt kor dei er hyra inn for å gjere ein jobb, vere den seg stor eller liten.

For det andre, at Norconsult tydeleg anerkjenner at det er ibuande fare for brot på urfolksrettar i Sarawak. Ein rapport frå den malaysiske menneskerettskommisjonen, Suhakam, skildrar bekymringsverdige forhold knytta til denne risikoen i forbindelse med Murum-dammen og syner både til manglande konsultasjonar, manglande fritt, informert forhandsssamtykke og manglande konsekvensanalysar for sosiale og miljømessige verknadar av prosjektet. Selskapet har og teke opp bekymringane med sin kontraktspartner Sarawak Energy.

Jonas Holmqvist, dagleg leiar i Fivas, seier at han er glad for at Norconsult presiserer at alle deira prosjekt skal vere i tråd med FN si erklæring for urfolksrettar.

– Urfolksgrupper i Sarawak på Borneo rammast hardt av damutbyggingar, og det som kan skape økonomisk utvikling for nokon kan leie til fattigdom for andre. I trass av at Murum- og Baram-prosjekta bryt urfolksrettar leverer Norconsult tenester til Sarawak Energy som bygger dei ut, seier Holmqvist.

For det tredje, at Norconsult seier at dei frå no vil gjennomføre aktsomheitsvurderingar for menneskerettar og at dei og vil vere opnare om kva prosjekt dei er involvert i og kva rolle dei speler.

– Norconsult gjorde ikkje ei aktsomheitsvurdering av menneskerettar før dei bestemde seg for å levere sine konsulent-tenester til utbygginga av Murum og Baram. Utan ei skikkelig vurdering kan ein uvitande bidra til at urfolksrettar eller andre menneskerettar brytast. At Norconsult no innfører aktsomheitsvurdering for menneskerettar (human rights due dilligence) i sine prosjekt er difor heilt nødvendig for at selskapet skal kunne unngå å bidra i prosjekt med alvorlig negativ påverknad i framtida, seier Holmqvist.
Vannposten / Vannposten nr. 156 Statkraft dropper vindmøller
« Nyeste innlegg av Trude Lørdag 27. Juni 2015, kl. 15:34 »

                                Av Odd Handegård

Totalfallitt eller gladmelding?
Torsdag 4. juni kom det en gledelig melding fra Statkraft om at selskapet dropper det planlagte vindkraftprosjektet i Trøndelag. Dagen etter skrev Ola Borten Moe i Klassekampen at vedtaket var en ”totalfallitt” som vil ”sette forsyningssikkerheten mange år tilbake”, og at Norge ”må betale for tilsvarende kraftutbygginger i Sverige”.

Borten Moe får støtte fra Bellona, Zero og en rekke Sp- og Ap-ordførere. Statkraft begrunner kanselleringen med at de – tross omfattende subsidier – ikke vil kunne tjene penger på prosjektet – som Borten Moe kaller ”et av historiens største industriprosjekter på land”.

Sparer oss for 20 milliarder
Men selv om Norge kanskje taper noen kroner på et samarbeid som aldri burde vært vedtatt (el-sertifikatene), så sparer Statkraft oss samtidig for meningsløse investeringer på mer enn 20 milliarder.

Statkrafts beslutning er selvfølgelig helt logisk: Dersom Norge skal erstatte den delen av oljeindustrien som etterhvert vil falle bort, så kan vi ikke basere oss på å leve av fiktive ”inntekter” fra gigantiske, økonomiske underskudds-bedrifter. Men problemet gjelder ikke bare mangelen på lønnsomhet, men også flere andre forhold: De viktigste gjelder vernet av norsk natur, og det enkle forhold at Norge ikke trenger den planlagte vindkrafta.

