Vannbevegelsen

Informasjon => Nyheter om energisaken i Norge => Emne startet av: Martin på Lørdag 5. April 2008, kl. 00:29

Tittel: Brev til miljøvernministeren og Naturvernforbundet om Hattebergvassdraget
Skrevet av: MartinLørdag 5. April 2008, kl. 00:29
(25. 8. 2005) av Trude Malthe Thomassen
 
Hattebergvassdraget
Som Naturvernforbundet viser gjennom saker lagt ut på hjemmesiden, er utbyggingen av
Hattebergvassdraget en gammel sak (1996, 2003).
Naturvernforbundet har også vist bekymring for den voldomme interessen for utbygging
av små kraftverk.
 
Begge saker har en tilknytning til Vanndirektivet og Kyotoavtalen. De impliserer også
en kommersialiseringspolitikk for norsk drikkevannsforsyning.
 
Vanndirektivet fremstilles som et miljødirektiv. Baksiden av medaljen er at EU har
plukket ut Norge til å levere ren kraft til Europa, slik at EU-landene lettere kan
oppfylle sine forpliktelser innen Kyoto-protokollen.
 
Vanndirektivet krever ikke at vassdrag som er sterkt modifiserte (Heavily Modified
Water Bodies) skal tilbakeføres til opprinnelig naturlig tilstand. OED/NVE fører
derfor en politikk med utbygging/modifisering av flest mulige vassdrag, før Norge skal
rapportere til EU-kommisjonen hvilke vassdrag som er sterkt modifisert. Det skulle
opprinnelig skje i høst.
 
Vanndirektivet påpeker nødvendigheten av en enhetlig vannforvaltning innen et
nedbørsfelt. Dette blir tolket av OED/NVE slik at energiselskap skal ha ansvaret, dvs.
rettigheten til regulering av vassdrag. Dette fører til at det blir energiselskap som
sitter med konsesjon for uttak av drikkevann. Dette gjelder nå også for
Hattebergvassdraget, ser det ut til.
 
Energiselskap kan selges til hvem som helst. Og hjemfallet står for fall. Når
energiselskap har retten til drikkevannsuttak - og slik konsesjon gis på ubegrenset
tid(!) - kan retten til drikkevannsuttak selges. At så er tilfellet har OED og NVE
skriftlig bekreftet overfor Vannbevegelsen.
 
Utbyggingen av Hattebergvassdraget dreie seg altså ikke "bare" om utbygging i et
vernet område, men har vidtrekkende implikasjoner for drikkevannsforsyningen. Det
foregår således en snik-kommersialisering av drikkevannet i ly av Vanndirektivet.
 
Et tverrpolitisk utvalg i Kommunenes Sentralforbund går inn for at det skal være mulig
å ta fortjeneste på vannforsyningen. Utvalget går også inn for at vannforsyningen skal
underlegges det samme finansieringsregimet som vi har for strøm, et forslag som i sin
tid ble lansert av Morten Andreas Meyer (da han var statssekretær) og Erna Solberg
(som kommunal- og regionalminister).
 
Spørsmålet er om dette er en politikk den nye regjeringen vil videreføre. Hvis så er
tilfellet, kan dette ligge til grunn for Miljøvernministerens avgjørelse om ikke å ha
grepet inn i tide mot utbyggingen av Hattebergvassdraget.
 
Det neste spørsmålet blir da hva som er nytt i den nye regjeringens politikk.