Vannbevegelsen

Informasjon => Vannposten => Emne startet av: Trude på Onsdag 22. April 2015, kl. 17:12

Tittel: Vannposten nr. 153 Sanners skjulte agenda?
Skrevet av: TrudeOnsdag 22. April 2015, kl. 17:12
SANNERS SKJULTE AGENDA?




Av Fanny Voldnes
Leder av Samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet


Kommunereformen er ikke det den blir markedsført som
Solberg-regjeringen har satt seg som mål å omstille Norge gjennom ulike reformer. En av de viktigste er kommunereformen, som ble vedtatt sist sommer. Ute i kommunene har det siden pågått aktiviteter som bereder grunnen for kommunesammenslåinger, til tross for at innholdet i reformen har vært høyst uklart.

Sist fredag (20.03.15) presenterte Regjeringen hva slags oppgaver som skal være kommunens ansvar framover. Argumentasjonen er den samme; reformen skal gjøre landets kommuner robuste nok til å møte framtidens utfordringer. Reformen markedsføres med at den skal gi ”bedre tjenester til innbyggerne, sterkere fagmiljøer og styrket lokaldemokrati.” Regjeringens nedsatte ekspertutvalg, Vabo-utvalget, har i to rapporter i mars og desember 2014, gitt ett overordnet svar på hvordan dette kan oppnås; kommunene må bli større og færre.

Det påfallende er at de faglige begrunnelsene fra Vabo-utvalget er tilbakevist én etter én, og av flere fagmiljøer. Flere Difi-undersøkelser har slått fast at de innbyggerne som er mest fornøyd med de kommunale tjenestene, er de som bor i små kommuner. Fafo har vist at problemet med å skaffe kompetanse i små kommuner ikke har med kommunestørrelsen å gjøre, men er en generell mangel på fagpersonell som også rammer de store kommunene. Professor Audun Offerdal ved Universitetet i Bergen har vist hvordan lokaldemokratiet svekkes med større kommuner. Høgskolen i Hedmark har utgitt en rapport som bekrefter alle disse motforestillingene i en undersøkelse av sju kommuner i Hedmark. Professor Nils Aarsether ved Universitetet i Tromsø har påpekt at lokale forhold må være avgjørende når store endringer som sammenslåing av kommuner skal vurderes, fordi utfordringene er så forskjellige i ulike deler av landet.

Det har vist seg at de faglige innvendingene mot Vabo-utvalget ikke blir tatt på alvor. Derfor er det grunn til å spørre om hensikten med reformen er en annen enn det den er markedsført som.

Høyres gode samarbeidspartner NHO har vært klar på at de mener at 100 kommuner er nok i Norge. ”NHO velsigner det regjeringsoppnevnte utvalget”, sa Kristin Skogen Lund da Vabo-utvalget la fram sin første rapport. Til Klassekampen sa Petter Furulund i NHO Service i april 2014 at ”Små kommuner gjør det vanskelig å tjene penger på å drive velferdstjenester. Større kommuner gir bedre muligheter for private velferdsbedrifter.” Allerede 7.10.2011 uttalte Rune Foshaug og Inge Jan Henjesand i NHOs Abelia til DN at ”Innovasjon og næringsutvikling fordrer avregulering og økt konkurranse, slik bransjene finans, luftfart og kraft er blitt avregulert”, og at ”Nå er det helse- og omsorgssektoren som står for tur.” Er dette kjernen i den omstillingen som regjeringen har proklamert? Det bør de tenke gjennom som uforvarende kan komme til å bidra til å kommersialisere velferdsoppgavene. Det er nemlig godt dokumentert hva som er resultatet når offentlige velferdsoppgaver blir gjort til varer i et marked. Mange avisoppslag har vist hvordan private aktører de siste årene har beriket seg på offentlige penger, som da DN 1.11.2014 viste at de fire Norlandia-eierne har blitt milliardærer på drift av barnehager, sykehotell og sykehjem.

Mye tyder på at kommunereformen er markedsført som noe annet enn den er og at hensikten er å skape store nok kommuner til at velferdsoppgavene utgjør nye markeder for private velferdsaktører. Sanner bør tone flagg, sånn at innbyggerne, samvittighetsfulle byråkrater og ansatte som nå jobber for å finne fornuftige løsninger på utfordringene for framtidas velferdsoppgaver, ikke føres bak lyset.

Artikkelen sto på trykk i Klassekampen 25. mars


Du støtter arbeidet vårt ved å melde deg inn i Vannbevegelsen.
Medlemskontingenten betales til konto 1254.05.18244.

kr.    250 for vanlig medlemskap, gratis for familiemedlemmer
kr.    100 for studenter og andre med dårlig råd
kr. 1.500 for organisasjoner og bedrifter

Husk å oppgi e-postadresse! Vi har ikke økonomi til å sende informasjon i posten.