Vannbevegelsen

Informasjon => Vannposten => Emne startet av: Trude på Fredag 9. Oktober 2015, kl. 10:26

Tittel: Vannposten nr. 159 Vannbevegelsen i et nøtteskall
Skrevet av: TrudeFredag 9. Oktober 2015, kl. 10:26


Misforståelse 1: Vannbevegelsen arbeider for offentlig
                             vannforsyning
Misforståelse 2: Vannbevegelsen arbeider for rent vann


VANNBEVEGELSEN I ET NØTTESKALL

Det er Vannbevegelsens hovedoppgave å arbeide for at tilgangen til drikkevann og annet forbruksvann skal være et fellesgode.
Offentlig vannforsyning og rent vann benyttes imidlertid som strategiske trekk i kommersialiseringsøyemed.

Vannbevegelsens oppgave er å arbeide for at drikkevann og annet forbruksvann skal være et fellesgode. For at det skal være mulig må ethvert tiltak som fører til kommersialisering, det vil si at vann betraktes som en vare, motarbeides.

Vi har gjennom de tolv år Vannbevegelsen har eksistert, gjort vårt ytterste for å belyse de mange tilsynelatende positive eller ubetydelige tiltak som, sett i en større kontekst, langsomt, men sikkert fører til at vann og offentlig vannforsyning er, og i stadig større grad, vil bli betraktet som vare.

Flere av de siste numrene av Vannposten har hatt internasjonale frihandelsavtaler, som TTIP og TISA som tema, uten at vannforsyningen har vært nevnt eksplisitt. Det forholder seg imidlertid slik at TTIP og TISA, liksom EU/EØS-avtalen har betydelig innvirkning på offentlige tjenester. Vannforsyningen i Norge er hovedsakelig en offentlig tjeneste.

Såkalt frihandel (egentlig de store selskapenes dominans), som er essensen i disse avtalene, berører først og fremst offentlig virksomhet. Man kan jo bare reflektere over at konkurranseutsetting kun gjelder offentlig virksomhet. Private næringsdrivende har ingen krav til anbudskonkurranse når de skal velge tjenesteytere. De kan velge på bakgrunn av hvilke kriterier de vil. Mens offentlig virksomhet alltid skal gå etter laveste pris.

Offentlig virksomhet, og spesielt offentlige tjenester, har i motsetning til privat virksomhet, tidligere vært beskyttet mot konkurranse, ganske enkelt fordi virksomhetene har sosial karakter. De er (eller har vært) fellesskapets løsninger på fellesskapets behov. Det er dette fellesskapet som nå står i fare for å få det endelige dødsstøtet gjennom TTIP og TISA.

EØS-avtalen, TISA og TTIP er skjebnesvangre angrep på offentlig sektor. Det innebærer angrep på samfunnet som sosialt fellesskap, på individet og menneskeverdet.

Mange lider under den vrangforestilling at Vannbevegelsen arbeider for offentlig vannforsyning. Det ville vi selvsagt gjort om det ikke nettopp var for alle de angrep som rettes mot offentlig sektor. Vannbevegelsen har derfor sett seg nødt til å kjempe for en annen løsning; nemlig selvforvaltning. Det vil si at vannforsyningen må organiseres slik at den ikke blir gjenstand for krav til konkurranseutsetting eller privatisering i liberaløkonomisk forstand. Den må fortsette å være fellesskapets eiendom, samtidig som det er nødvendig at den ikke kan kalles offentlig. Løsningen er å organisere vannforsyningen som samvirker eiet av abonnentene.

Den offentlige forvaltningen er dessverre ensbetydende med kommersialisering.

Vi har vanskelig for å stole på at den ellers positive rekommunaliseringen vi har vært vitne til i Europa de siste årene, vil vare evig. Hellas er et eksempel på at offentlig vannforsyning alltid vil være truet. Derfor må vi skape nye fellesskap.



Du støtter arbeidet vårt ved å melde deg inn i Vannbevegelsen.
Medlemskontingenten betales til konto 1254.05.18244.

kr.    250 for vanlig medlemskap, gratis for familiemedlemmer
kr.    100 for studenter og andre med dårlig råd
kr. 1.500 for organisasjoner og bedrifter

Husk å oppgi e-postadresse! Vi har ikke økonomi til å sende informasjon i posten.


VANNBEVEGELSEN
Buerstranda 6
3234 Sandefjord