Vannbevegelsen

Informasjon => Vannposten => Emne startet av: Trude på Tirsdag 5. November 2013, kl. 11:19

Tittel: Vannposten nr. 136 Fri flyt av strøm mellom Norge og Nord-Afrika
Skrevet av: TrudeTirsdag 5. November 2013, kl. 11:19
UTVIDELSE AV TRAKTATEN OM ENERGIFELLESSKAPET
(ENERGY COMMUNITY TREATY)
I september sendte EU-kommisjonen en Melding til EU-organene Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komite og Regionsutvalget om energiforsyningssikkerhet og internasjonalt samarbeid: «EUs energipolitikk: involvering med partnere utenfor våre grenser».

Meldingen dreier seg om en utvidelse av den eksisterende EU-traktaten om Energifellesskapet. De «partnere utenfor våre grenser» som det vises til, er først og fremst Sveits, Tyrkia, Nord-Afrika, Midtøsten og Russland.

EØS-landene er allerede medlemmer av Energifellesskapet.
Japan, USA og Kina ønskes som samarbeidspartnere for etablering av energimarkeder, utvikling av energiteknologi og «smart grids». (Innen «smart grids» finner vi eksempelvis de omstridte automatiske strømavleserne.)

Ett strømmarked for Europa, Midtøsten og Nord-Afrika
Norge er allerede en del av EUs elektrisitetsforsyning. Sveits er delvis tilknyttet og skal nå fullt integreres. Det neste landet som skal knyttes til det europeiske strømnettet er Tyrkia.

Meldingen foreslår at Traktaten om Energifellesskapet skal utvides til å omfatte Nord-Afrika (Algerie nevnes spesielt), Midtøsten og Russland. Mens «Russland bør bli fullt medlem», er det for Nord-Afrika og Midtøstens del først tale om å styrke regional krafthandel.

Det skal dannes markedsbaserte løsninger som kan tiltrekke seg private investeringer. De fattigste landene skal tilbys  finansiering gjennom en ny Clean Development Mechanism. Med markedsbaserte løsninger og privat kapital, innebærer denne hjelpen innpass for E.ON, RWE, Siemens, Vattenfall, Fortum, Statkraft m.fl.

Desertec
Men er det de fattige som skal hjelpes? I 2009 kunne Aftenposten melde at «Saharas brennende sol skal produsere strøm og redde Europa fra energikrise. Fra 2019 skal det komme ørkenstrøm, håper 20 store tyske selskaper». Med i prosjektet Desertec er blant andre E. On, RWE, Siemens og Deutsche Bank. De nødvendige investeringene er beregnet å ligge på 350 milliarder euro for solkraftverkene og 50 milliarder for ledningsnettet som skal føre strømmen til Europa. «Solkraftverkene må legges i land i Nord-Afrika som er politisk stabile, slik at Europa ikke på nytt blir skadet av usikker energiforsyning», skriver Aftenposten.

Elektrisitetsnett mellom Nord-Afrika og Europa er imidlertid allerede en realitet. I 2006 førte et strømbrudd i Köln i Nord-Tyskland til at millioner mistet strømmen, ikke bare i Belgia, Nederland, Frankrike, Spania, Østerrike og Kroatia, men også i Marokko! Flere land i Nord-Afrika ble muligens også rammet, ifølge Aftenposten.

Felles energipolitikk og -myndighet
Etter det omfattende strømbruddet i 2006 mente daværende statsminister i Italia, Romano Prodi, at EU trengte en felles europeisk energipolitikk og energimyndighet. Det er det vi aner konturene av nå:

Meldingen fra EU-kommisjonen går ut på at medlemmer av Traktaten om Energifellesskapet ikke skal kunne inngå avtaler med tredjepart uten at EU er informert. Her er nok informert et for mildt uttrykk: Det heter at Medlemslandene skal snakke med én stemme. For å styrke samordningen vil Kommisjonen etablere Strategic Group for Energy Cooperation med representanter fra medlemsland og EU-tjenester. (dvs. transnasjonale selskaper.) Charteret skal fokusere på handel, transitt og sikkerhet for investeringer.
Desertec-prosjektet støttes av Tyske Greenpeace.

Med forbehold om at avisreferater ikke nødvendigvis gir et korrekt bilde av de faktiske meninger, stusser vi, ikke bare over tyske Greenpeace’ støtte til solkraft i Nord-Afrika – for å forsyne Europa med mer strøm, men Framtiden i våre hender appellerer til profitthungeren i norsk næringsliv, samtidig som det utvises stor grad av naivitet.

Olje- og vannkraftnasjonen Norge klarer ikke å oppnå målsettingen om å spre ny, fornybar energi til utviklingsland. Det er dumt, mener Fremtiden i våre hender, fordi det er i ferd med å vokse fram et stort marked for fornybar energi, som kunne ha gitt betydelige inntjeningsmuligheter for norsk næringsliv. Dumt, fordi Norge i stedet bidrar til store, konfliktfylte vannkraft-utbygginger og fortsatt bruk av fossilt brensel. 2 milliarder mennesker mangler tilgang til energi. Hvis de begynner å bruke energi slik resten av verden gjør det, vil drivhuseffekten bli ustoppelig, sier leder Arild Hermestad i FIVH. Hvis vi hadde brukt 5 prosent av Oljefondet på fornybar energi, hadde det hatt like stor miljøeffekt som om vi kuttet alle norske utslipp. Vi ville fått avkastning på pengene og ville samtidig bedret den globale miljøsituasjonen.

Lar Arild Hermestads idealisme seg forene med inntjeningsmulighetene for norsk næringsliv, eller EUs strategi for mer energi til Europa?

Holder vi oss til Nord-Afrika, er det to store prosjekter på gang. Det nevnte Desertec skal i første omgang bygges i Tunisia og Marocco. Verdensbanken vedtok i fjor å lånefinansiere Ouarzazate Concentrated Solar Power Plant Project i Marocco med 297 mill. dollar. I tillegg bygges vindkraftverket Koudia Al Baida Farm (Marocco), som foreløpig blir det største vindkraftverket på det afrikanske kontinentet.

Unntatt offentlighet – kapitalistisk ny-tale?
En intern arbeidsgruppe i Utenriksdepartementet konkluderte i november 2001 med at bedre energiforsyning er et av de viktigste tiltakene mot fattigdom i u-land. Rapporten er imidlertid unntatt offentlighet (på grunn av forretningshemmeligheter?), men arbeidsgruppen vektla blant annet betydningen av at fornybar energi er i ferd med å bli økonomisk konkurransedyktig. Lar økonomisk konkurransedyktig business seg forene med tiltak mot fattigdom i u-land, eller er det snarere tale om gammelt kapitalistisk innhold i ny innpakning? Desertec-prosjektet er kanskje mer ærlig, da det ikke legger skjul på at hensikten er å tjene penger – og at det er først og fremst er EU-landene som skal ha strømmen?

Du støtter arbeidet vårt ved å melde deg inn i Vannbevegelsen!
Medlemskap i VANNBEVEGELSEN kan tegnes ved å betale inn medlemskontingenten til konto 1254.05.18244.
kr.   250 for vanlig medlemskap, gratis for
              familiemedlemmer
kr.    100 for studenter og andre med dårlig råd
kr. 1.500 for organisasjoner og bedrifter