Overskudd på fornybar kraft
Norge har allerede et stort overskudd på fornybar kraft som dels eksporteres og som dels sløses bort på elektrifisering på sokkelen (til absolutt ingen klimanytte). Dersom Norge skal erstatte en del av arbeidsplassene i Nordsjøen med ny virksomhet på land, må det produseres nye, lønnsomme el-baserte produkter som kan eksporteres. Her er mulighetene store, særlig om Norge kan opprettholde en rimelig pris på vannkrafta slik at industri og sysselsetting kan få de konkurransefordelene som trengs.

Det er ingenting galt med at norsk fornybar energi foreløpig er litt ”innelåst” (eksportkablenes kapasitet er ennå under halvparten av vår produksjon), men det er merkelig at klimapartiene ikke begriper at Norge ligger på fornybartoppen i verden (sammen med Island). Og det er enda merkeligere at de ikke begriper at de motarbeider norske interesser i energipolitikken.

– Ellers er det naturligvis et spørsmål om Statkraft egentlig har sagt sitt siste ord. Kanskje Statkraft egentlig prøver å presse myndighetene til enda bedre betingelser, og et enda tykkere sugerør inn til folks lommebøker.

Nyheter om den internasjonale vannsaken / Sustainable Development Goals in the UN
« Nyeste innlegg av Trude Lørdag 27. Juni 2015, kl. 15:31 »
European Federation of Public Service Unions   

This week negotiations on the final text for the Sustainable Development Goals (SDGs) are taking place in the UN. The outcome should be the final agreement that world leaders will sign for in the Summit in September . We want to see an explicit mention of the Human Right to Water and Sanitation in the final text.
 The ‘zero-draft’ can be read here:
Paragraph 15 of the Zero Draft calls for “affordable drinking water” rather than the enjoyment of the human right to water and sanitation that encompasses other important principles (including availability, accessibility, acceptability, safety, and sufficiency). As seen with the MDGs, emphasis on one aspect of the normative content of this right leads to inappropriate solutions that neglect the needs of the most vulnerable segments of the population.  We recommend to change this into “full enjoyment of Human Right to water and sanitation”.
Paragraph 26 calls for “efficient” use of water and energy. We recommend to change this into “ equitable and sustainable”.
These details make sense as they make a difference. They are important to keep world leaders to their promises and commitments after September 2015.
As the world water crisis deepens and proliferates, a hierarchy of water use that prioritizes human rights is essential to ensuring equitable and environmentally sustainable use of limited supplies. If the  Post-2015 Development Agenda is to succeed, the text must reflect these essential concerns.
Read the full explanation and amendments from the NGO Mining Working Group here (attached)
We hope to see these seemingly small, but significant changes in the final text and we ask you to lobby your governments to adopt them!
Rigth2water team
40 Rue Joseph II, Box 5
1000 Brussels
Nyheter om den internasjonale vannsaken / Guarantees profits to wealthy bondholders
« Nyeste innlegg av Trude Mandag 22. Juni 2015, kl. 11:33 »
Detroit’s “water affordability” plan guarantees profits to wealthy bondholders

