Velkommen, Gjest. Vennligst logg inn eller registrer deg.
Har du ikke mottatt e-post for aktivering ?
mandag 23. oktober 2017, kl. 13:47
Hovedside Hjelp Søk Logg inn Registrer

Vannbevegelsen  |  Nyeste innlegg
Sider: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

 1 
 på: fredag 25. august 2017, kl. 08:32 
Startet av cwl - Nyeste innlegg av cwl
Her er en tråd fra Vårt Land om "vannpolitikk" og et par kommentarer i sakens anledning :

 http://www.verdidebatt.no/innlegg/11695374-vannet-ditt-er-ogsa-politikk?side=1#svar-11695501
 
cwl

 2 
 på: lørdag 22. april 2017, kl. 13:20 
Startet av Trude - Nyeste innlegg av Trude
Statnetts Englandskabel – bør den bygges?

Av Hogne Hongset, energientusiast

Riksrevisjonen har gitt Statnett hard kritikk for mangler ved analyser av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, med direkte henvisning til Statnetts kabelprosjekt til Storbritannia. Rapporten skal behandles i Stortinget i mai.

Vi kan eksportere energi som råvare, eller vi kan bruke den i verdiskapende prosesser. Et enkelt eksempel: Den energien Elkem bruker på ett år kunne kraftselskapene solgt til utlandet. Det ville gitt en milliard kroner. Basert på denne energien genererer Elkem en verdiskaping på åtte milliarder kroner, samtidig som dette gir 1500 direkte arbeidsplasser her i landet. I tillegg kjøper Elkem varer og tjenester i Norge for tre milliarder kroner, noe som også genererer et stort antall arbeidsplasser.

Norge har allerede mer enn nok utvekslingskapasitet mot utlandet for å ha full forsyningssikkerhet, og for eksport av overskuddskraft. Flere kabler gir ikke mer kraft å eksportere, men flere kabler vil drive strømprisene her i landet opp. De kablene vi allerede har, har tatt strømprisen opp til nivået på kontinentet. Nå ønsker bransjen kabler til Storbritannia, der prisen til vanlig er skyhøyt over prisen i Norge. Det er ikke overraskende at kraftbransjen ønsker det britiske prisnivået importert til Norge, for det er her i landet bransjen selger 95% av strømmen som produseres.

Med Venstres hjelp har regjeringen Solberg fått gjennom i Stortinget at kraftselskapene også skal kunne bygge egne kabler ut av landet. Ikke overraskende er den første private kabelen planlagt til nettopp Storbritannia.

Men først i løypa ligger Statnetts kabel. Prosjektet fikk konsesjon av Solberg-regjeringen i 2014. Kabelen skal ikke legges før i 2018, men noe forberedende arbeid er gjort. Dette arbeidet bør defineres som et minnesmerke over feilslått energipolitikk. For det er fullt mulig å vurdere dette prosjektet på nytt, gitt at det er politiske vilje til det. Riksrevisjonen har i en fersk rapport gitt Statnett generell og hard kritikk for svake samfunnsøkonomiske analyser, med direkte henvisning til Englandskabelen. Statnett kritiseres også for mangelfull informasjon til offentligheten.

Olje-og energiminister Terje Søviknes har ikke overraskende avvist en slik ny vurdering. Til Arbeiderpartiets landsmøte har fire fylkespartier spilt inn krav om stopp i bygging av flere kabler ut av landet, og landsmøtet skal ta standpunkt til et konkret forslag om å kreve lønnsomheten i Statnetts prosjekt gjennomgått på nytt.
Framsynte politikere sikret for over hundre år siden at vannkraften ble et felleseie for det norske folk, gjennom konsesjonslover og tilbakefall. Denne politikken utfordres nå av den sittende Solberg-regjeringen. Dels gjennoms Høyres forslag om å delprivatisere Statkraft, dels gjennom uhemmet bygging av nye kabler til utlandet.

Stigende strømpriser vil selvsagt merkes best i bransjer som har energi som en sentral innsatsfaktor i produksjonen. Metallindustrien er et kjent eksempel, den kan komme til å bli slått ut i Norge. Men det er mange andre bransjer som også vil merke stigende energipriser, med tilhørende svekkelse av konkurransekraften.

Et mindre påaktet forhold er energiprisenes betydning i offentlig sektor. Alle betaler strømregninger, - barnehager, skoler, sykehjem og sykehus, kulturbygg og idrettshaller, all offentlig virksomhet har store energikostnader. Når strømprisene stiger, må alle kutte andre kostnader. Et sykehjem kan redusere tilbudet om fysioterapi, et sykehus kan vente med investeringer i nytt utstyr. En skole kan droppe vikar når noen er syke. Dette vil likevel ikke være nok. Økende strømpriser vil slå direkte inn på lønnsdannelsen i all offentlig virksomhet, på samme måte som de også påvirker lønnsevnen i privat næringsliv.

Økende strømpriser slår inn for absolutt alle, og de treffer dobbelt. De treffer privatøkonomien direkte, gjennom strømregningen. Så treffes alle også indirekte, når økende strømpriser slår inn i alle bedrifter og i all offentlig virksomhet. Lønnsnivået kommer under press, og arbeidsplasser vil forsvinne.

For tiden styres energipolitikken i alt for stor grad av en kraftbransje som har rene kommersielle egeninteresser. Hvis legemiddelindustrien hadde prøvd å få en tilsvarende kontroll over helsepolitikken, ville alle ha reagert. At svært mye av kraftproduksjonen i Norge er eid av det offentlige, gjør det ikke rimelig at bransjen skal få drive strømprisene opp til nivået i de landene rundt oss som har de høyeste prisene. Det spiller liten rolle for en minstepensjonist eller en bedrift på lønnsomhetsgrensen, eller et sykehjem, om kraftselskapet som sender strømregningen eies av en kommune, av Statkraft eller av et canadisk pensjonsfond. Regningen svir akkurat like mye.

Kan så Statnetts kabel til Storbritannia stoppes, hvis samfunnsøkonomien er feilvurdert? Selvsagt kan den det.
Det er ikke et økonomisk, teknisk eller juridisk spørsmål, - det er en politisk sak!




Du støtter arbeidet vårt ved å melde deg inn i Vannbevegelsen.
Medlemskontingenten betales til konto 1254.05.18244.

kr.    250 for vanlig medlemskap, gratis for 
               familiemedlemmer
kr.    100 for studenter og andre med dårlig råd
kr. 1.500 for organisasjoner og bedrifter

Husk å oppgi e-postadresse! Vi har ikke økonomi til å sende informasjon i posten.



 3 
 på: fredag 21. april 2017, kl. 15:57 
Startet av Trude - Nyeste innlegg av Trude
VI EIER KRAFTVERKENE

av
Ottar Brox


En skal ikke spekulere lenge på private småproblemer før en risikerer å oppdage at de kan være skapt av store, kollektive samfunnsproblemer.

Et eksempel: Vi kjøpte for noen år siden et eldre hus – med oljefyr fra 1928. Den må sjølsagt bort. Fyrkjelen og olja må erstattes av noe som skader miljøet mindre.
Vi lurer på å skaffe oss en moderne elektrokjele, slik at vi kan bruke de gamle og gode radiatorene i huset – med energi fra el-nettet. Det kan en til og med få støtte til.

Men nå leser jeg denne avisen  grundig hver morgen, og særlig det som min gamle arbeidskamerat Odd Handegård skriver om kraftkabler til Europa. Vi vil gjennom slike kabler bli en del av fellesmarkedet for strøm – og risikerer å få tyske strømpriser her i dette kalde landet.


Dyre tabber?
I så tilfelle vil det være en kjempetabbe å satse på elektrisk oppvarming. Og om Handegårds innsikter blir forstått av mange, kan vi kanskje snart risikere å få et bystyre som lar folk beholde oljefyrene sine. Vi veit jo alle hvordan effekten på private lommebøker kan forpurre tiltak som er nødvendige for at verden skal bli bedre.

Men denne risikoen burde gjøre oss mer opptatt av et annet viktig fellesskapsproblem: Hvem har i dag eier-inntekter av kraftverkene, som hvert sekund til evig tid skaper svært store verdier? Og hvordan fastsettes de prisene som vi eiere må betale for vårt eget produkt?


Dugnad
La oss ta utgangspunkt i norsk kraftverkshistorie, lokal versjon:
Folk i Torsken kommune på Senja var på 1930-tallet lei av sølet med parafinlamper, og det ble oppnevnt et kraftverkstyre som skulle sette i gang utbygging av Osterfossen. De søkte lån i Kommunalbanken, men fikk det bare om de kunne garantere mange nok abonnenter, slik at styremedlemmene måtte gå fra hus til hus med lister. Alle abonnentene måtte også stille med spett og spade og arbeide nesten gratis i 20 dager.
Arbeidet kom i gang i juni 1936, og dugnaden gikk så greit at vi kunne slå på lyset alt før jul det året. (Berg og Torsken Bygdebok, bd. II, s. 431.)

