Vannbevegelsen

Informasjon => Vannposten => Emne startet av: Trude på Torsdag 23. Oktober 2014, kl. 14:37

Tittel: Vannposten nr. 150 Hva kan vi gjøre for å unngå kommersialisering av drikkev
Skrevet av: TrudeTorsdag 23. Oktober 2014, kl. 14:37
HVA KAN VI GJØRE for å unngå kommersialisering av DRIKKEVANNET?


Det spiller liten eller ingen rolle hvilket lovverk vi har, når internasjonale avtaler overkjører nasjonalt lovverk. Så hva kan vi gjøre?



Internasjonale avtaler mot nasjonalt lovverk
Planen fremover var å komme med forslag til endring av lover og forskrifter som legger forholdene til rette for en kommersialisering av drikkevannet i Norge. De siste Vannpostene viser imidlertid i klartekst at det spiller liten eller ingen rolle hvilket lovverk vi har, når internasjonale avtaler overkjører nasjonalt lovverk.

Det som dermed gjenstår av muligheter er å stoppe de internasjonale avtalene og/eller sørge for en organisering av vannverkene som gjør at de kan unnslippe internasjonalt angrep.



Om å endre internasjonale avtaler
Det første, å stoppe eller endre internasjonale avtaler, er vanskelig, men lyktes med MAI-avtalen i 1999 og WTO-forhandlingene i 2003. Nei til EU vil nå forhåpentligvis engasjere grasrota for å få sagt opp EØS-avtalen. Det vil ha en positiv betydning for Norge, som ikke uten videre blir innlemmet i frihandelsavtalen TTIP, som EU forhandler om med USA.
Kanskje kan vi også forhindre at Trade in Services Agreement (TISA) blir stoppet, siden allmennheten i det minste er informert om at forhandlinger foregår…
Erfaringer viser imidlertid at nye avtaler forhandles så snart andre er stoppet, slik TISA har overtatt for GATS innen WTO.

Det siste, å organisere vannverkene slik at de unnslipper kommersialisering, er heller ikke enkelt, men verdt et forsøk.



De ytre utfordringene
Som vi har sett av flere Vannposter, utgjør frihandelsavtalene den største utfordringen for eierskapet og kontrollen med vannforsyningen. Bort imot alle de internasjonale avtaler og organisasjoner Norge er med i, har frihandel på sin agenda. (FN er intet unntak. Heller ikke NATO.) Forhandlingene om en frihandelsavtale (TTIP) mellom EU og USA og tjenesteavtalen (TISA), som har overtatt for GATS-avtalen innen WTO, holdes i tillegg hemmelige. Hadde det ikke vært for WikiLeaks ville vi ikke en gang visst at de foregikk! USA forlanger også at resultatet skal være hemmelig i fem år etter at avtalene er inngått!


Frihandelsavtalene gjør det lettere for transnasjonale selskaper å overta kontrollen over jord, mat og vann.



Kommunereformen
Det bør heller ikke underslås at kommunereformen, som vil føre til færre og større kommuner, vil gjøre det mer interessant for de transnasjonale selskapene å overta vannforsyningen.
«Jeg tror dette egentlig handler om å skape større og mer interessante markeder for private selskaper som kan overta driften av de kommunale tjenestene», uttaler Hugo Bjørnstad (Ap) i Vågan kommunestyre til Klassekampen. Ap, SV, Sp og Rødt har sørget for flertall mot utredning av kommunesammenslåing. Vågan er nabokommunen til Vestvågøy.

I Vestvågøy har de laget en hovedplan for vannforsyningen som går ut på å overta 15 «private» vannverk, for siden å konkurranseutsette dem.

Aremark kommune fattet i sommer et vedtak om helst å fortsette som egen kommune.

Fylkesmennene, som er regjeringens forlengede arm, har fått i oppdrag å sørge for at alle kommuner gjennomfører lokale prosesser knyttet til reformen. Men det er uenighet om dette innebærer et krav til utredning. En avstemning i kommunestyret bør vel anses som en «lokal prosess», ellers blir det lite igjen av frivillighet og lokalt selvstyre…



Indre utfordringer
De indre utfordringene vi må overvinne er apati og frustrasjon – eller troen på at så ille er det ikke. Optimistene er dem som tror at noe skjer, fordi det finnes organisasjoner som Vannbevegelsen.



