Vannbevegelsen

Informasjon => Vannposten => Emne startet av: Trude på Torsdag 9. Desember 2010, kl. 16:34

Tittel: Vannposten nr. 83 EU og offentlige tjenester
Skrevet av: TrudeTorsdag 9. Desember 2010, kl. 16:34

”Jeg husker en TV-film under årene med M. Thatcher, om privatisering av vann i England. Det var bilder fra en landsby nær Leeds, hvor sosialkontoret kom med en tankbil med vann til torget en gang i uka til de som hadde fått avstengt vannet på grunn av manglende
betalingsevne. Bildene viste en eldre dame med gåstol og bøtte, som kom for å hente sin vannrasjon. Når en ser slike bilder, er meldingen klar. Slik vil vi ikke ha det i Norge. De flernasjonale vannselskapene har en annen mening. De skal tjene penger.”

Europa 2020 -
EUs tiårs plan for vekst og konkurranseutsetting
Av Olav Boye og Trude M. Thomassen


Et program
EU-kommisjonen har utarbeidet et program med tittelen ”Vekst for jobber – akselerering mot 2020”. Det skal blant annet fremme strategiske mål innen offentlig sektor. Det er en oppfølgning av den mislykkede Lisboa-strategien som ble vedtatt i 2000 og hadde som mål å gjøre EU til den mest konkurransedyktige handelsblokken på den globale arena innen 2010. I denne vekststrategien ble miljø, forbrukerrettigheter og faglige rettigheter de tapende.

EUs nye program åpner blant annet for ”valgfrihet” med hensyn til hvordan kommunene vil organisere tjenestetilbudet.

Kommunene vil få ”tillatelse” til å gi økonomisk støtte til private leverandører. Det vil si at Veolia, Suez, RagnSells o.l. kan få tildelt et sugerør i kommunekassen - eller direkte i vår lommebok, når det gjelder vann, avløp og renovasjon.*)


Kanskje kan vi ogsÃ¥ forvente en deling av vannforsyningen, med et selskap for ledningsnettet og et annet for vannverket, slik kommunalminister Erna Solberg utredet i 2003, med en rammefinansiering  av nettet (en fast fortjeneste) lik den vi har for strømmen. Norge gjennomførte energiloven i 1990 og fikk med det verdens mest markedsstyrte energiforsyning. For noen Ã¥r siden ble den norske energiloven en del av EØS-avtalen. Det betyr at den ikke kan endres uten godkjennelse av ESA og EU. EU anser jo Norges organisering av strømforsyningen som et forbilde.

*)Verdensbanken bevilget i september i Ã¥r 100 mill.   euro, ca. 800 mill. kr. til Veolia Voda for Ã¥ ekspandere i Øst-Europa. Veolia er sterkt inne i blant annet Tsjekkia og Russland.

En handlingspakke
For noen år siden hadde EU en utredning som sa at i prinsippet skal alle offentlige oppgaver konkurranseutsettes og om nødvendig privatiseres. Det store angrepet på offentlig sektor kom med EUs tjenestedirektiv og en rekke sektordirektiver på helse, strøm og vann. Det forentes at EU-kommisjonen snarlig vedtar en rekke tiltak for å sikre at offentlige tjenester blir kommersialisert.

I tillegg til programmet er det nemlig lansert en handlingspakke for å liberalisere markedet for (=kommersialisere) offentlige tjenester. Flere forslag er ment å gjøre definisjoner knyttet til ’tjenester av allmenn interesse’ klarere, det vil si tjenester som EU mener kan holdes utenfor konkurranse og hvor man ikke beregner profitt.

Imidlertid ”er det i dag en glidende overgang mellom ’tjenester av allmenn interesse’ og ’tjenester av allmenn økonomisk interesse’ det vil si tjenester med profitt.  EU fører en bevist politikk hvor disse er gradvis i ferd med Ã¥ flyte over i hverandre.” Det er EUs konkurranseregler som skal gjelde pÃ¥ alle omrÃ¥der, det viser ikke minst den politiserende EU-domstolen i sine beslutninger.
(Leone, V., Foredrag på EU’s årlige konferanse om juridiske forhold innen vannforsyningen, september 2010)



Et kvalitetsrammeverk
EU-Kommisjonen vil foreslÃ¥ et kvalitetsrammeverk for ’tjenester av allmenn interesse’  i 2012. Som vi har skrevet om tidligere, anser de flernasjonale selskapene krav til kvalitet, som et godt virkemiddel for dem til Ã¥ komme seg inn i offentlig sektor. Jo mer kravene er rettet inn mot deres teknologi og kompetanse, desto bedre. Det ble gjort en spørreundersøkelse i 2004, der dette kom klart frem.

De flernasjonale selskapene har ubegrensede midler til bruk for lobbyorganisasjonene i Brussel. Erfaringene med denne utenomparlamentariske og udemokratiske pengemakten mot beslutningstakerne i EU, viser hvordan disse kreftene får gjennomført sine tiltak for egen profitt. Det er en situasjon som er klart i strid med folkestyret og hva som er til det beste for befolkningen.

”Kvalitets”rammeverket vil inneholde et sett med frivillige standarder for offentlige tjenester. Det gjenstår å se hvor frivillige disse standardene blir. Folkehelseinstituttet vil nok vite å benytte seg av tilgangen det har på opplysninger gitt Vannverksregisteret. Instituttet sørget i sin tid for å få overført Vannverksregisteret fra NIVA ved å friste den ansvarlige for registreringen til ansettelse ved Folkehelseinstituttet – og ta registeret med seg!

Vannsparing
Det er også forventet et direktiv om vanneffektivisering i begynnelsen av 2012. Det vil gi bindende regler for vannsparing. (Som vi kjenner fra strømforsyningen; jo mer vi sparer på strømmen, desto mer kan vi eksportere.)

KS hjelper EU-kommisjonen
EU-kommisjonens president har etterspurt eksempler på nasjonale tiltak som støtter opp under målene til ”Europa 2020”. Kommunenes Sentralforbund (KS) har derfor hentet inn eksempler fra norsk kommuner, som skal leveres EU-kommisjonen.

Hvem tør heretter påstå at ikke Norge er med å forme EUs regelverk? Det betyr ikke at det arbeides i vår interesse!