Slik ble fedrelandet elektrifisert, selv om stat og fylker ofte gjorde de jobbene som fiskeskippere og bygdelærere på kommunalt nivå måtte påta seg på Senja. Likevel må det gå an å kalle elektrifiseringa av Norge et kollektivt, folkelig prosjekt, selv om våre skattepenger har betydd mer enn våre dugnadsbidrag med spett og spade. Det er altså det norske folket som i fellesskap må være eiere av den norske strømforsyninga.

Som i tilfellet med Torsken Kommunale Kraftverk, må det være eiernes, altså brukernes demokratiske organer som bestemmer strømprisen – altså hvor mye som må kreves inn fra eierne/abonnentene for å vedlikeholde, nedskrive og fornye anleggene.


Er det slik nå?
 Det har vi eiere ufullstendig kunnskap om. Derfor kan vi ta feil, men vi har inntrykk av at det er konstruert en slags halvprivatiserte eierorganisasjoner med godt betalte direktører og generøst honorerte styremedlemmer som «konkurrerer» om sine eiere (oss) som «kunder». Vi må regne med at norsk elektrisitet blir helprivatisert om investorpartiene kommer til makta for alvor.

Det som skjer i vasskraftsektoren er karakteristisk for forfallet i «den norske modellen». Noen tilegner seg systematisk stadig større deler av dette folkets kollektive eiendom. Skal kraftverkene gå den samme veien som våre felles fiskestammer?


Et alternativ
Et parti som jeg stemmer på, gikk til valg på et forslag om el-kraftreformer som kunne sikre alle eierne av Det Norske Kraftverket, altså alle hushold i dette landet, nok rimelig kraft til at det ikke ble dyrere for oss enn for mellom-europeere å holde ei 100 kvadratmeters leilighet varm. Brukte en mer, måtte overforbruket betales med tyske priser, og om vi kunne bruke mindre, ville vi bli honorert for det. Alle som vil, bør kunne se at dette ville være et middel ikke bare mot overforbruk og utplyndring av oss alle, men også mot ulikhet – som alle partiene sier at de er imot.
Men det løfterike forslaget er visst bare blitt seriøst fremmet i interne parti-møter.















Du støtter arbeidet vårt ved å melde deg inn i Vannbevegelsen.
Medlemskontingenten betales til konto 1254.05.18244.

kr.    250 for vanlig medlemskap, gratis for  
               familiemedlemmer
kr.    100 for studenter og andre med dårlig råd
kr. 1.500 for organisasjoner og bedrifter

Husk å oppgi e-postadresse! Vi har ikke økonomi til å sende informasjon i posten.

 4 
 på: onsdag 22. mars 2017, kl. 17:38 
Startet av Trude - Nyeste innlegg av Trude
Vi har ingen tid å kaste bort!

Hvem har ansvar for at vi taper kampen mot EØS-avtalen og hva må gjøres?

Av Olav Boye

Den Europeiske Union (EU) og EØS-avtalen er to sider av samme sak og kan ikke skilles i dagens situasjon. Foran folkeavstemningen i 1994 ble EØS-avtalen presentert som et kompromiss. EU-tilhengerne så på avtalen som et skritt mot full deltakelse i EUs føderale utvikling, mens noen i motstandernes rekker så avtalen som en permanent tilknytning til EU, som dermed svekket argumentet for full norsk EU-deltakelse.

Dagens EØS-avtalen med tretten tusen rettsakter, direktiver, forordninger og dommer, Schengen-avtalen og om lag tjue andre avtaler med EU, inkludert det militære samarbeidet, gjør at Norge er mer involvert i EUs politikk i dag, enn det som ble avvist i folkeavstemninga i 1994. Storbritannia har ikke Schengen-avtalen og Danmark har sine fire forbehold fra 1992, og er blant annet ikke med i det militære samarbeidet.
Nei til EU har tapt alle kampsakene de siste tjuefem årene.

Nei til EU har utredet alternativer til EØS-avtalen. Nei til EU har vedtatt at de krever at EØS-avtalen blir sagt opp og erstattet med en handelsavtale. Det blir hevdet at handelsavtalen mellom Norge og EEC fra 1973 til 1994, var en bra sak for Norge.
Finn Gustavsen påpekte noen år etter folkeavstemninga i 1972, at vi vant folkeavstemninga, men har tapt hver dag etterpå. Norske regjeringer tok inn EUs regelverk i full forakt for folkeviljen og i 1988 sendte statsminister Gro Harlem Brundtland et rundskriv til alle departementer at nå skal alle nye norske lover og forskrifter harmoniseres med EUs rettsakter.
Det var seks år før EØS-avtalen ble undertegnet og godkjent av flertallet i Stortinget.

Alternativet til dagens EØS-avtalen kan ikke være en ny handelsavtale
Det må ryddes opp i de øvrige avtalene og ikke minst regjeringenes tilpasning til EUs regelverk, enten det er påtvunget eller ikke. Hvis det blir aktuelt har vi to alternativer til regjering som skal føre forhandlingene med EU.
Det er ingen grunn til å ha tillit hverken til Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre. De er begge erklærte føderalister og markedsliberalister, og vil ikke forhandle fram en handelsavtale som vil føre til at vi slipper ut av EUs jerngrep og gjenvinner folkestyret på alle nivåer. Meldingene fra EU til Storbritannia er at de må akseptere EUs fire friheter, fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft og ikke minst EUs konkurranseregler, for å få en handelsavtale med EU. Det er ingen grunn til å tro at EU vil akseptere at Norge kan få en annen avtale enn Storbritannia.

Norges alternativ til EØS-avtalen og de andre avtalene med EU, må være en total avvisning av imperiebyggerne i Brussel og EUs som politisk system. Vårt alternativ må være å forhandle fram eventuelle solidariske handelsavtaler med de respektive europeiske statene for å unngå EU. Dermed er Norge i forkant av et sannsynlig sammenbrudd av det føderale og markedsliberalistiske EU. Storbritannia har startet forhandlinger for å forbedre sine handelsavtaler med landene i Commonwealth og avventer sitt forhold til de europeiske statene, som fortsatt vil være styrt fra Brussel.

Norges avtaler om levering av gass til Storbritannia, Tyskland og Nederland er basert på tosidige avtaler, men det er EUs uakseptable regler som ligger til grunn. Det betyr at Norge taper noen milliarder kroner hvert år, fordi EU ikke aksepterte Norges gassforhandlingsutvalg.

Nei til EU, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, sier de er for oppsigelse av EØS-avtalen og at den skal erstattes med en ny handelsavtale med EU. Men de har liten troverdighet på grunn av sine handlinger. SP og SV satt åtte år i regjering med Arbeiderpartiet, med basis i Soria Moria-erklæringen som akseptert EØS-avtalen og dermed alle rettsaktene fra EU. De to partiene fikk riktig nok stemme imot noen direktiver, men Arbeiderpartiet hadde flertall og kontrollerte at EUs regler ble påtvunget oss. Her var det ikke handlingsrom eller mulighet for reservasjon. Nei til EU har gjort vedtak om oppsigelse av EØS-avtalen, men tusenvis av medlemmer og tillitsvalgte på alle nivåer forsvarer allikevel EØS-avtalen og påstår feilaktig at avtalen er en uvesentlig og liten del av EUs politikk.    

Det er mer enn sytti prosent som sier nei til norsk medlemskap i EU.
Det ville vært enda flere hvis spørsmål forholdt seg til EUs føderale utvikling og ikke til et medlemskap som er gått ut på dato. Fra 1. desember 2009 trådde den såkalte Lisboa-traktaten i kraft, som i realiteten er den avviste føderale grunnloven for EU. EU er derfor ikke lenger en medlemsorganisasjon, men en føderal statsdannelse under oppbygging. Både i Brussel og her hjemme tåkelegger man den politiske virkeligheten, fordi en vet at i alle EU-statene er det solid flertall mot den føderale utviklinga.
Nei til EU har dessverre vist liten interesse for å sette det føderale EU på dagsorden.

Det er ulogisk at det er solid flertall mot norsk deltakelse i EU, mens det er flertall for EØS-avtalen. Det har sin forklaring i at de to såkalte nei-partiene og Nei til EU, ikke har noen troverdighet når de krever oppsigelse av EØS-avtalen. Når Nei til EU aksepterer at tilhengere av den markedsliberalistiske EØS-avtalen, har tillitsverv i det som skulle være den fremste kamporganisasjonen mot EUs føderalisme og markedsliberalisme, er det ikke underlig at folk flest ser på EØS-avtalen som et akseptabelt kompromiss.
Nei til EU, SP og SV har derfor hovedansvaret for at vi så langt har tapt kampen mot EØS-avtalen.

Når Kristen Nygaard var leder i Nei til EU, ble det bygd opp et europeisk nettverk i kampen mot EU – TEAM. Det er stor motstand mot EUs føderale utvikling i alle EU-statene, men ingen felles kamporganisasjon i Europa.
Nei til EU er i dag en mislykket forsvarsorganisasjon mot norsk deltakelse i, og påvirkning fra, EU. En ny strategi må være en offensiv kamp mot EU som politisk system, i allianse med den politiske venstresiden og fagbevegelsen i EU. EUs imperialistiske politikk i samarbeid med USA og terrororganisasjonen NATO må synliggjøres og nedkjempes. Alternativet til dagens EU må være et solidarisk samarbeid mellom sjølstendige, demokratiske stater.