Vannbevegelsens virksomhet er ikke nok
Vannbevegelsen har gjennom 11 år informert om nasjonale og internasjonale tiltak som vil gjøre vannforsyningen til en inntektskilde for private selskaper og/eller kommuner og eventuelt for staten, slik det er tilfellet med strømforsyningen.


Vi har også oppfordret til aktivitet.

•   Vi har oppfordret folk til Ã¥ registrere samvirker og arbeide lokalt for Ã¥ fÃ¥ sÃ¥kalt kommunal vannforsyning omorganisert til samvirker eiet av abonnentene. Det har vært et par spredte forsøk. Og dett var dett, som Marve Fleksnes ville uttrykt det.
•   Grunnlovsforslaget vÃ¥rt har samlet to tusen to hundre underskrifter. Det er latterlig lite.
•   Ikke en eneste politiker tar tak i utfordringene. Snarere er det motsatt.
•   Journalister som tar for seg problemstillingene mister jobben, andre blir stoppet av redaktøren.
•   De mest positive resultater vi kan tilskrive Vannbevegelsens virksomhet er den oppmerksomhet de eksisterende samvirkene har gitt egne vannverk, og arbeidet som er nedlagt for Ã¥ bevare dem som samvirker.


Vannbevegelsen kan fortsette å informere i 11 nye år om stadige forverringer av lovverk m.m. Flere vil kanskje bli bevisst hva som skjer. Men det blir ikke automatisk bedre og mer vann av det.


Registrer samvirker!

Vi oppfordrer deg til å

•   Registrere et samvirke i Brønnøysundregisteret som omfatter det omrÃ¥det ditt lokale vannverk dekker.
•   Det mÃ¥ ha et styre og vedtekter. (Forslag til vedtekter fÃ¥s fra Vannbevegelsen.)
•   Begynn med Ã¥ vekke interesse blant venner og bekjente.
•   Skriv leserinnlegg i lokalavisen. (Stoff og fakta finner du pÃ¥ Vannbevegelsens hjemmeside)
•   Forsøk Ã¥ fÃ¥ kontakt med lokalpolitikere.
•   Saml underskrifter til et borgerinitiativ for Ã¥ fÃ¥ kommunestyret til Ã¥ behandle spørsmÃ¥let om omorganisering
        av vannverket til samvirke.
•   Stem et annet parti – f.eks. et du har dannet selv. La det f.eks. være en liste for omorganisering av
        vannverket.



Hensikten  
Hensikten med å registrere et samvirke er i beste fall å få omorganisert det lokale vannverket til et samvirke eiet av de som til enhver tid er abonnenter.


Det lyktes i Frp-kommunen Austevoll, der både kraftverket og vannverket er omorganisert til samvirke.



Alternativet
Lykkes ikke denne prosessen, er alternativet at samvirket blir med i anbudsrunden når vannforsyningen skal konkurranseutsettes.



Man går frem på denne måten:

Alle samvirkeforetak skal registreres i Foretaksregisteret. Registreringsgebyret er på 5 666 kroner, hvis du melder selskapet inn elektronisk via www.altinn.no. Hvis du melder selskapet på papirskjemaet er gebyret på
6 797 kroner.

Samvirkeforetak har betinget revisorplikt. Revisjonsplikten forutsetter at det foreligger regnskapsplikt. Samvirkeforetak er regnskapspliktige når de har mer enn to millioner i salgsinntekter i året, jf. regnskapsloven § 1-2. Foretaket trenger ikke å ha registrert en regnskapsfører.

Det beste er om man greier å samle så pass mange mennesker rundt samvirket at registreringen ikke blir en økonomisk byrde.
Så lenge samvirket ikke har noen virksomhet, trenger man hverken regnskapsfører eller revisor.



VANNBEVEGELSEN vil vurdere å gi økonomisk støtte til samvirkeregistreringer.





Du støtter arbeidet vårt ved å melde deg inn i Vannbevegelsen.
Medlemskontingenten betales til konto 1254.05.18244.

kr.    250 for vanlig medlemskap, gratis for familiemedlemmer
kr.    100 for studenter og andre med dÃ¥rlig rÃ¥d
kr. 1.500 for organisasjoner og bedrifter

Husk å oppgi e-postadresse! Vi har ikke økonomi til å sende informasjon i posten.