By Zac Corrigan
18 June 2015
Detroit officials have resumed their brutal policy of shutting water off to the city’s poorest and most vulnerable residents. At least 1,000 households have been shut off as of May 26 with at least 25,000 residences—or one in three city households--being targeted for possible shutoff this summer. This is in addition to more than 33,000 households that had water service terminated during the 2014 Detroit bankruptcy.
Under the current policy overseen by Detroit’s Democratic mayor, Mike Duggan, those with overdue bills of as little as $150 can be shut off. In cutting off this essential necessity of life, the city gives no consideration as to whether households have small children, elderly residents or those with medical conditions requiring water for treatment.
Under the pretense of “helping Detroiters keep the water on,” the Detroit Water and Sewerage Department (DWSD) has implemented a so-called 10/30/50 payment plan. To qualify, those targeted for shutoff must pay ten percent of their overdue bills up front. The remainder will be spread over 24 months, in addition to the payment of regular monthly bills.
If one of these increased payments is missed service will be shut off again. Then, 30 percent of the remaining balance is required to “re-enroll” and get water back on. Another missed payment means shutoff unless 50 percent is paid. The program is limited to 24 months.
In other words, in a city with an official poverty rate of 40 percent, avoiding a shutoff means increasing one’s monthly payments for two years. City residents already pay water bills that are nearly twice the national average and this year rates went up another 3.4 percent for water and 16.7 percent for sewerage!
This plan is a mathematical algorithm designed to suck the maximum amount of money from poor residents before they are shut off completely. Fifty cents of every dollar collected by DWSD goes directly to finance debt principally owned by wealthy bondholders, big banks and hedge funds.
The Obama administration, which fully backed the Detroit bankruptcy to set a national precedent for the slashing of city worker pensions and health benefits, has deliberately starved cities of funding in order to compel them to enter so-called public-private partnerships. Like Detroit, Baltimore is targeting 25,000 low-income residents for water shutoffs this summer in order to clear their “bad debt,” i.e. to make their water systems more attractive for privatization by global companies like Veolia.
Facing popular anger over its inhuman shutoff policy, the Detroit City Council, supported by a host of local pseudo-left groups in the orbit of the Democratic Party and the trade unions, have revived talk about a so-called “water affordability plan,” which would tie water rates to income. In 2006, the Council actually adopted such a plan, drafted by the Michigan Welfare Rights Organization (MWRO), but it was never implemented. The same plan is being touted today.
Like the city’s payment plan, the water affordability plan would guarantee every penny to the banks. In this case the shortfall is to be made up by increasing the amount paid by households with slightly higher income. This regressive measure will only serve to create divisions in working class neighborhoods while sanctioning the continued gouging of city residents by the bondholders and major corporations.
During the Detroit bankruptcy trial last year, Jerry Goldberg, leader of the Workers World Party, advised Judge Stephen Rhodes that, “to allow an affordability plan to be developed for the poorest would actually increase revenues for the department”. (See: How Moratorium NOW! facilitated the Detroit bankruptcy) Other groups that advocate such “water affordability” are the People’s Water Board and the Detroit Water Brigade. All of these middle class organizations accept without question that the provision of water must be subordinated to the business prerogatives of the major banks and corporations. They reject that water should be provided free of charge.
The Detroit Workers Action Committee (DWAC), launched by the Socialist Equality Party (SEP) last year, insists that access to free and clean water is a social right. In answer to those who claim such a proposal is unaffordable, we propose our own plan to provide free water for all:
• Cancel the water department’s multi-billion dollar debt to the Wall Street bondholders! Nationalize the banks!
The operating budget of the DWSD for 2014-15 is estimated at $364 million, with more than $150 million earmarked for debt servicing. That’s more than three times the amount of overdue bills. The banks whose criminal activities resulted in the 2008 crash should be nationalized under the democratic control of working people and their ill-gotten gains confiscated and used for social needs.
• Sharply increase taxes on the auto corporations and other big businesses! Nationalize the auto industry under workers’ control!
While low-income households are being milked, General Motors and Chrysler, which use vast amounts of water, have hired armies of lawyers to challenge and skirt their multi-million dollar bills. These companies have also received billions of dollars in tax concessions, which has robbed funds needed to make basic infrastructure repairs.
GM, Ford and Fiat Chrysler have made $73 billion in profits in the last four years alone, chiefly through their relentless attack, supported by the United Auto Workers, against the wages, benefits and working conditions of factory workers. Rather than pouring their vast profits into rebuilding the Motor City, GM is spending $10 billion this year on stock buybacks and dividends to boost the wealth over their already super-rich investors. This is more than three times what DWSD plans to spend on repairs and upgrades to its decaying system over the next 10 years!
The auto industry should be transformed into a public utility, controlled democratically by workers, in order to guarantee secure and good-paying jobs and rebuild working class neighborhoods that surround the factories.
• Sharply increase funding for infrastructure repair and upgrades by shutting down the Pentagon war machine!
The cost of one F-35 jet fighter is $330 million, or more than double the outstanding bills of Detroit residents. The Defense Department’s annual budget of $560 billion is almost four times the amount that the Society of Civil Engineers says is needed each year to repair America’s decaying bridges, roads, water systems and other infrastructure.
If a social system cannot provide water and other essential necessities to its citizens—including food, health care, decent housing, education—then it deserves to perish. Capitalism must be replaced with socialism so that the wealth created through the collective labor of working people can be used to raise the material and cultural level of the majority, not provide ever more profits to the super-rich.
In opposition to the gang up of the Democrats, Republicans, corporations, unions and media, the Socialist Equality Party urges workers, students and retirees to join the Detroit Workers Action Committee. Every section of the working class—employed and unemployed, young and old, black, white and immigrant—must unite to fight for the social rights of the working class, including free and clean water for all.
Nyheter om den internasjonale vannsaken / Sign against Nestle
« Nyeste innlegg av Trude Torsdag 18. Juni 2015, kl. 19:26 »