Det er mange bevisste motstandere av EU, den føderale utviklinga, markeds-liberalisme og angrepene på velferd og faglige rettigheter i fagbevegelsen.

På grunn av sviket i Nei til EU, SP og SV, er det også mange som er i tvil om vi skal ta kampen mot EØS-avtalen. Det var utrolig at landsmøtet i Fellesforbundet enstemmig gikk inn for EØS-avtalen, sjøl om de enda engang krevde en del forbehold. I realiteten sa landsmøtet i Fellesforbundet et solid ja til at det ikke finnes alternativer til markedsliberalismen og globaliseringa. Her er de på linje med Margaret Thatchers tese om: There Is No Alternative – TINA.

LO har avvist EUs forslag om en minstelønn i Europa, samtidig er de for en allmenngjøringsordning, som sikrer en minstelønn til ikke-organiserte. Det er en særdeles dårlig strategi for å bygge en solid fagbevegelse basert på frivillig medlemskap og kollektive avtaler og arbeidsrett. Det er sterkt beklagelig at verken fagbevegelsen i EU eller i Norge, har forstått at EUs agenda er på linje med storselskapenes og lobbyorganisasjonens dagsorden. En svekket fagbevegelse er en forutsetning for større profitt og politisk makt til våre motkrefter. De hevder at det blir ikke noe fart på europeisk næringsliv før vi har samme lønns- og arbeidsvilkår som i Asia. Har fagbevegelsen akseptert det?

Eliten i norsk fagbevegelse
Om noen uker er det LO-kongress, og vårt forhold til EØS-avtalen står på dagsordenen enda en gang. Det er liten grunn til å tro at flertallet av eliten i norsk fagbevegelse vil kreve oppsigelse av EØS-avtalen og satse på en tvilsom handelsavtale, en avtale som høyst sannsynlig ikke vil endre på noe som helst. En må fastslå at fagbevegelsen i Norge, som i EU, ikke har noen strategi for å ta knekken på våre motkrefter, - de flernasjonale selskapene, de globale finansinstitusjonene, de samkjørte markedspartiene fra sosialister, sosialdemokrater, de grønne, til liberale og konservative og deres mektige lobbyorganisasjoner, med ubegrensede midler til å svekke eller helst knuse de faglige organisasjonene.    

Når skal Nei til EU og de to såkalte nei-partiene ta et oppgjør i egne rekker og opparbeide seg tillit i kampen mot EU, EØS-avtalen, markedsliberalismen, sosial dumping og det kriminelle arbeidslivet?
Det foreligger utredninger som fastslår at Norge vil få solgt sine varer og tjenester uten en EØS-avtale. Vi må få politisk lederskap som er villig til å ta i bruk våre fortrinn. EU-statene trenger for eksempel norsk gass i tillegg til de usikre leveransene fra Russland, Midtøsten og Nord-Afrika. Bare på dette området har norske myndigheter en solid plattform i forhandlingene, hvis de er villige til å ta opp kampen mot EU. Ingen av dagens to regjeringsalternativer vil endre sine markedsliberalistiske standpunkter og ta opp kampen til det best for velferd, arbeid og nedrustning i Europa. Her er det stort behov for opprydding og endringer i venstresiden og fagbevegelsens lederskap.

Mine faglige og politiske kamerater i Europa ser til utenforlandet Norge, som med en solid økonomisk ryggrad kan gå i spissen i kampen mot EU og kunne lykkes, som motivering for andre.
Det er en utfordring for de som skal på LO-kongressen og som i dag ikke stoler på egne krefter og egen strategi.
Det er en utfordring for de som mener de tilhører den politiske venstresiden. De må ta standpunkt og gå til valg på kampen mot EU, EØS-avtalen og høyrekreftene.
For mange av oss er et sosialistisk og demokratisk samfunn alternativet til EU og dagens uakseptable situasjon.

Det må bety sosialisering av bank og finansinstitusjoner, avprivatisering av alle offentlige oppgaver, - inkludert helse- og sosialtjenester, undervisning på alle nivåer, vann- og energiforsyning, kollektiv transport, inkludert jernbanedriften.
Det betyr gjenvinning av folkestyre på alle nivåer og at norske lover skal vedtas av Stortinget i henhold til den norske grunnloven. Det er forutsetningen for å skape en velferdsstat for alle, og at partiene kan gå til valg på sine programmer uten å forholde seg til EU, EØS-avtalen, kontrollorganet ESA og EU-domstolen.

Det er viktig at de fagorganiserte og de som sogner til den politiske venstresiden har en klar analyse av de globale maktforholdene. USA og EU benytter terrororganisasjonen NATO, til angrep på stater som ikke aksepterer deres verdensorden. Norge er med for fullt i dette imperialistiske prosjektet og stiller kapital og militære til rådighet for angrep på Afghanistan, Irak, Syria og – verst av alt – vår terrorbombing av Libya. Det globale NATO har planene klare for angrep på Russland, Kina, Iran og Nord-Korea. Det vil få katastrofale følger for verdenssamfunnet og må stoppes av en politisk våken opinion i vår del av verden. Det er en klar sammenheng i vår akseptering av EUs politikk og våre krigsforbrytelser i NATOs navn.
Kan vi få LO-kongressen til å forstå den sammenhengen?  

Kom ikke og fortell oss at vi må ha ytterligere utredninger, alternativer, nye debatter og folkeavstemninger. Nå er det de politiske partiene som må ta ansvar og legge fram sine alternativer og få disse vurdert av velgerne – ut fra hva som er best for det store flertallet – ikke en økonomisk elite, som i årevis har misbrukt sin makt. Vi må rett og slett lære oss å ta politisk ansvar og ha tillit til at vårt partivalg vil være det rette til å gjeninnføre folkestyre på alle plan, ikke minst i Stortinget.

Det vi trenger nå er politisk lederskap på venstresiden og politisk handling etter en strategi som vil endre samfunnet til det beste for det store flertallet.

Det første skritt i en slik strategi er å få sagt opp EØS-avtalen og ryddet unna vår tilknytning til det føderale og markedsliberale EU. Det er en forutsetning for å skape nytt folkestyre og politisk handling til det beste for fellesskapet. Er det mulig å få flertall for å komme seg ut av NATO, vil det være glimrende og avgjørende for vår framtid. Den frustrasjonen vi opplever i fagbevegelsen og den politiske venstresiden, må erstattes med politisk bevissthet og vilje til handling.
Det er det bare oss sjøl som kan skape – og vi har ingen tid å kaste bort.



Du støtter arbeidet vårt ved å melde deg inn i Vannbevegelsen.
Medlemskontingenten betales til konto 1254.05.18244.

kr.    250 for vanlig medlemskap, gratis for  
               familiemedlemmer
kr.    100 for studenter og andre med dårlig råd
kr. 1.500 for organisasjoner og bedrifter

Husk å oppgi e-postadresse! Vi har ikke økonomi til å sende informasjon i posten.



VANNBEVEGELSEN
Buerstranda 6
3234 Sandefjord


 5 
 på: tirsdag 21. mars 2017, kl. 13:44 
Startet av Trude - Nyeste innlegg av Trude
Ny jobb for ESA: å hevde Norges interesser i energiunionen til EU!

Hva gjør vi med ACER?

Av Dag Seierstad

Norge er et energirikt land med stor produksjon både av fornybar og fossil energi. Med de energi- og klimautfordringene Europa og hele kloden står overfor, kunne Norge vært et foregangsland både energipolitisk og klimapolitisk. I stedet har regjeringene våre stått for en perspektivløs tilpasning til EUs energi- og klimapolitikk.

EU har i mange år brukt store ord om hvilken energiunion som skal utvikles. Det siste store prosjektet, den såkalte «tredje energimarkedspakka», ble vedtatt midt i verste krisa i 2009.  Den omfatter en serie med forordninger og direktiv som etter EU sine planer skal inn i EØS-avtalen.

Pakka handler om energieffektivisering, bygningsenergi, fornybar energi og regelverket for el-markedet, risikoberedskap og energisikkerhet, grensekryssende krafthandel og om hvordan EU skal koble sammen de nasjonale energimyndighetene til en effektiv overnasjonal styring av energiunionen. Til sammen dreier det seg om over ett tusen sider med nytt regelverk, og det aller meste er såkalt «EØS-relevant». EU vil ha det inn i EØS-avtalen

Kjernen i denne energipakka er et nytt styringssystem for det som skal bli EUs energiunion. Fra 2021 skal medlemsstatene sende inn årlige energiplaner som EU-kommisjonen skal godkjenne – eller kreve endringer i.

Norge skal inn i dette virvaret av nødvendig teknisk samarbeid for et land som ikke bare er et utaforland politisk, men samtidig en storprodusent av energi både av vannkraft, olje og gass. Ett av problemene er at vi i mange sammenhenger har – eller burde ha - helt andre energipolitiske interesser enn store EU-land som Tyskland, Frankrike og Polen.

Skiftende regjeringer har vært i årelange forhandlinger med EU om hvordan denne pakka av energiregler skal tas inn i EØS-avtalen. Vanskeligst har det vært å bli enige om hvordan Norge skal forholde seg til ACER, det EU-byrået som knytter sammen de nasjonale reguleringsmyndighetene innen energisektoren.

