Vannbevegelsen

Informasjon => Vannposten => Emne startet av: Trude på Torsdag 29. November 2012, kl. 11:56

Tittel: Vannposten nr. 121 Tvangstilkoblinger
Skrevet av: TrudeTorsdag 29. November 2012, kl. 11:56

Vi kjenner sannsynligvis ikke en brøkdel av de overgrep kommuner gjør mot innbyggerne sine i form av tvangstilkoblinger til kommunal vannledning. Men noen får vi høre om. Overgrepene begynte lenge før det fantes et lovgrunnlag, slik som i dag.

Samtidig har ikke kommunene plikt til å levere vann!


Torsken kommune
Få år tilbake hadde ikke Torsken kommune noe vannverk i kommunal regi. Innbyggerne hadde egne brønner eller små felles vannforsyninger. Noen hadde problemer med forurensing en gang iblant, som førte til kokepåbud. Noen hadde dårlig tilførsel i tørkeperioder. Medby skole og Sifjord sykehjem var blant dem som hadde problemer med vanntilførselen. Siden begge deler er kommunale, har kommunen et ansvar for å levere tilstrekkelig vann til en godkjent kvalitet. Kommunen har ellers ikke ansvar for å levere vann.

På grunn av skolen og sykehjemmet bygget først kommunen et midlertidig vannverk uten rensing. Deretter vedtok politikerne å bygge et vannverk som skulle forsyne samtlige innbyggere i kommunen. Medby skole ligger midt i en bygd, mens Sifjord sykehjem har fått kabel over fjorden.

Vannverket ligger slik til at det ble naturlig for de fleste i Medby å koble seg til. Men ledningen kunne ha stoppet ved skolen. De øvrige innbyggerne hadde allerede et andelsvannverk. Men politikerne ville ha alle med, koste hva det koste ville og uansett om det var ønsket eller ikke.  Ledningen skulle føres frem også til dem som ikke ville ha den. Det kostet et unødvendig antall millioner kroner. Fordelt på de 10 husstandene ble det 1-2 millioner pr. husstand.

Nå er det slik at Torsken kommune ikke får dårligere råd av å bygge vannverk eller legge unødvendige ledninger. Den økonomiske belastningen påføres innbyggerne i sin helhet. Også dem som ikke vil ha vannet. Vann er ingen vare og leveres til selvkost. Abonnentene betaler hver krone, hvert avdrag med renter. Tidligere betød selvkostregimet  at abonnentene var de rettmessige eierne av vannverket og ledningsnett. Men slik er det ikke lenger.

Vi har fått en lov som sier at vannverk skal eies av kommunen. Vi har også fått en tilføyelse i Plan- og bygningsloven som sier at eksisterende bebyggelse plikter å koble seg til offentlig ledning når det legges en slik i nærheten. Før gjaldt dette bare ny bebyggelse, hvis ledningen allerede lå der.

Den nye loven om kommunalt eie av vannverkene åpner for konkurranseutsetting. Det igjen åpner for kommersialisering. For ingen tror vel for alvor at de transnasjonale selskapene vil levere vann uten fortjeneste? Ved konkurranseutsetting er vannet pr. definisjon kommersialisert.

I 2005 foreslo et utvalg i KS at kommunene skulle få mulighet til å ta fortjeneste på vannforsyningen. I og med plikten til å være koblet til offentlig ledning, og kommunal rett til eie av vannverkene, er utgangspunktet det beste for offentlig kommersialisering av dikkevannet.

Store kommuner i EU (med flere millioner innbyggere) har rekommunalisert driften av vannverkene etter at gebyrene gikk rett til himmels da driften ble konkurranseutsatt. EU-kommisjonen forbereder imidlertid et krav om at vannverk og ledningsnett skal være adskilte selskaper (slik vi har det for strømforsyningen). Det vil gjøre det enklere å tvinge frem konkurranseutsetting.

Her i landet tyner allerede staten kommunene ved å pålegge dem nye oppgaver, uten å sørge for tilsvarende overføringer. Slik bereder man grunnen for kommunenes ønske om å ta fortjeneste på vannforsyningen.

Det aktuelle andelsvannverket i Torsken med 10 abonnenter har fått slippe fysisk tilkobling og tilknytningsavgift, fordi de allerede har et forholdsvis påkostet vannverk. Derimot må de betale årsavgift til det kommunale vannverket. Den har steget med 25% siden i fjor! Mens prisen på vannet har steget med over 45%. Det siste slipper de 10 husstandene å betale for, siden de allerede har sitt eget vannverk.

Andelsabonnentene vurderer å bruke kjøpsloven mot kommunen. Den sier at man ikke skal betale for en vare man ikke mottar. Men vann er ingen vare! Vår oppfordring lyder: Betal heller årsavgiften, fremfor å provosere frem en sak der vann betraktes som en vare. Senere generasjoner vil takke dere for det. Pass imidlertid godt på vannverket deres!       Det kan bli til uvurderlig nytte når de offentlige vannverkene blir kommunenes nye skattkiste.

Andre kommuner har vært tøffere. Gausdal har tvunget en motvillig abonnent til også å betale tilkoblingsavgift og kostbart rørleggerarbeid. Vedkommende anket til Fylkesmannen, som uttalte at man imidlertid ikke kan tvinge husstander til å bruke vannet fra kommunen.
Tilknytningsplikten er for øvrig gjennomført når vannledningen er koblet til røranlegget i huset. Dette er ikke til hinder for at klager kan fortsette å drikke vann fra egen brønn dersom hun ønsker det.
Man kan altså fritt montere stoppekran etter at kommunalt vann er koblet til huset, for så å bruke ønsket brønnvann.