I'm Joseph, and I live in the rural northwest of the US.
I just learned that Nestlé is closing in on a lucrative water privatization deal in my state of Oregon. The deal would hand Nestlé millions of liters of some of the cleanest drinking water we have, despite a huge drought. Even worse, Nestlé will only pay one cent per 150 liters of water. Then, it will sell the same water back to the public for 70 times as much!
I was inspired to take action by SumOfUs' recent efforts against Nestlé’s devious efforts to privatize water at every turn: in California, in Pakistan and in British Columbia, Canada. And when I heard that any SumOfUs member can now start a campaign, I decided to create my own petition to get Nestlé out of my home state.
But I need your help to win. Will you join me to call on Oregon to reject Nestlé's bid to suck our state dry?
Sign my petition to stop Nestlé from taking all of my community's water.

Nestlé is coyly marketing this awful plan as a way to create local jobs -- but the reality is that it will only create 48.

And that’s not the only way we're getting conned. The cost to maintain the infrastructure needed to support the fleet trucks hauling water in and out of the bottling plant will come entirely out of the pockets of the public.

The truth is what Nestlé is trying to do in Oregon has been its mercenary strategy for decades: target a small, rural town in dire financial straits, offer them peanuts for their most precious resource, and then make out like bandits. The fact that the world is facing a coming water crisis hasn't slowed it at all. If anything, Nestlé is becoming even more reckless. Now is a time to establish a precedent to how the world treats corporations like Nestlé who believe they can put a price on our most priceless resources.

Join me and telling Oregon to scrap this deal with Nestlé. :

Thanks for your support.

Joseph Schommer, 
SumOfUs member from Little Applegate Valley, Oregon

Vannposten / Vannposten nr. 155 Folkestyre?
« Nyeste innlegg av Trude Fredag 12. Juni 2015, kl. 16:16 »

Av Johan Nygaard

EU, TTIP og Tisa
Den altoverskyggende politiske kampen i Norge for tiden handler om å redde folkestyret vårt fra den nedverdigende EØS-avtalen og den akutte trusselen fra TTIP og Tisa. Fordi TTIP og Tisa vil omfatte EU, kan vi i Norge ikke reservere oss mot TTIP og Tisa innenfor EØS. Og fordi denne frihandelsekstremismen fungerer antiøkologisk og antisosialt, og et flertall av verdens stater ønsker å beskytte seg mot EU, TTIP og Tisas frihandelsekstremisme på den stedsuavhengige finanskapitalismens premisser, er motstanden mot EØS, TTIP og Tisa i dag det mest fornemme uttrykk for internasjonal solidaritet og økologisk samvittighet.

Arbeiderpartiet, fagbevegelsen og Klassekampen
Det mest skjellsettende politiske spørsmålet i Norge for tiden er således hvorvidt Jonas Gahr Støres sosial-liberale versjon av Arbeiderpartiet makter å undertrykke den raskt voksende motstanden mot EØS, TTIP og Tisa i fagbevegelsen. I denne sammenhengen er det for så vidt oppmuntrende for motstanden mot EØS, TTIP og Tisa at Støre og hans protegé, Jonas Bals, med sine artikler og innlegg i Klassekampen bekrefter hvor lite EØS, TTIP og Tisa-tilhengerne rent saklig sett har å fare med. Men det er forstemmende å være vitne til hvordan redaktør Bjørgulv Braanen i Klassekampen velger å bli sittende på gjerdet i vår tids kamp for folkestyret.