Mye av virksomheten til dette byrået dreier seg om teknisk samarbeid som ikke har overnasjonal
karakter. Mange vedtak dreier seg om ikke-bindende anbefalinger, men i noen viktige sammenhenger kan ACER fatte vedtak som binder statene. Det kan blant annet dreie seg om oppbyggingen av infrastruktur som krysser grenser og om det som så vakkert kalles «prosjekter av felles interesse».

Hvis deltakerne i et slikt felles prosjekt ikke blir enige om hvordan utgiftene skal fordeles, kan ACER bestemme hvem som skal betale hvor mye. Det kan f.eks. bety at ACER kan pålegge oss å betale for kraftkabler fra Norge til andre land.

På vassdragsområdet er tilbudet at NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) deltar i virksomheten til ACER på vegne av Norge, men uten stemmerett.

Vi tilbys samme opplegg som Stortingsflertallet godtok når det gjaldt koblinga til EUs finanstilsyn: Det overlates til ESA, overvåkingsorganet for EØS-avtalen, å fatte vedtak som gjelder Norge, Island og Liechtenstein. Det skrives uttrykkelig at ESA da skal vedta det som ACER har sendt over som forslag.

Regjeringen argumenterer for at dette ikke innebærer noen overføring av myndighet fra Norge til EU.
Den trøster seg -  eller oss andre – med at «ACER og ESA skal samarbeide tett i utarbeidelsen av vedtak, uttalelser og henstillinger». Tro det, når det står 27 land bak ACER, og når ESA til nå aldri har hatt noen annen oppgave enn å passe på at EUs regelverk overholdes i Norge.

Vi får også vite det utrolige at NVE kan slippe til «med sine synspunkter» og «kan be ESA om å vurdere vedtaket på nytt. ESA skal da videresende denne anmodningen til ACER, som skal overveie å utarbeide et nytt utkast.»

Forsker ved Fridtjof Nansens institutt, Torbjørg Jevnaker, skrev i 2014 om det regelverket som skulle sikre at energi kan flyte fritt over grensene: «Disse reglene vil gjelde også i Norge, men i mangel av stemmerett må norske myndigheter bringe overbevisende tekniske argumenter til bordet om norske interesser skal ivaretas.»

I juni 2011 var lovavdelingen i Justisdepartementet i tvil om et slikt opplegg innebar avståelse av suverenitet. Nå er tvilen borte fordi ACER bare skal fatte vedtak retta mot nasjonale myndigheter og ikke mot private instanser som f.eks. et energiselskap.

Lovavdelingen konkluderer friskt med at overføring av myndighet til ESA «kan skje med Stortingets samtykke etter Grunnlovens § 26». Det vil si med simpelt flertall.

For den som ikke har gått seg vill i tusen sider med lovtekst, kan det være vanskelig å forstå at suverenitet ikke er avstått fra Norge til EU hvis norske myndigheter må overlate avgjørelsesretten til EU-organ som ACER.

Regjeringen legger opp til at Norge skal godta dette opplegget som EU-kommisjonen dikterer. Det er det ingen grunn til. Det minste som må kreves, er at alt som innebærer overføring av myndighet, må behandles av Stortinget i henhold til Grunnlovens §115, altså med krav om ¾ flertall.

Stortinget praktiserte dessverre i mange år å overføre suverenitet med vanlig flertall i henhold til Grunnlovens § 26.2 når den aktuelle suverenitetsavståelsen angivelig var «lite inngripende». Dette er en lite prinsipiell framgangsmåte som det bør det bli slutt på.

En suverenitetsavståelse på et så sentralt område som energi kan i alle fall knapt anses som «lite inngripende». EU-kommisjonens vyer om hva ACER etter hvert kan komme til å stelle med, blir i hvert fall inngripende så det rekker.

Ut fra et slikt perspektiv bør en helt annen framgangsmåte velges fra norsk side. Det bør forhandles fram unntak i EØS for de overnasjonale elementene i energipakka som EU-statene bindes av. Det ville være å ta på alvor den grunnleggende forskjellen det bør være mellom det overstatlige samarbeidet i EU og det mellomfolkelige samarbeidet i EØS.

 Artikkelen sto på trykk i Klassekampen 18. mars 2017.






Du støtter arbeidet vårt ved å melde deg inn i Vannbevegelsen.
Medlemskontingenten betales til konto 1254.05.18244.

kr.    250 for vanlig medlemskap, gratis for 
               familiemedlemmer
kr.    100 for studenter og andre med dårlig råd
kr. 1.500 for organisasjoner og bedrifter

Husk å oppgi e-postadresse! Vi har ikke økonomi til å sende informasjon i posten.





 6 
 på: fredag 18. november 2016, kl. 15:59 
Startet av Trude - Nyeste innlegg av Trude
Siden mistro til overvåking med «smartmålere» ikke er fritaksgrunn, bringer vi her en annen mulighet.


Slik får du fritak for "smartmåler"

Med "smartmålerne" er vi i lovs form pålagt
å bli eksponert for økt helserisiko

Av Einar Flydal

Denne teksten ble først publisert på http://einarflydal.com den 14.10.2016

"Smartmålerne" installeres nå i tusentall i Norge. Men en "smartmåler" er dumt å ha i huset. At folk blir syke av dem er godt dokumentert. Det tar bare så lang tid før forståelsen av skadevirkningene trenger inn i næringen, i forvaltningen og i helsesektoren. Du bidrar til at kunnskapen når litt fortere fram ved å søke om fritak fra "smartmåler". I tillegg har du godt av det selv.

"Smartmålere" (AMS - Automatisk MålerSystem) sender trådløst på måter vi vet er skadelige, og folk blir syke av dem: Kloden rundt rapporteres det om folk som blir syke eller føler ubehag etter at "smartmålere" ble installert. Det finnes en god del anekdotisk stoff og YouTube-videoer som forskere kan trekke på skulderen av, men også forskningsresultater som rapporterer en rekke nye plager - søvnløshet, hodepine, tinnitus, utmattethet, vansker med å tenke, dysestesi (unormale følelser i huden) og omtåkethet (Lamech 2014). Etter installasjonen blir det også langt flere som oppfatter seg som el-overfølsomme (Conrad 2013). Dette burde ikke forbause, for mange fagfolk visste på forhånd at disse og mange andre helseskader var å frykte, fordi man lenge har sett at biosystemer ikke tåler slik stråling.

Målerne sender mikrobølget, kraftig modulert stråling i form av "partikkel-skurer". Slike skurer inneholder lavfrekvent stråling i tillegg. WHOs kreftinstitutt IARC har klassifisert begge disse frekvensområdene som mulig kreftfremkallende (klasse 2B) (IARC 2002, IARC 2011), og mange forskere mener de burde klassifiseres strengere. Også Europarådet (2011) er kommet med sterke advarsler og har oppfordret til rask reduksjon av slik eksponering i stedet for en økning, som vi nå får. Innføring av "smartmålere" er altså et stort skritt i feil retning.

Forståelsen av hvorfor mange blir syke, blir stadig bedre. Det har jeg omtalt i andre bloggposter. Både fagfolk og lekfolk er forbannet og fortvilet over situasjonen og holder massemøter, foredrag om teknologien, og gir intervjuer. For med "smartmålerne" er vi i lovs form pålagt å bli eksponert for økt helserisiko. Også om natta når cellene reparerer dagens DNA-skader.

Både vårt embetsverk og våre politikere fra EU-nivå og nedover har åpenbart sviktet: man har falt for noen enkle visjoner om hvordan samfunnet skulle bli grønnere av å innføre teknologier som lager et effektivt konkurransemarked i den monopolistiske strømsektoren ved å "legge et lag av Internett på toppen". Men dette er en annen historie jeg alt har fortalt i en tidligere bloggpost og i foredrag.

Med ganske enkle tekniske grep kunne måleravlesningen skjedd over fastnett. Lyse energi tilbyr dette. Men visjonen om trådløs kommunikasjon med alle tingene i husstanden, er fortsatt den samme. Slik utvikles nå hjemme-delen av Tingenes Internett, og kampen står om hvilke bokser og hvem som skal få kontrollen over tingene: TV-boksen, "smartmåleren", mobilnettoperatøren, eller PC-en. Eller de nye tjenesteleverandørene som lager app-ene som vil bli brukt, uansett hvilke bokser som vinner. Dette nye, frie vekstmarkedet kommer til å være kaotisk ganske lenge. Og aktørene vil komme og gå. Her i huset har vi bestemt oss for ikke å være en arena for den kampen - også fordi den er trådløs.

Denne beskrivelsen av søknadsprosessen og dokumentene du trenger erstatter min mye leste bloggpost fra november 2015: "Lær din lege noe nytt! Det er tid for legeattest på helseplager fra “smarte” målere!" Men der står det mer bakgrunnsstoff.

