Vannbevegelsen

Informasjon => Vannposten => Emne startet av: Trude på Onsdag 12. Mars 2014, kl. 14:56

Tittel: Vannposten nr. 141 Fellesskap og "fellesskap". Offentlige virksomheter
Skrevet av: TrudeOnsdag 12. Mars 2014, kl. 14:56


Hva har Dayton-avtalen for Bosnia Herzegovina, Rambouillet-avtalen for rest-Jugoslavia, Pinochets Chile og Troikaen (EU-kommisjonen/EUs sentralbank/Det internasjonale pengefondet) felles?


Hellas
For å ta det siste først: Privatisering av statlige selskaper er en del av programmet Hellas må gjennomføre for å få kriselån fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF). Selskaper som forventes solgt er Pireus Havn, flyplasser og de to største vannverkene (Athen og Thessaloniki). Mens havnearbeiderne streiker, arbeider innbyggerne i Tessaloniki for å samle økonomisk støtte til å kjøpe sitt eget vannverk, som skal selges til høystbydende. Norge er pinlig nok med i budrunden som medeier i Veolia.


Chile
Pinochet endret lovverket i Chile i markedsliberalistisk retning. Lovverket ble slik utformet at det er tilnærmet umulig for senere regjeringer å gjøre om på denne markeds- liberalistiske politikken.


Jugoslavia
Både Dayton-avtalen og Rambouillet-avtalen stilte krav om markedsliberalisering og salg av offentlige selskaper. Ikke å undres over at Milosovich vegret seg for å undertegne Rambouillet-avtalen. Det ville vært identisk med landsforræderi.  Alternativet var at NATO bombet landet til lydighet. For Milosovich sto valget mellom pest og kolera. Og vi kjenner resultatet. Straks bombingen var overstått, ble de statlige selskapene lagt ut for salg i et internasjonalt marked.

I Bosnia og Herzegovinas grunnlov, diktert i Dayton-avtalen, kan vi lese at myndighetene skal arbeide for økonomisk vekst, beskytte privat eiendom og fremme markedsøkonomi.


Samvirker/kooperativer
Spesielt for Jugoslavia, før Dayton-avtalen, var omfanget av kooperativer eller samvirker. Tradisjonelt har kooperativer hatt en annen målsetting enn å drive næringsvirksomhet med tanke på profitt. I stedet for konkurranse, utmerket kooperativene seg med samarbeid. Kooperativene kunne ikke selges i et internasjonalt marked, siden de var eiet av flere i fellesskap – og i en forstand allerede var private. Løsningen ble å gjøre dem om til statlige selskaper. Deretter kunne de privatiseres i markedsliberalistisk forstand og tilbys i et internasjonalt marked. Er det konturene av denne fremgangsmåten vi værer også i Norge?


Norge og Samvirkeloven
I 2008 trådte Lov om samvirkeforetak i kraft. Før den tid var ikke samvirkene regulert ved lov. De ble heller ikke ansett for å drive alminnelig næringsvirksomhet, snarere var de en sosial organisering av et samarbeid. Inntil 2013 hadde vi også andelslag, men disse må heretter organiseres etter Lov om samvirkeforetak.

Samvirkeloven skiller seg ikke vesentlig fra Lov om aksjeselskap. Både samvirker og aksjeselskap regnes for å ha profittformål. Den sosiale eller ideelle tanken bak samvirkene er fraværende i loven.  De i utgangspunktet sosiale tiltakene, som var organisert som andelslag eller samvirker, skal heretter likebehandles med selskaper som kun har profitt som formål.


Offentlig sektor
Bedriftsøkonomien har, som kjent, fått innpass i offentlig sektor gjennom fenomenet New Public Management. Offentlige virksomheter organiseres også i foretak, så som Kommunale foretak, Interkommunale selskaper eller aksjeselskaper.

Omorganiseringen av fellesskapets verdier til foretak har gjort virksomhetene mer utsatt for privatisering. Spesielt der aksjeselskap er valgt, kan man foreta en gradvis privatisering gjennom salg av aksjer.
 
Vannforsyningen er i det store og hele både bygget opp og betalt av abonnentene. Der kommunene har organisert vannforsyningen etter en eller annen foretakslov, er eierskapet overført fra abonnentene til kommunen. De er altså blitt offentlig eiendom.

Offentlig virksomhet er ikke hva det var. Det regnes ikke lenger som vårt felleseie, men ansees som en hemsko for økonomisk utvikling. Credoet er: la private overta!

Det er påkrevet å skape en ny, uangripelig, offentlig sektor. Det er egentlig bare mulig om den defineres som privat. Samvirke er en slik privat løsning. Et samvirke er privat samtidig som det bærer det offentliges tradisjonelt positive trekk ved seg. Alternativet til kommunal vannforsyning under press for økonomisk liberalisering, er vannsamvirker.  Samvirkene åpner også for mer direkte demokratisk medvirkning. Det synes å være på høy tid.