Overstatlig styring – nasjonal administrasjon
Lokaldemokratiet, Stortinget og Regjeringen er i det store og hele redusert til å administrere i samsvar med en dynamisk rettsutvikling på overstatlig nivå hvor Norge hverken har rett til å ta initiativ eller delta i beslutningsprosessene. Dette nedverdigende forholdet har ledet til en selvsensur som tolkes som konsensus om at EØS er bra for oss på tross av den åpenbare demoraliseringen av både den demokratiske kulturen og arbeidslivet. Forskjellen på de rød-grønne og de blå-blå er tempo i EU-tilpasningen, og hvorvidt man ser for seg at det er mulig eller ønskelig å kompensere for de nedbrytende virkningene av den nyliberalistiske politikken som rettsliggjøres i Brussel.                                                                                                                 

Støre førte Stortinget bak lyset
Innholdet i EØS-avtalen representerer et utspekulert overgrep mot folkestyret, og avtalen ble vedtatt gjennom et velregissert overgrep mot folkestyret. Jonas Gahr Støre var Regjeringens mann i EØS-forhandlingene og sentral medansvarlig for det misvisende informasjonsgrunnlaget for Stortingets beslutning. Å føre Stortinget bak lyset er den alvorligste beskyldning som kan rettes mot en minister eller embedsmann. Det var også Støre som – uten å informere regjeringspartnerne, Stortinget eller offentligheten på forhånd – i februar 2012 signerte Norges tilslutning til den gruppen av land som i all hemmelighet forhandler Tisa bak ryggen til folkestyret.
Dansk Høyesterett er blitt anmodet om å vurdere lovligheten av den danske regjeringens tilsvarende adferd.

Kan nyliberalistisk økonomisk politikk bare innføres med overgrep mot det liberale demokratiet?
Det historisk-filosofiske spørsmålet vi må besvare er hvorfor nyliberalistisk økonomisk politikk bare kan innføres med overgrep mot det liberale demokratiet? Krisen i Ukraina – grenselandet – handler om nettopp dette. Sammenbruddet i DOHA-runden i WTO har medført at de handelspolitiske interessekonfliktene i verden nå utspiller seg på den geopolitiske maktpolitikkens arena.  TTIP og Tisa er et opplegg for global handelskrig. De vestlige stormaktenes strategi har hele veien gått ut på å eskalere konflikten med Russland for å trumfe igjennom TTIP og Tisa i de nasjonale parlamentene med sikkerhetspolitiske argumenter i en opphetet situasjon.

Klassekampens sjel i fare
Støres ideologiske prosjekt går ut på å få tenketanken Agenda til å hjelpe kommunikasjonsrådgiverne med å omformulere sosialdemokratiet til en sosial-liberalisme som kan legitimere både Jens Stoltenbergs målstyrte og markedsorienterte «modernisering av offentlig sektor», og EØS, TTIP og Tisas frihandelsekstremisme på den stedsuavhengige finanskapitalismens premisser. Støres strategiske prosjekt går ut på å orientere Arbeiderpartiet mot sentrum. Redaktør Braanen og politisk avdeling i Klassekampen forsøker imidlertid å overbevise seg selv og oss andre om at Støre dreier Arbeiderpartiet mot venstre (sic), og velger å ikke skrive et ord om kampen mot EØS i fagbevegelsen. Forstår ikke Braanen alvoret i situasjonen? Så lenge redaktøren sitter på gjerdet i vår tids kamp for folkestyret, internasjonal solidaritet og økologisk samvittighet, er Klassekampens sjel i fare.   