Er helse din fritaksbegrunnelse?
Dokument 1. Skrivet fra NVE, slår fast at kravet til fritak er at "smartmåleren" vil være til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbrukeren, og at ulempen først og fremst skal forstås i helsemessig forstand.
En venn av meg driver gårdsturisme i fjellheimen med kunder som søker ren natur og et "strålefritt miljø". Dersom han får installert "smartmåler" på gården, må han forvente lavere inntekter. En annen bekjent som bor i rekkehus, vil få angst og skyldfølelse fordi hun kommer til å plage sin el-overfølsomme nabo og påføre den andre naboen økt helserisiko. En tredje ønsker ikke selv å få økt sannsynlighet for diverse helseplager - og har samlet forskningsartikler i stabler som viser at helserisikoen ikke kan avskrives med lettvinte påstander om hvor svak strålingen er i forhold til grenseverdiene. Disse eksemplene handler om påregnelige, det vil si vesentlige og dokumenterbare ulemper for sluttbrukeren, og bortsett fra det første er de ulemper i helsemessig forstand. De må derfor være fritaksgrunner. Det er ikke stilt krav om el-overfølsomhet. Hvis du bare har andre grunner enn helsemessige, må du selvsagt begrunne på annen måte hvordan en "smartmåler" vil være til vesentlig og dokumenterbar ulempe for deg og din husstand. Du kan i så fall hoppe til punkt 9 i teksten.

Du må søke om fritak
Det har ingen hensikt å diskutere saken med kraftselskapet før du søker. Kraftselskapet vil gjerne fortelle deg at "målerne er helt ufarlige, ettersom strålingen er langt svakere enn grenseverdiene". Men kraftselskapene kan ingenting om dette. Kraftselskapene vet normalt ikke en gang at grenseverdiene måler faren for akutt oppvarming, ikke faren for skadelige langtidsvirkninger og at grenseverdiene derfor ikke er relevant målestokk for biologiske virkninger blant forbrukere. Kraftselskapet vil også fortelle deg at det er svært lite trafikk ut av måleren, for "smartmåleren sender jo bare en uskyldig liten beskjed hver time om strømforbruket ditt, eller bare én gang per dag.  Realiteten er at den kommuniserer langt oftere.

Tanken er at denne boksen – eller neste generasjon – skal bli den nye kommunikasjonssentralen i huset og skal kommunisere atskillig mer, både med tingene du har og med diverse tjenestetilbydere og kraftselskapet. Dessuten er det ingen i dag som kan si med hånden på hjertet at helserisiko fra "smartmålere" stiger i takt med trafikken eller signalstyrken ("effekttettheten"). Det kan godt være slik at selv ganske lite og forholdsvis svak kommunikasjon er nok til en markant risikoøkning. Ingen vet dette utover at der er svært mange faktorer i spill samtidig. Strømleverandøren bruker her enkle markedsføringsargumenter uten vitenskapelig grunnlag og gjenspeiler er foreldet strålevern.

Skriv ut dokumentasjon (Se http://einarflydal.com )
1. Skrivet fra NVE
2. EUROPAEM EMF Guidelines
3. Skjema for utfylling
4. Kunnskapsgrunnlaget
5. PDF-versjon av denne bloggposten

Dokumentasjon i form av legeattest aksepteres og er mest praktisk. Det er kraftselskapene som innvilger fritaket. NVE angir i sitt skriv at fritak med helsemessig begrunnelse i praksis krever legeattest. Det er derfor mest praktisk å skaffe seg legeattest, selv om din begrunnelse ikke er knyttet til el-overfølsomhet, men er knyttet til helserisikoen.

Legeattest for hva? El-overfølsomhet eller helserisiko? Hvis din fritaksbegrunnelse er el-overfølsomhet: For å gi legen et første grunnlag for å vurdere om helsetilstanden din eller i din husstand kan knyttes til reaksjoner på elektromagnetiske felt / el-overfølsomhet fyller du ut
3. Skjema for utfylling. De tre sidene er norsk oversettelse av (unummererte) vedlegg til EUROPAEM EMF Guidelines. Veiledning til bruken av disse skjemaene finner legen på retningslinjenes side 14 og følgende.

Hvis din fritaksbegrunnelse er generell helserisiko: Myndighetenes posisjon er at det ikke er relevant helsemessig risiko knyttet til strålingen fra "smartmålere", selv om det med litt godvilje kan tolkes som en svak tvil at man aksepter el-overfølsomhet og andre dokumenterbare helsemessige ulemper som fritaksgrunn. Din utfordring blir å få en attest fra legen på at den helserisikoen må regnes som en vesentlig og dokumenterbar ulempe - i strid med myndighetenes syn. Dokumentasjonen du har skrevet ut, og den som er referert til i denne teksten, bør være mer enn nok for å påvise at der er god grunn til å regne installasjonen av en "smartmåler" som en vesentlig og dokumenterbar økning av helserisikoen. Omvendt formulert, godtgjør den at det i det minste ikke er slik at man på vitenskapelig grunnlag kan hevde at det ikke fins noen vesentlig økt helserisiko.

Dersom du bare vil bruke det generelle argumentet om økt helserisiko uten engang å knytte det til hva som blir en opplevd og vesentlig følelsesmessig belastning for deg eller husstanden, mener jeg derfor at du er i din fulle rett utfra hvordan forskningen står. Både saklig og moralsk rett har også en lege som skriver ut en attest på et slikt grunnlag. Utfra det bildet forskningen gir har han til og med en moralsk plikt overfor sin lege-ed. Å benekte helsevirkningene – eller å unnlate å ta stilling til dem – er et uredelig og uetisk standpunkt å innta.

Men du kan få avslag fra kraftselskapet selv om du har legeattest og selv om du har forskningen på din side - fordi du baserer argumentasjonen på et bilde av hva forskningen viser som er i strid med hva Statens strålevern holder seg til. Så velger du dette alternativet, må du være forberedt på å gå en runde med advokat (se punkt 9).

For å få legeattest må du til legen, og du må opplyse ham/henne. Legene er i all hovedsak uvitende om fritaksgrunnlaget for "smartmålere". De er også uvitende om hvordan elektromagnetiske felt kan påvirke helse. Slik kunnskap inngår ikke i medisinstudiet. Hvis de har tatt arbeidsmedisinsk spesialisering, har de – som fysikerne – lært den tradisjonelle leksa at ikke-ioniserende stråling ikke kan ha biologisk påvirkning. Det er nå sterkt foreldet kunnskap (se f. eks. Horsevad 2015, kap. 2), men står fortsatt i medisinernes pensum.

Legene vet normalt heller ikke at grenseverdiene bare måler faren for akutt oppvarming, ikke faren for skadelige langtidsvirkninger, og at grenseverdiene derfor ikke forteller noe som helst om helserisiko fra andre skademekanismer enn varme. Slike skader påvises også når strålingen er langt under grenseverdiene. Leger er derfor i utgangspunktet skeptiske til at "smartmålere" kan ha noen biologisk påvirkning, og antar lett at det ligger psykiske årsaker bak bekymring om slikt eller bak pasientens påståtte el-overfølsomhet. Legen bør derfor få en kopi av dette dokumentet.

El-overfølsomhet er offisielt ikke sett på som en "reell" lidelse i Norge i den forstand at det er elektromagnetiske felt som kan være årsaken. El-overfølsomhet, el-allergi, eller elektromagnetisk intoleranse brukes riktignok som betegnelser i Norge og internasjonalt, men regnes i henhold til WHOs sykdomsklassifikasjon ICD, som Norge følger, som en tilstand med ukjent årsak og med ukjent utløsende årsak (som en variant av R68.8 Ideopatisk miljøintoleranse).

I referanseverket (Levy & Wannag 2000, sidene 39, 50-51) advares det derimot mot å anta psykiske årsaker, siden årsakene ikke er kjent. I Sverige er el-overfølsomhet akseptert som funksjonshemming.

Norske leger er underlagt et helsevesen der Statens strålevern er faginstansen. Der følger man fortsatt den tradisjonelle linjen – at ikke-ioniserende stråling ikke har biologisk virkning når grenseverdiene overholdes. Avdelingen som tar seg av slik ikke-ioniserende stråling er nesten uten folk og har ikke medisinsk kompetanse.
Statens strålevern avviser at el-overfølsomhet og andre helsevirkninger av elektromagnetiske felt kan være reelle utslag av eksponering, og viser til den utredningen som ligger til grunn for helsepolitikken på området, en utredning fra et utvalg opprettet av Folkehelseinstituttet (FHI-rapport 2012:3).
Denne rapporten har vært utsatt for kraftig faglig kritikk for skjev sammensetning, svak metode, forbigåelse av viktig forskning, forutinntatthet i vurderingene (Glomsrød og Solheim 2012). Det er derfor du selv som må gi legen den dokumentasjonen han/hun trenger for å se at elektromagnetiske felt fra "smartmålere" faktisk kan gi helseplager både på kort (el-overfølsomhet) og lang sikt, og eventuelt at dette allerede gjelder deg.
Dokumentasjonen du har skrevet ut, gir legen god oversikt, og referansene som er ført opp sist i denne bloggposten gir belegg i overflod.
Disse kildene viser at slike skadevirkninger kan påregnes, eller i det minste er mulige og rimelige å anta gir økt helserisiko ved langtidseksponering fra en strålekilde ved sikringsskapet ditt. Dokumentasjonen som er tatt med her, gir tilstrekkelig med referanser for en medisiner, og bør være tunge nok til å holde i en rettstvist der temaet er om man kan anta at helserisikoen normalt vil øke ved installasjon av "smartmåler". Dermed snakker vi om vesentlig og dokumenterbar ulempe i helsemessig forstand.

Hvis det er hensynet til eksponering av naboen eller besøkende som du vil bruke som fritaksgrunn, må ditt argumentet strengt tatt være at det vil gi deg eller noen i din husstand vesentlige plager ved å utsette naboen eller besøkende for eksponeringen. F.eks. at du/dere vil bli mer isolert, få samvittighetskvaler, angst, eller liknende. Da snakker vi fortsatt om vesentlig ulempe, hovedsakelig i helsemessig forstand.

Lever det hele til legen og be om attest. Legen må få tid til å gjennomgå papirene og lese EUROPAEM EMF Guidelines. Dette er sannsynligvis både ukjent og krevende materie. Lever derfor papirene når du bestiller time, men regn likevel ikke med at legen har tatt seg tid til å sette seg inn i dem. Forbered deg på å presentere saken kort. Leger utformer ofte attester slik at han/hun bare refererer pasientens oppfatning. Det vil i dette tilfellet si at han/hun attesterer at du har framlagt dokumentasjon som muliggjør at elektromagnetiske felt kan gjøre deg syk, som rimeliggjør at eksponeringen fra «smartmåler» vil gi en ekstra helserisiko, og eventuelt at du selv mener at du blir dårlig av eksponering for elektromagnetiske felt - uten at legen uttrykker sin egen oppfatning om saken.
Det er selvsagt en fordel om attesten viser at ditt syn på de helsemessige ulempene, eventuelt dine helsemessige reaksjoner, ser ut til å ha støtte i faglitteraturen.

EUROPAEM er den europeiske organisasjon for miljø-medisinere. EUROPAEM EMF Guidlines (2016) gir en god og meget knapp oversikt som kan være til stor hjelp for legen. Disse retningslinjene er forfattet av forskere og spesialister som er blant klodens fremste innen stråling og helsevirkninger, og er en videreføring av retningslinjer for diagnostikk og behandling som først ble utarbeidet av Østerrikes legeforening.

Send inn attesten og vent på fritaksbekreftelse. Legen skriver enten attesten mens du er inne til konsultasjon, eller etterpå. Du sender inn attesten til kraftselskapet og ber om fritak fra "smartmåler" i eget følgeskriv. Det har liten hensikt å argumentere med kraftselskapene. Det er bare å sende inn attesten og følgeskrivet og vente på bekreftelsen.
Derimot trenger kraftselskapene å informeres. Så send dem gjerne kunnskapsgrunnlaget og EUROPAEM EMF Guidelines.

Bruke advokat hvis du ikke når fram?
Dersom du får avslag, bør du overveie følgende: • Burde du brukt en annen lege for å få en tydeligere attest? – I så fall, rykk fram til START. • Burde du brukt en annen begrunnelse? – I så fall, rykk fram til START. • Bør du anke saken til NVE?
Juss er ofte en hendig måte å få avklart uenigheter på. De fleste innboforsikringer inneholder dekning av tvister knyttet til egen bolig, begrenset oppad til ca. 100.000 NOK. Du må dekke 20% selv. Det betyr at du for inntil 20.000 NOK i utgift kan få gratis rettshjelp for inntil 100.000 NOK. (La advokaten sjekke dette med forsikringsselskapet før du starter et slikt løp.) Beløpet er ikke nok til en rettssak, men sikkert nok til å få avklart saken hvis den ikke er komplisert.
Når har man en tvist? En tvist har man straks det er dokumentert at partene er uenige om jussen. Det vil for eksempel si når din advokat har klaget over avslaget. Dermed inntrer forsikringsdekningen. Det er et krav at man søker / klager uten ugrunnet opphold. Så vent ikke. Dette går ikke over av seg selv.
Det fins flere mulige rettsgrunnlag for ditt krav om fritak fra "smartmåler", blant annet forurensningsloven, forvaltnings-loven, produktansvarsloven, strålevernforskriften og Grunn-lovens § 112. Argumentasjonen vil uansett dreie seg om at det er "sannsynlighetsovervekt" for at du påføres en vesentlig og dokumenterbar ulempe som ikke er nødvendig, og – motsatt – at det ikke lar seg dokumentere på rimelig vis at "smartmåler" ikke påfører noen slik ulempe.
I tillegg vil det være et sterkt argument at dagens grenseverdier – som brukes til å hevde at der ikke er noen helserisiko – ikke er relevante, ettersom det er uomtvistelig at de ikke angir grenser for annet enn akutt oppvarmingsskade, og at forbrukerprodukter og -instal-lasjoner uansett holder seg langt under disse grensene – mens skader likefullt kan dokumenteres.
Ender saken i retten, snakker vi helt andre kostnader. Og juss er alltid et sjansespill. Norsk rett er ekstra uforutsigbar fordi det legges så stor vekt på det som skjer muntlig i rettsalen i forhold til skriftlig dokumentasjon. Dersom du kontakter advokat, så gi ham utskrift av denne bloggposten, så sparer du tid og penger. Nesten ingen advokater har vært borti denne typen saker.

PS. Bor du i blokk eller rekkehus har du en tyngre vei å gå. Dagens situasjon er slik den var med røykingen fram til en gang rundt 1985: alle røkte, og de som ikke røkte, måtte avfinne seg med det. I dag er situasjonen motsatt, selv om tobakksindustriens forskning viste "ingen helsefare!" Det samme kommer til å skje på stråleområdet. Du kan begynne med egen bolig, for det hjelper, men du bør få flere med deg. En start kan være å gi naboene lenken til denne bloggposten, og be dem slå av ruteren om natta. Eller en utskrift. Kanskje de blir nysgjerrige?









REFERANSER:
1.   Et par analyser av helsevirkninger av "smartmålere": Lamech, F: Self-reporting of symptom development from exposure to radiofrequency fields of wireless smart meters in Victoria, Australia: a case series, Altern. Ther. Health Med., 20 (2014), pp. 8 28–39.
2.   Conrad, Richard & Freidman, Ed: Smart Meter Health Effects Survey, nettbasert undersøkelse med respondenter fra USA, Canada og Australia, innsamlet i perioden 4.12.2012 - 28.1.2013.
3.   Powell, Ronald M.: Biological Effects from RF Radiation at Low-Intensity Exposure, based on the BioInitiative 2012 Report, and the Implications for Smart Meters and Smart Appliances, notat, 11. June 11, 2013, presentert i Flydal, E: "Smart om «smarte målere» og helseskader.
4.   Alexander, Jan et al.: Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt – en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis, FHI-rapport 2012:3.
5.   EUROPAEM EMF Guideline 2016 for the prevention, diagnosis and treatment of EMF-related health problems and illnesses, DOI 10.1515/reveh-2016-0011.
6.   Europarådet: The potential dangers of electromagnetic fields and their effect on the environment, Resolution 1815 (2011),
7.   Glomsrød, Solveig, Solheim, Ida: Helsevirkninger av elektromagnetiske felt, 2012.
8.   Levy, Finn & Wannag, Axel (red.): The Nordic Adaptation of Classification of Occupationally Related Disorders (Diseases and Symptoms) to ICD-10, Nordic Council of Ministers, 2000.
9.   IARC: Non-ionizing radiation, Part 1: Static and Extremely Low-Frequency (ELF) Electric and Magnetic Fields, IARC Monographs on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans, Volume 80, 2002, Lyon, France.
10.   IARC: Non-ionizing radiation, Part 2: Radiofrequency electromagnetic fields, IARC Monographs on the Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans, Volume 102, 2012, Lyon, France,
11.   Kim Horsevad: Kortlægning af bioreaktivitet ved mikrobølgestråling i non-termiske intensiteter, 1. udgave, 2015, ISBN: 788740912418.








Du støtter arbeidet vårt ved å melde deg inn i Vannbevegelsen.
Medlemskontingenten betales til konto 1254.05.18244.

kr.    250 for vanlig medlemskap, gratis for  
               familiemedlemmer
kr.    100 for studenter og andre med dårlig råd
kr. 1.500 for organisasjoner og bedrifter

Husk å oppgi e-postadresse! Vi har ikke økonomi til å sende informasjon i posten.



 7 
 på: mandag 7. november 2016, kl. 13:22 
Startet av Trude - Nyeste innlegg av Trude
Oppdiktet uenighet

Av
Odd Handegård


I forkant av debatten i Stortinget den 18. oktober om endringer i energiloven (tilrettelegging for flere eksportkabler til EU), forsøkte Arbeiderpartiet å dikte opp en slags uenighet mellom Ap og Høyre/Frp, selv om det i realiteten er nesten full enighet mellom de tre partiene i dette spørsmålet.




Uenigheten dreide seg ifølge Ap om hvorvidt den siste av de planlagte eksportkablene til EU skal ”privatiseres” eller ikke, dvs. om kabelen skal kunne legges av de regionale (i hovedsak offentlige) kraftselskapene, i stedet for av Statnett, altså om en bagatell.