Du støtter arbeidet vårt ved å melde deg inn i Vannbevegelsen.
Medlemskontingenten betales til konto 1254.05.18244.

kr.    250 for vanlig medlemskap, gratis for familiemedlemmer
kr.    100 for studenter og andre med dårlig råd
kr. 1.500 for organisasjoner og bedrifter

Husk å oppgi e-postadresse! Vi har ikke økonomi til å sende informasjon i posten.

Nyheter om den internasjonale vannsaken / Nestle Continues Stealing World's Water During Drought
« Nyeste innlegg av Trude Onsdag 22. April 2015, kl. 17:25 »
Nestle Continues Stealing World's Water During Drought

By Dan Bacher
Global Research, March 26, 2015

Image: The Arrowhead Mountain Water Company bottling plant, owned by Swiss conglomerate Nestle, on the Morongo Indian Reservation near Cabazon, Calif. Photo credit: Damian Dovarganes/AP.
The city of Sacramento is in the fourth year of a record drought – yet the Nestlé Corporation continues to bottle city water to sell back to the public at a big profit, local activists charge.
The Nestlé Water Bottling Plant in Sacramento is the target of a major press conference on Tuesday, March 17, by a water coalition that claims the company is draining up to 80 million gallons of water a year from Sacramento aquifers during the drought.
The coalition, the crunchnestle alliance, says that City Hall has made this use of the water supply possible through a “corporate welfare giveaway,” according to a press advisory.
A coalition of environmentalists, Native Americans and other concerned people announced the press conference will take place at March 17 at 5 p.m. at new Sacramento City Hall, 915 I Street, Sacramento.
The coalition will release details of a protest on Friday, March 20, at the South Sacramento Nestlé plant designed to “shut down” the facility. The coalition is calling on Nestlé to pay rates commensurate with their enormous profit, or voluntarily close down.
“The coalition is protesting Nestlé’s virtually unlimited use of water – up to 80 million gallons a year drawn from local aquifers – while Sacramentans (like other Californians) who use a mere 7 to 10 percent of total water used in the State of California, have had severe restrictions and limitations forced upon them,”
according to the coalition.
“Nestlé pays only 65 cents for each 470 gallons it pumps out of the ground – the same rate as an average residential water user. But the company can turn the area’s water around, and sell it back to Sacramento at mammoth profits,”
the coalition said.
Activists say that Sacramento officials have refused attempts to obtain details of Nestlé’s water used. Coalition members have addressed the Sacramento City Council and requested that Nestle’ either pay a commercial rate under a two tier level, or pay a tax on their profit.
Cracks in the dry bed of the Stevens Creek Reservoir in Cupertino, Calif. Photo credit: Marcio Jose Sanchez/AP
In October, the coalition released a “White Paper” highlighting predatory water profiteering actions taken by Nestle’ Water Bottling Company in various cities, counties, states and countries. Most of those great “deals” yielded mega profits for Nestle’ at the expense of citizens and taxpayers. Additionally, the environmental impact on many of those areas yielded disastrous results.
Coalition spokesperson Andy Conn said,
“This corporate welfare giveaway is an outrage and warrants a major investigation. For more than five months we have requested data on Nestlé water use. City Hall has not complied with our request, or given any indication that it will. Sacramentans deserve to know how their money is being spent and what they’re getting for it. In this case, they’re getting ripped off.”
For more information about the crunchnestle alliance, contact Andy Conn (530) 906-8077 camphgr55 (at) or Bob Saunders (916) 370-8251
Nestlé is currently the leading supplier of the world’s bottled water, including such brands as Perrier and San Pellegrino, and has been criticized by activists for human rights violations throughout the world. For example, Food and Water Watch and other organizations blasted Nestlé’s “Human Rights Impact Assessment” in December 2013 as a “public relations stunt.”
“The failure to examine Nestlé’s track record on the human right to water is not surprising given recent statements by its chair Peter Brabeck challenging the human right to water,” said Wenonah Hauter, Executive Director of Food & Water Watch. She noted that the company famously declared at the 2000 World Water Forum in the Netherlands that water should be defined as a need—not as a human right.