Men de viktigste spørsmålene om norsk vannkraft handler selvfølgelig om noe helt annet: Norge tar som kjent sikte på å bygge 3-4 nye kabler for eksport av vannkraft som vi egentlig trenger selv. Ap fikk i siste stortingsperiode (med SV og alle andre partier på slep), vedtatt de to første kablene som nå er under bygging. Og Ap har ikke vedtatt å droppe den videre bygging av kabler til EU.

Det er pinlig at Ap suverent overser viktige fakta i energipolitikken: Norge har enkelte år hatt opptil 20 TWh i årlig kraftoverskudd. Vi har i dag en kapasitet på kablene som allerede kan eksportere det dobbelte av overskuddet i et toppår. I neste omgang skal eksporten firedobles – det samme skal importen av fossil energi, kjernekraft og ustabil sol- og vindkraft for å få regnestykket til å gå opp. Bruken av fossil energi i Fastlands-Norge er som kjent på vel 70 TWh årlig. Hvordan i all verden skal det meste av denne fossile energien kunne fjernes, hvis Norge ikke bare skal eksportere det lille fornybare overskuddet vi har, men faktisk mye, mye mer?


Myndighetenes voldsomme kjør for å få eksportert mest mulig av vår stabile og trygge vannkraft, må ses i sammenheng med et annet energipolitisk tiltak – innføringen av såkalte ”smarte” strømmålere i alle hus og hytter i Norge, til en ullen pris som foreløpig varierer fra 8 til 18 milliarder kroner (som forbrukerne skal betale). Angivelig skal de nye målerne gjøre tilværelsen enklere for norske forbrukere, men i realiteten skal de bidra til å hjelpe kraftbransjen med å administrere et energisystem som skal bli mer og mer kaotisk som følge av den fossile energien vi skal importere, og av all den ustabile vindkrafta fra EU, fra Nordsjøen og fra norske fjell- og kystkommuner som bransjen drømmer om å forurense Norge med.

Når norske forbrukere skal tvinges til å bli mer avhengige av ustabil og varierende EU-kraft og norsk vindkraft, trenger myndighetene et virkemiddel som kan regulere norske strømkunders forbruk. Ved hjelp av nye strømmålere håper man å ha funnet en løsning som i minste detalj skal regulere forbruket, enten via periodevise utkoplinger av energien enkelte steder lokalt, eller avstengning av bestemte forbruksområder det ikke er så farlig med (panelovner, varmtvannsberedere, komfyrer, kjøleskap m.m.). Det er dette bransjen kaller for digitalisering.


 8 
 på: fredag 22. april 2016, kl. 17:01 
Startet av Trude - Nyeste innlegg av Trude
NÅR SKAL FOLKEHELSEINSTITUTTET UNDERSØKE HELSEMESSIGE KONSEKVENSER AV UV-BESTRÅLT DRIKKEVANN?


Vi er av den oppfatning at rent vann er et betimelig krav. Men like viktig er forståelsen av hva som er sunt vann.

Folkehelseinstituttet foretrekker UV-bestråling som desinfisering. Men undersøker instituttet konsekvensene for folkehelsen? Ikke det vi kjenner til.

Siden de fleste av oss drikker UV-bestrålt vann, er vi med på et gedigent eksperiment?
 

Folkehelseinstituttet på krigsstien igjen
Med artikkelen Vannbårne utbrudd i Norge i perioden 2003-12 er Folkehelseinstituttet igjen på krigsstien for «rent» vann.[1]

I artikkelen får vi blant annet vite at det pågår en revisjon av drikkevannsforskriften. De sju artikkelforfatterne mener det er aktuelt med krav om desinfeksjon også av vann fra grunnvannskilde. Artikkelen omtaler blant annet danske forhold, der drikkevannet hovedsakelig er grunnvann, og hvor man har det laveste antall sykdomstilfeller i Norden forbundet med drikkevann. Det som ikke sies er at dette vannet ikke desinfiseres.

Artikkelen «beskriver status for vannbårne utbrudd». Legg merke til ordene ‘beskrive’ og ‘vannbårne’. For i neste setning får vi vite at drikkevannet ble oppgitt som mistenkt årsak. Deretter er det tale om «28 vannbårne utbrudd, med totalt 8 060 rapportert syke». Av disse er imidlertid 6 000 antatt syke. I neste avsnitt er ordet ‘antatt’ igjen fjernet. Langsomt formes forestillingen om at 6000 mennesker ble syke av giardia i Bergen 2004, og at årsaken var forurensing av drikkevannskilden og mangelfull rensing av drikkevannet før det ble sendt ut på nettet.

Men kilden til giardiaen ble aldri funnet.


En søkt konklusjon for å fremme
UV-bestråling av drikkevannet
For første gang i norsk historie ble en rekke mennesker syke av giardia høsten 2004. Stedet var Bergen. Så mange mennesker ble plaget av en illsint magesjau at man mente de måtte være smittet gjennom byens vannforsyning.
Vanligvis blir det registrert ca. 400 giardia-syke hvert år på landsbasis. Disse har gjerne fått smitten i utlandet. Denne gangen dreide det seg om 905 tilfeller konsentrert til Bergen.
Altså en mangedobling av det normale innenfor samme tidsrom og sted. De fleste tilfellene soknet til Svartediket vannverk.
To mulige smitteveier
Det var to mulige veier smitten kunne ha kommet inn i drikkevannsforsyningen. Den ene var ved forurensing av vannkilden. Den andre var direkte inn i ledningsnettet.
Giardia er så mangt. Den aktuelle sykdomsfremkallende varianten forekommer i menneskelig avføring, og måtte på et eller annet vis stamme fra et menneske. Det var derfor naturlig å undersøke avrenning fra kloakk til drikkevannskilden eller direkte tilføring til ledningsnettet.

Det skal svært mye til før kloakk tilført en drikkevannskilde som Svartediktet, som har et volum på 7,6 millioner m3 og en årlig tilrenning på 21,9 millioner m3 vann, skal nå vanninntaket. Dette gjelder selvsagt i enda større grad for en så sjelden parasitt som den humant patogene[2] giardia lamblia. Etter at man hadde funnet en giardia-cyste i en prøve fra renset vann, ble det slått alarm. Men det ble aldri påstått at denne var av den humant patogene typen.

Prøver fra alle landets større vannforsyninger viser jevnlig giardia-cyster uten at disse har ført til, eller vil kunne føre til, epidemier. De er helst naturlig forekommende parasitter fra dyrs avføring og angriper ikke mennesker.

Er det usannsynlige skjedd?
En teoretisk betraktning ville konkludert med at det er nær usannsynlig at en humant patogen giardia lamblia-parasitt ville kunne nå vanninntaket til Svartediket vannverk. Er det usannsynlige allikevel skjedd?

Beregninger viser at det må ha vært minst, og sannsynlig-vis mer enn, 10 cyster pr. 10 liter vann og en konsentrert tilførsel i nærheten av vanninntaket kombinert med store nedbørsmengder. 
Det ble målt en tiendedel av det nødvendige antall cyster, og lignende funn ble gjort på samme tid i andre vannverk i Bergen.
Det var ikke mulig å bevise at noen av cystene var av den humant patogene typen.
Det var altså svært liten forskjell på kvaliteten på vannet i de forskjellige vannverkene i Bergen. Det var derimot et faktum at de syke hovedsakelig tilhørte Svartediket vannverk. 

Det går to hovedvannledninger fra Svartediket. Begge områdene var omtrent likt berørt av sykdomstilfeller. ”Man” konkluderte med at Svartediktet måtte være kilden til forurensningen.

I Svartediket vannverk var det planlagt et UV-anlegg som skulle ferdigstilles i 2007. Med giardia-utbruddet fikk UV-forkjemperne et argument for ultrafiolett bestråling av, ikke bare vann fra Svartediket, men alt drikkevann i Norge.

Drikkevannsforskriften krever to barrierer[3]. Den ene kan være drikkevannskilden selv, såfremt den er beskyttet mot forurensende tilsig og ellers kan regnes som ren. Folkehelseinstituttet er imidlertid av den oppfatning at alt vann bør bestråles – for sikkerhets skyld. Giardia-utbruddet i Bergen 2004 var tilsynelatende et bevis for det.

Fire rapporter
Det ble skrevet fire rapporter etter sykdomsutbruddet. En ble skrevet av Folkehelseinstituttet og en annen av det svenske Livsmedelsverkets VAKA-grupp[4], mens Rådgivende Biologer AS skrev sin rapport på oppdrag fra Bergen Vann KF. Det er denne som er den offisielle.[5]

Bare én av rapportene nevner en hendelse som ikke ville hatt betydning for bruk av UV.


Den offisielle rapporten
Rådgivende Biologer AS skriver at vannledningen ut fra Svartediket ikke deler seg umiddelbart til de to forsyningsområdene sentrum og syd. Første del av nettet består av én ledning. I rapporten kan vi også lese at det i det berørte tidsrommet foregikk reparasjoner på denne strekningen. « (…) men undersøkelser foretatt av VA-etaten i Bergen kommune kunne ikke finne at det var skjedd noe i forbindelse med disse arbeidene som skulle ha forurenset vannet.»

Teoretisk er det to mulige årsaker til forgiftningen av drikkevannet. Den ene er forurensing av Svartediket, den andre er tilførsel direkte til ledningsnettet. Den første er praktisk talt umulig. Den andre langt mer realistiske teorien, velger ingen å gå inn på.