“In November 2013, Colombian trade unionist Oscar Lopez Trivino became the fifteenth Nestlé worker to be assassinated by a paramilitary organization while many of his fellow workers were in the midst of a hunger strike protesting the corporation’s refusal to hear their grievances,”
according to the groups.
The press conference and protest will take place just days after Jay Famiglietti, the senior water scientist at the NASA Jet Propulsion Laboratory/Caltech and a professor of Earth system science at UC Irvine, revealed in an op-ed in the LA Times on March 12 that California has only one year of water supply left in its reservoirs.
“As difficult as it may be to face, the simple fact is that California is running out of water — and the problem started before our current drought. NASA data reveal that total water storage in California has been in steady decline since at least 2002, when satellite-based monitoring began, although groundwater depletion has been going on since the early 20th century.
Right now the state has only about one year of water supply left in its reservoirs, and our strategic backup supply, groundwater, is rapidly disappearing. California has no contingency plan for a persistent drought like this one (let alone a 20-plus-year mega-drought), except, apparently, staying in emergency mode and praying for rain.”
Meanwhile, Governor Jerry Brown continues to fast-track his Bay Delta Conservation Plan (BDCP) to build the peripheral tunnels to ship Sacramento River water to corporate agribusiness, Southern California water agencies, and oil companies conducting fracking operations. The $67 billion plan won’t create one single drop of new water, but it will take vast tracts of Delta farm land out of production under the guise of “habitat restoration” in order to irrigate drainage-impaired soil owned by corporate mega-growers on the west side of the San Joaquin Valley.
The tunnel plan will also hasten the extinction of Sacramento River Chinook salmon, Central Valley steelhead, Delta and longfin smelt, green sturgeon and other fish species, as well as imperil the salmon and steelhead populations on the Klamath and Trinity rivers. The peripheral tunnels will be good for agribusiness, water privateers, oil companies and the 1 percent, but will be bad for the fish, wildlife, people and environment of California and the public trust.
The Delta smelt may already be extinct in the wild!
In fact, the endangered Delta smelt, once the most abundant fish in the entire Bay Delta Estuary, may already be extinct, according to UC Davis fish biologist and author Peter Moyle, as quoted on Capital Public Radio.
“Prepare for the extinction of the Delta Smelt in the wild,” Moyle told a group of scientists with the Delta Stewardship Council.
According to Capital Public Radio:
“He says the latest state trawl survey found very few fish in areas of the Sacramento-San Joaquin Delta where smelt normally gather.
‘That trawl survey came up with just six smelt, four females and two males,’ says Moyle. “Normally because they can target smelt, they would have gotten several hundred.’
Moyle says the population of Delta smelt has been declining for the last 30 years but the drought may have pushed the species to the point of no return. If the smelt is officially declared extinct, which could take several years, the declaration could change how water is managed in California.
‘All these biological opinions on Delta smelt that have restricted some of the pumping will have to be changed,’ says Moyle.
But Moyle says pumping water from the Delta to Central and Southern California could still be restricted at certain times because of all the other threatened fish populations.”
The Delta smelt, an indicator species that demonstrates the health of the Sacramento-San Joaquin River Delta, reached a new record low population level in 2014, according to the California Department of Fish and Wildlife’s fall midwater trawl survey that was released in January.
Department staff found a total of only eight smelt at a total of 100 sites sampled each month from September through December
The smelt is considered an indicator species because the 2.0 to 2.8 inch long fish is endemic to the estuary and spends all of its life in the Delta.
The California Department of Fish and Wildlife (CDFW) has conducted the Fall Midwater Trawl Survey (FMWT) to index the fall abundance of pelagic (open water) fish, including Delta smelt, striped bass, longfin smelt, threadfin shad and American shad, nearly annually since 1967. The index of each species is a number that indicates a relative population abundance.
Watch Nestle’s CEO declare water “food that should be privatized, and not a human right”:
: « 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 »