Tre rapporter nevner helt enkelt ikke muligheten for det mest realistiske alternativet. Den fjerde[6]  er tilfreds med å referere til VA-etaten i Bergen, uten å gå inn på hvilke arbeider som ble utført eller hvilke undersøkelser som ble gjort i ettertid. Teorien om Svartediket er hypotetisk, og den eneste realistiske muligheten for forurensing er ikke analysert. Smittekilden er aldri funnet. Nødvendigheten av UV-bestråling i norsk vannforsyning er dårlig fundert.



UV-bestråling
Solen avgir tre typer UV-lys[7], kalt A, B og C. UV B og C er kreftfremkallende. UV C er et spekter av sollyset som ikke trenger gjennom atmosfæren. Uten atmosfæren ville UV C-strålene hindret alt liv på jorden.

Norge er fremst i verden på bruk av UV innen vannforsyning. Det er UV C-lys som brukes. UV-lampene gir fra seg et begrenset, optimalt spekter som tar liv av bakterier og cyster.

Vann som inneholder humus er uklart. Det kan virke skittent, men er ufarlig. Når vannet skal UV-bestråles må det være krystallklart for at lyset skal kunne gjennomstråle vannet og treffe det det skal drepe. Derfor må vannet filtreres før bestråling. Etter filtreringen sirkulere vannet rundt UV-lyset. Deretter sendes det ut på nettet.[8]

Forskere har registrert at UV-bestrålt vann virker inn på bakterier som befinner seg i vannrørene. De muterer og formerer seg. Nå muterer bakterier stadig, mutasjon er i og for seg en naturlig prosess. Men usikkerhet forbundet med den kunstig frembrakte mutasjonen gjør at ledningsnettet må spyles med jevne mellomrom for å rense vannrørene for bakteriebelegg og sopp.[9]

Det er lite som tilsier at vannet blir mer naturlig igjen innen det når springen på kjøkkenet. Den kvalitetsendringen vannet har gjennomgått eksisterer fremdeles når vannet drikkes. Vårt tarmsystem inneholder en rekke bakterier, liksom vannrørene. Forskjellen er at våre tarmbakterier er livsviktige. Hva skjer med disse bakteriene når de utsettes for UV-bestrålt vann?

UV-bestråling kan sammenlignes med antibiotika
Antibiotika dreper bakterier. Men hyppig bruk har vist seg å føre til resistens. Bakterier som er blitt antibiotikaresistente er muterte bakterier. De er blitt mer hardføre og motstår antibiotikaens angrep.

Det er nærliggende å trekke den slutning at UV-bestråling er en parallell til antibiotika, med virkning på bakterier i drikkevannet, vannrørene og tarmene våre, en parallell som også bekreftes som sannsynlig av forskere ved våre universiteter.[10]
Internasjonal forskning (www.iuva.org) er åpen for at UV C-bestråling av vann kan ha konsekvenser ut over renseeffekten. Forskere er enige om at UV-forskningen fremdeles befinner seg på forsøksstadiet.

På en UV-konferanse i Karlsruhe, som Vannbevegelsen tok del i, var bare to av ca. nitti forskere ikke betalt av industrien. Vi fikk blant annet høre om forsøk med UV-bestråling av grunnvann for å fjerne skadelige virkninger av tungmetaller.

Men de to som ikke var betalt av industrien, hadde en mindre teknologioptimistisk innfallsvinkel enn de øvrige. En av dem hadde gjort forsøk med mus. Utsatt for UV C-stråler utviklet musene raskt hudkreft.

Kreft innebærer at det oppstår en celledeling med uhemmet vekst. De funksjoner som ellers begrenser og former celleveksten til forutbestemte oppgaver, f.eks. organer, opphører. UV C-strålingen er dels dødelig, dels endrer den cellefunksjonen (celledeling/kreft).

Hvorfor UV? Er drikkevannet blitt dårligere?
En årsak til at vi stadig oftere får høre om forurensninger i drikkevannet, skyldes ikke at vannet er blitt dårligere. Det er analysemetodene som er blitt bedre. Bakterier som tidligere ikke ble oppdaget, men som heller ikke førte til sykdommer, registreres nå stadig oftere med den konsekvens at vi tror at drikkevannskildene våre er dårlige. Det er de stort sett ikke.
Norge, som har de reneste ferskvannskilder i verden (altså råvann før eventuell rensing), er, som nevnt, i verdensklasse når det gjelder bruk av UV!
Er vi forsøksdyr?
Internasjonalt er forskere enig om at betydningen og konsekvensene av UV-bestrålingen fremdeles befinner seg på forsøksstadiet. Er befolkningen i Norge ufrivillig å regne som forsøksdyr?

Oppdragsforskning
Det er stor økonomisk interesse for verdens vannforsyning. Norske forhold er ikke mindre interessante, fordi vi har så rike vannressurser. Koblingen mellom forskning og politiske interesser, eller forskning og markedsinteresser, utgjør derfor en fare for den objektive formidlingen av forskningsresultatene.  Slik er det også innen UV-forsk-ningen, der store selskaper er involvert.
Satsingen på ”ren” og ”sikker” vannforsyning som vi er vitne til i Norge i dag, vil kunne ha som konsekvens at vi ikke ”bare” mister kontrollen over vannforsyningen, men også over vår egen helse.

1.Tidsskrift for den norske legeforening nr. 7 19. april 2016
2.Skadelig for mennesker
3.Sikkerhet mot forurensing
4.Begge på eget initiativ. Ingen av dem regnes som offisielle.
5.Byrådet ba senere om en rapport som også skulle vurdere
   hvordan myndighetene tok utfordringene. Den var ferdig i 2006.
6.Rådgivende biologer AS
7.Lysets ultrafiolette spekter
8.Det er ingen filtrering etter UV-bestrålingen, slik at alle døde bakterier og
   cyster fremdeles befinner seg i vannet. Skulle disse vært filtrert bort, noe
   som er fullt mulig, kunne man like gjerne droppet UV-bestrålingen, og
   bare benyttet filtrering.
9.Hvis vannet ikke bestråles, er disse soppene og bakteriene
   ufarlige.
10.De nevnes ikke her ved navn, da temaet er tabubelagt, og enkelte har
     vært utsatt for ubehageligheter.




 9 
 på: torsdag 17. desember 2015, kl. 17:50 
Startet av Trude - Nyeste innlegg av Trude
FLERE EKSPORTKABLER TIL EU?

Av Odd Handegård


Utenlandske eiere
Olje- og energidepartementet har nylig lagt fram et høringsnotat om endringer i energiloven (høringsfrist 4. januar) der det foreslås at andre selskaper enn Statnett skal kunne bygge og eie mellomlandskabler for kraft. Det er en klar forutsetning i høringsnotatet at endringene i energiloven skal bidra til å ”drive frem flere prosjekter” – det åpnes for nye kabler til EU uten at bestemte land er nevnt i notatet.


Lite gjennomtenkt
Forslaget virker så lite gjennomtenkt at en kommentar er påkrevd:
De mellomlandskablene Norge har hatt de siste årene, har i praksis hatt en teoretisk kapasitet til å frakte mer enn 30 TWh strøm (eksport + import). For et knapt år siden ble det åpnet en ny kabel til Danmark, og planleggingen av nye kabler til Tyskland og England er kommet langt. Når de åpnes om noen år vil Norge ha en eksportkapasitet på ca. 60 TWh, altså nesten halvparten av vår årlige produksjon av vannkraft (ca. 140 TWh).

Dersom Tord Lien får det som han vil med de foreslåtte endringene, kan eksportkapasiteten raskt komme opp i 80-90 TWh ettersom hver av de (ytterligere tre?) nye kablene trolig vil få en kapasitet på mellom 12 og 15 TWh.


Flere typer konsekvenser
Dette kan få flere typer konsekvenser:
For det første vil Norge få en så stor eksportkapasitet at det kan bli så lite fornybar strøm til norske forbrukere og til norsk industri at vi får europeiske strømpriser i Norge. Det gamle kravet til kraftselskapene om primært å dekke det lokale kraftbehovet i Norge, ble avviklet allerede på 1990-tallet.  Når kablene er på plass kan strømmen gå dit prisen er høyest – uten tanke på norsk forsyningssikkerhet.

Blir det for lite fornybar kraft i Norge, kan to ”løsninger” bli aktuelle, i kombinasjon: Dels kan man importere strøm konvertert fra kull og olje fra EU (eller fra norske gasskraftverk), og dels kan bransjen realisere de 100 vindparkene som foreløpig har fått konsesjon, og som vil trenge like stor plass (i urørt natur) som Vestfold fylke - og flere kan komme etter.


 10 
 på: torsdag 26. november 2015, kl. 23:14 
Startet av Martin - Nyeste innlegg av Tsiv
Torstein Siverts

Sider: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Vannbevegelsen  |  Nyeste innlegg


Logg inn med brukernavn, passord og innloggingstid

Bygget på MySQL Bygget på PHP Powered by SMF 1.1.19 | SMF © 2006, Simple Machines XHTML 1.0 godkjent! CSS godkjent!